Advarer mot europeisk trygdefest i Norge
500 millioner europeere står klare til å invadere det norske velferdssystemet. Nå ber Brochmann-utvalget politikerne våkne.
HÅVARD THERKELSEN, Dagsavisen 26. mai 2011
– Opp mot 500 millioner mennesker har nå muligheten til å oppnå rett til norske velferdsgoder. En dags arbeid i Norge er nok. Det må norske politikere ta inn over seg, sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret.
Han har sittet i det regjeringsnedsatte Brochmann-utvalget som har undersøkt hvordan den norske velferdsmodellen påvirkes av inn- og utvandring.
Kortversjonen er at norske velferdsordninger er under press. Rask opptjening av velferdsgoder og eksportmuligheter for arbeidsinnvandrere fra EØS-land øker presset på enkelte ordninger.
Røed påpeker at Norges velferdsordninger må redesignes og gjøres robust nok til å takle at folk kan flytte fritt i Europa. Svaret er ifølge utvalget ikke å stenge grensene, men å vri systemet fra kontantoverføringer til tjenester og deltakelse. For eksempel gradert sykmelding framfor full sykmelding eller bruk av lønnstilskudd for å hjelpe folk tilbake i arbeidslivet framfor uføretrygd.
Foreslår minstelønn
Fordi norske stønader er fastsatt i forhold til norske priser og lønninger, gir det svært god kjøpekraft i andre land: En norsk kontantstøtte tilsvarer en halv årslønn i Polen. En norsk minstepensjon tilsvarer nesten to årslønner i Polen. Dermed vil arbeidsinnvandrere kunne strekke seg langt for beskyttelse av det norske sikkerhetsnettet. Selv om de reduserer lønnen kraftig, vil de fortsatt tjene mer enn i hjemlandet.
– Det betyr at de har insentiver for å godta svært lav lønn i Norge. Selv om de ikke får noe lønn i det hele tatt, vil det være økonomisk gunstig, fordi de sikres kontantstøtte og overføringer til barna i hjemlandet. Det kan gi opphav til sosial dumping, advarer Røed.
– Det er bekymringsfullt, supplerer leder av utvalget, professor Grete Brochmann.
Utvalget ber partene i arbeidslivet forberede seg på mer sosial dumping. Allmenngjøring av tariffavtaler, det vil si fast minstelønn til alle i en bransje, skisseres som et utvidet tiltak. Skulle ikke det virke, ber utvalget partene i arbeidslivet vurdere nasjonal eller bransjemessig minstelønn.
Lokkes av trygd
Øst-europeiske arbeidsinnvandrere jobber hardt når de kommer til landet. Men dersom konjunkturene svinger eller folk blir syke er det velferdsstaten som må ta regningen.
– Vi har et så godt trygdesystem at det kan tiltrekke mange som regner med å få bruk for slike ordninger, påpeker Røed.
Eksporten av norske stønader har økt forholdsvis sterkt de senere årene, fra 2,2 milliarder i 1998 til 4,3 milliarder kroner i 2008, ifølge Nav. Det meste av trygden som sendes ut av landet går til nordmenn bosatt i utlandet. Men 34 prosent av trygdeytelsene går til personer som har oppholdt seg i Norge på kortere arbeidsforhold.
Utbetalingene til mottakere i EU-land i Sentral- og Øst-Europa ble mer enn doblet mellom 2004 og 2008, en langt større økning enn for andre regioner. Årsaken til dette er tilstrømningen av arbeidstakere fra disse landene etter 2004, som har ført til at andelen med rettigheter i det norske systemet har økt betraktelig. Den største økningen i utbetalinger til denne regionen var økningen i eksport av sykepenger.
