Media skaper enkle bilder av «de andre»

Av: Turid Larsen, Dagsavisen 23.04.2004

Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen har våget seg ut i upløyd mark med sin bok «Å se verden fra et annet sted». Gjennom flere essays forsøker de å utforske norske mediers forhold til «oss» og» de andre».

Som journalister og forskere har de begge i lange perioder oppholdt seg i Afrika og Asia. Opphold som har gitt muligheter til å se «de andre», ikke-vestlige i en mer realistisk, hverdagslig tilværelse enn den som presenteres gjennom media. Der fokus svært ofte er nøden og elendigheten, tragedien og katastrofen. Fordi nyhetene krever tydelighet og derfor forenkling.

Spørrende

Eide og Simonsen er begge engasjert i forskningsprosjektet «Norge fra halvkoloni til humanitær stormakt: Hundre år med «de andre» i norsk presse».

Boka «Å se verden fra et annet sted. Medier, norskhet og fremmedhet» er derfor å betrakte som «avkastning» fra dette store prosjektet som, ifølge Elisabeth Eide, helt sikkert vil føre til flere bøker i framtiden.

– Vi har ikke ønsket å gå ut med bombastiske meninger eller kritiske synspunkter på medias håndtering av disse vanskelige sakene, men snarere ønsket å stille oss spørrende til forestillingene om «de andre» som presenteres i dagens norske media. Derfor har vi valgt essayformen, som tillater en friere behandling av spørsmålene.

Sjelden

– Sjelden brytes grensene mellom «dem» og «oss» i avisartikler og reportasjer. Bare unntaksvis oppleves et inkluderende «vi», mener de to forskerne.

Det er riktignok ikke lenger mulig å omtale svarte mennesker som «aper» eller «innfødte» i norske aviser, slik det kunne gjøres uproblematisk i 1936, men fortsatt settes det grenser mellom «de andre» og «vi».

Eide og Simonsen innrømmer imidlertid at kritikk og opposisjon mot de vante og tradisjonelle forestillingene og oppfatningene, også kommer fram i media.

I boka har de brukt kjente eksempler for å belyse sine synspunkter. De har hentet inn skjønnlitteraturen, Joseph Conrads «Mørkets hjerte» og kjente skribenter som Frantz Fanon og svenske Jan Guillou. Drapet på Fadime i Sverige er et av eksemplene. Anne Hege Simonsen går gjennom saken slik den ble framstilt både i svenske og norske medier, og gir samtidig innsikt i Fadimes bakgrunn og familiehistorie.

Elisabeth Eide, som har skrevet åtte av bokas elleve essays, har skrevet et lengre essay med tittelen «Bur av tøy?». Der forteller hun om personlige møter med tilslørte og ikke-tilslørte kvinner i Afghanistan og Pakistan, hvor hun har oppholdt seg over lengre perioder. Her kommer Eide med mange innspill, og skriver om sløret som det mangetydige og ladede politiske symbolet det også er blitt.

Historisk blikk

– Vi har vært opptatt av å ha et historisk blikk i denne boka, understreker Eide.

– Mediene kan ses som samfunnets viktigste grensevakter for våre forestillinger om hvem «vi» er og hvem «de andre» er. Nettopp derfor er det så viktig at også media blir gjenstand for kritisk undersøkelse. Typisk er det ofte at verden der ute «dekkes» gjennom notiser. Dette var spesielt tydelig i første halvdel av forrige århundre, og kunne forklares ut fra mangel på ressurser, men også som et utslag av lav prioritering.

– Typisk for dagens mediebilde er den dramaturgiske tilspissingen og polariseringen. Det hverdagslige og udramatiske må vike plassen for det voldelige og dramatiske. Også dette bidrar naturligvis til at våre forestillinger om «de andre» blir enkle og stereotype.

Plattform

Anne Hege Simonsen understreker at boka må ses som en plattform eller et utgangspunkt for en dialog.

– Under det bildet som kommer fram i media ligger holdninger og dypstrukturer som ofte kan være vanskelige å få øye på, eller å forstå. Med denne boka håper vi å gjøre disse strukturene synligere. Vi retter søkelyset mot den skarpe polariseringen og konfliktorienteringen i media, og stiller spørsmål ved om den bidrar til å utdype skillene mellom «oss» og «de andre».

Opprinnelig URL: http://www.dagsavisen.no/kultur/article1091393.ece