Kulturell bro over tynn is

RØYRVIK: Med to millioner kroner i kulturstøtte skal de lage godt, lokalt teater. Men det står viktigere ting på spill.

Av: Guri Hjulstad, Trønder Avisa 3.1.2005

Lørdag den 28. mai byr Røyrvik inn til premiere på det nyskrevne historiske spelet "Der stjernan bor". Men dette handler ikke bare om teater. Den store kunsten har vært å bygge bro mellom samer og bygdefolk.

– Vi har hele tiden to ulike mål og to typer prosesser. Mål nummer en er å bygge bro mellom to kulturer. Mål nummer to er å få til en helaftens forestilling, sier en av de prosjektansvarlige, Janne Britt Rustad.

Etter mange års jobbing med de historiske røttene vil forestillingen stå støtt som et fjell og ha en enestående lokal forankring. Den vil også være sterkt knyttet til den samiske kulturen, symbolisert ved at arena for premieren trolig blir en lavvo ved Børgefjellsenteret.

Prosess, prosess

Dette blir historien om et helt spesielt teaterstykke. Ikke på grunn av innholdet men på grunn av prosessen. For den har vært lang og den har involvert mange, samer og andre bygdefolk, og ikke minst historielaget og det sørsamiske teaterlaget.

Ambisjonen er å skape en arena for forståelse mellom to folkegrupper som til tider har vært i konflikt med hverandre, samene og de fastboende. Arenaen er teaterstykket, som nettopp handler om denne konflikten, retten til land og vann.

– Du beveger deg ut på et område som ikke er prøvd før. Isen er tynn, men det har vært stor vilje fra begge parter, sier Janne Britt Rustad.

Norsk kulturråd og Samtinget har bevilget penger. Til sammen har prosjektet fått nærmere to millioner kroner.

Fruktbar

Ildsjeler begynte først å samle historisk materiale fra Røyrvik. Så ble folk i fjellbygda intervjuet, både samer og ikke-samer. På dette grunnlaget ga den profesjonelle manusforfatteren Arne Anderson seg i kast med å skrive et historisk spel, med stadige innspill fra samer og folk i bygda, både før og underveis.

– Det har vært en prosess der mange har lest manus og gitt tilbakemeldinger, sier Rustad.

Manusforfatteren har sittet sammen med dem og vært opptatt av å få tilbakemeldinger. Prosessen med å utvikle manuset har vært lang og den har vært fruktbar. Rustad tror den har fungert som en brobygger, at den har skapt mer innsyn og forståelse.

Joik

Av dette ble skapt karakterene Brita, Zarina og den sterke mannen, symbolet på den ikke-samiske kulturen. Han som forsynte seg og erklærte at her vil jeg bo!

Prolog og en bit av spelet er vist før, men nå skal arbeidet toppes med en hel forestilling i mai, sydd sammen under ledelse av instruktør Liv Hege Nylund fra Nord-Trøndelag Teater.

Komponist Frode Fjellheim komponerer musikken og en stab av skuespillere og andre deltakere står klar til å starte øvingene nå i januar. Med i staben er både samer og fastboende, samiske barn og ikke-samiske barn og et stort kor som blant annet må forbedere seg på å joike.

Rollene er ennå ikke besatt. Under prologen i 2003 spilte Skjoldvår Joma Jønsson den blinde, gamle samekona Brita.

– Hun er en veldig fin person. Hun blir nok brukt igjen, antyder Janne Britt Rustad.

Hun ser gjerne at folk som ønsker å bidra melder seg, og har de også en skuespiller i magen er det bra.

– Vi snakker ikke om profesjonelle. Men vi skal lage godt teater, slår Rustad fast.

http://www.t-a.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050104/KULTUR/101040022