Retro som status
Hva betyr det å være eier av en brukt retroklassiker, og hvem styrer trenden?
Charlotte Bik Bandlien har nylig skrevet hovedfagsoppgave i sosialantropologi om emnet.
– Jeg har vært opptatt av hvilken symbolverdi brukte møbler fra funkisperioden har. Det er to faktorer som gjør at vi tillegger gjenstander verdi: Høy pris og knapphet på varene. Når det gjelder brukte designmøbler, er de nyproduserte ofte dyrere. Men ta for eksempel en brukt «Egget»-stol av Arne Jacobsen. Den har større sosial symbolverdi fordi den er autentisk, har en historie og ikke er lett tilgjengelig for alle.
Charlotte Bik Bandlien reflekterer over hvorfor det blir galt når en stol dukker opp overalt – som Le Corbusiers liggestol. Den har ikke lenger noen symbolverdi fordi den har vært solgt av temmelig ordinære butikker til for mange.
– I London finner du små, unnselige retrobutikker bak anonyme skilt. Eierne lager fysiske begrensninger for å unngå at det blir for lett å få tak i varene deres. Kjøperne som oppfattes som kule får god pris, andre ikke. Og kun magasiner som Wallpaper får låne møblene deres til fotografering, forteller Bandlien.
Sosialantropologen smiler litt av paradokset:
– De som er kjøpere av brukte retrotrofeer, vil vanligvis ikke karakterisere seg som verken overflatiske, snobbete eller med behov for å «vise hvem de er» ved hjelp av ting. Likevel mister de antakelig noe av gleden over et møbel hvis for mange rundt dem har det samme.
Dagsavisen 07.11.2004
