- Historien kan gi forståelse
Thomas Hylland Eriksen setter sine ben på Stiklestad for aller første gang. - Det er alltid en fare for at historien kan misbrukes, men den kan også skape selvinnsikt og tilhørighet, sier han.
Verdalingen, 27. juli 2004
Sosialantropolog og samfunnsdebattant Thomas Hylland Eriksen er på Stiklestad for første gang, som årets olsokprofil.
Hylland Eriksen skal holde flere foredrag som handler om vår tilhørighet, og hva som former vår identitet. Titler som "Typisk norsk!", "Vikingene og vi" og "Historie- en erstatning for religion?" viser at Hylland Eriksen tar for seg identitet i et bredt perspektiv. Han har også med seg kona og deres to barn på fem og sju år. Familien skal få med seg middelaldermarked, vikingbarneteater, Spelet og alt det andre som skjer på Stiklestad under Olsokdagene.
Vikingene- eksportartikkel nr. 1
- Vikingene var borte fra vår nasjonale bevissthet i mange år, fordi de var hedninger. Interessen for historien våknet igjen i siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Så, etter Fridtjof Nansens polferd, ble han presentert omtrent som den moderne norske vikingkongen. Vår mest kjente eksportartikkel er vikinger og Ole Gunnar Solskjær, sier Thomas Hylland Eriksen.
- Vikingene passer dårlig med andre sider av norsk mentalitet. I dag skal jo vi nordmenn være verdensmestere i fredsmegling, smiler Hylland Eriksen.
- Hvor like er vi egentlig vikingene?
- På helt grunnleggende måter var de nok lik oss, men de hadde et helt annet menneskesyn enn vi har i dag. Det fantes ikke menneskerettigheter, og det var fullt ut godtatt å kjøpe seg venner ved hjelp av gaver, noe som ikke er gangbart i dag, sier han. Men vikingtidas symboler ble misbrukt av nazistene på 30-tallet og under andre verdenskrig. Tidlig i sommer ble stedet Stiklestad misbrukt igjen, da nynazistorganisasjonen Vigrid arrangerte en hemmelig dåp der.
- Dette er et typisk forsøk på å gjøre sterke symboler til sine. Alt kan misbrukes. Men hvis nazistene hadde tatt historiestudiene sine alvorlig, ville de oppdaget at Olav den hellige lærte mye av andre kulturer, og innførte ideer fra andre land, sier han.
- Vi kan ikke sette lokk på historien, og si at vi ikke vil bruke den mer hvis den blir misbrukt. Vi må derimot finne andre måter å bruke den på, mener årets olsokprofil.
Typisk norsk å være uenig?
- Det viktige med slaget på Stiklestad var at Norge ble trukket inn i en større sammenheng. Det markerte også slutten på høvdingmakten i Norge, sier Hylland Eriksen.
Mandag kveld holder han foredraget "Typisk norsk?" Det er også tittelen på en av bøkene hans, men hva er det som er typisk norsk?
- Mye av det vi tror er eldgammelt, typisk og norsk, er slett ingen av delene, sier han.
- Vi i Norge er vokst opp med at vi lever i et homogent samfunn, men det er store forskjeller. Dette er noe innvandrerne har gjort oss oppmerksomme på. Det som er typisk norsk, er ofte det vi er uenige om. Det er store forskjeller på hva vi mener er sunne verdier og det gode liv. Tenk bare på røykeloven, eller målsaken.
Hylland Eriksen har ingen tro på å sette opp en liste over norske særegenheter, og advarer mot å generalisere.
- Men det er jo noe med nordmenn likevel, og utlendinger fra mange forskjellige kulturer sier mange av de samme tingene om oss. Vi har en reservert stil, og har en idé om at ro og fred er viktig, særlig privatlivets fred. Nøysomheten står også sterkt, derfor er matpakken en tradisjon, sier Hylland Eriksen.
Trenger trygghet
- Har det noe for seg å feire olsoktradisjonen på måten det gjøres på Stiklestad?
- Ja, definitivt. Det er en styrking av vår regionale identitet og vår forankring, noe som kan gi en dypere selvinnsikt. Det er iallfall et viktig alternativ til kommersialismen, som gjør alt likt. Det er sørgelig å se hvordan bysentra over hele verden blir likere og likere, med de samme typene butikker overalt. Den lokale kjøpmannen eksisterer ikke lenger, sier han. For trygghet og tilhørighet er et grunnleggende behov.
- Trygghet og tilhørighet har blitt knappe ressurser i vårt samfunn. Før kunne man ta dette for gitt, da var det derimot for lite frihet. Det er en vanskelig jobb å skape trygghet og tilhørighet. Og det er viktig å ta vare på de tingene vi har.
