antropologi.info, 6.7.04

- Næringslivet er oppskrytt!

En paneldebatt under årskonferansen i Norsk Antropologisk Forening


Mange antropologer utenfor akademia lider under "faglig ensomhet". De fleste er overbevist om at det er bruk for antropologisk kunnskap i offentlig og privat sektor. Men antropologer må markedsføre seg bedre og ikke være redd for å starte en egen bedrift.


Antropologer er overalt. En finner dem i stort antall i den offentlige forvaltningen, som sosialkonsulent i kommunen eller som rådgiver i UDI. De har overbevist de mektige i privat sektor at antropologisk metode er nyttig i markedsføring og produktutvikling og hjelper McDonalds å få fotfeste i Brasil. Til og med Hæren har de invadert: Hvordan andre folkeslag oppfører seg er nyttig kunnskap for soldatene.


Kolonisert? Opposisjonell minoritet?

Men er det en forskjell om UDI-rådgiveren er en jurist eller en antropolog? Kan en bruke den faglige bakgrunnen sin? Er ikke faren stor at vi deltar på de andres premisser, at vi blir “kolonisert”, som Thomas Hylland Eriksen spurte innledningsvis?

Meningene er delte. Det var sikkert mange som delte Eriksens bekymringer, som ser seg som “opposisjonell minoritet” (Hylland Eriksen). Det ligger i faget og dets metode å være (makt)kritisk. Antropologer ser verden nedenfra. Vår kunnskap stiller ofte spørsmålstegn ved det bestående - og det blir ikke alltid verdsatt - noe som også Kirsti Christie Lidsheim, nå personaldirektør i Amersham Health, måtte erfare. Hun gjennomførte engang et feltarbeid i bedriften for å evaluere noen tiltak. Den forsvant fort i en hylle og ligger der fortsatt.

Hun mener at antropologer har mye å bidra og framhevet spesielt antropologenes evne å tenke helhetlig. Og denne holismen er et viktig arbeid i jobben som personaldirektør. Holisme er viktig for å kunne tjene penger. Like overbevist om antropologiens verdi er likestillingsdirektøren Long Litt Woon. Hun skiller faktisk ikke lenger mellom det å være antropolog og det å være byråkrat. Etter mange år har hun klart å forene begge identitetene.

En utpreget prakmatiker er Tone Danielsen. Hun jobber i Forsvaret, er den eneste kvinnen i avdelingen og eneste antropolog. Hun motsa en konferansedeltaker som mente at en skader faget og seg selv når en jobber for Hæren og viste til antropologiens mørke forhistorie i kolonitida. Hun sa: - Hvis jeg klarer å få soldatene lære respekt for de andre, er jeg en god antropolog og har gjort en god jobb.


- Start din egen bedrift!

Hva skal en gjøre hvis en vil unngå de mange dilemmaene og kompromisser? Start ditt eget firma, rådet oss Elisabeth Fosseli Olsen. Sammen med ei venninne startet hun firmaet Kulturell Dialog AS. Forretningsideen var å hjelpe bedrifter å oppnå resultater gjennom en strukturert tilnærming til kulturelt mangfold. I begynnelsen måtte hun faktisk starte et firma til, et reisebyrå, for å få endene til å møtes. En ekte grunder! - Jeg vil bruke antropologien, jeg har jo investert 10 år i det, sa hun og oppfordret oss: - Start et eget firma. Næringslivet er oppskrytt. La ikke andre bestemme over deg selv.


“Faglig ensomhet”

Noe som var felles for de fleste var det som noen kalte "faglig ensomhet": Ofte er en den eneste antropologen blant kollegene. Mange savner faglig påfyll og inspirasjon. De første initiativene fra NAF som rettet seg spesielt til antropologer utenfor akademia ble derfor hilst velkommen. Flere ønsket seg også en mer tidsmessig profil for Norsk Antropologisk Tidskrift. På grunn av de formelle kriteriene er antropologene utenfor universitetets vegger liksom utestengt fra å publisere.

Norsk Antropologisk Forening skal også i framtida satse på å integrere antropologene utenfor akademia, forsikret Halvard Vike, leder i NAF. Ikke noe land i verden har så mange antropologer som Norge i forhold til folketallet, sa han. Og de fleste jobber utenfor universitetets vegger.


LES MER

Vår spesial om antropologer utenfor akademia