Internett - samenes og antropologens beste venn

Vanligvis kaller en feltforskning på internett "cyberanthropology". Men i det siste er oppholdet på nettet blitt en integrert del av flere forskningsprosjekter som ikke handler om internett. For "livet på internett er ikke noe som erstatter vanlig samhandling, men blir en del av den", som sosialantropolog Astri Dankertsen i masteroppgaven sin om samer i Oslo skriver(dette er fjerde og siste del om oppgaven).

Internett er altså blitt ett av mange områder der en kan studere sosialt liv. Dankertsens informanter er stort sett ivrige internettbrukere: De deltar i flere nettsamfunn og diskusjonsgrupper. Internett viste seg nyttig for forskeren også rent praktisk sett. Når en studerer moderne samfunn er det er ikke alltid så lett å følge informantene gjennom hverdagen:

Internett gav meg også mulighet til å følge mine informanter når de var på jobb eller var bortreist. Jeg kunne lese hva de skrev til hverandre i løpet av dagen, og se hvem som hadde kontakt, og hvem som ikke hadde kontakt med hverandre. Slik fikk jeg også litt oversikt over deres nettverk. De hadde også vennelister der de hadde skrevet noen ord om dem de kjente, som alle kunne lese.

Hadde de opplevd noe spesielt en dag, hente det gjerne at de skrev en mail til meg og fortalte om hva de hadde opplevd. Jeg snakket også en del med dem på msn. Mens jeg satt hjemme og skrev feltnotater, kunne jeg derfor samtidig chatte med mine informanter over internett, få tilsendt filer og linker til internettsider om temaer som de mente kunne være interessant for meg, samt få informasjon om arrangementer og annet som de mente jeg kunne dra på. Flere hadde også blogg på internett, og fortalte om reiser eller annet de drev med.

Hun fulgte med mange interessante debatter om identitet. Et eksempel på innlegg i et populært debattforumet (som hun kalte "Samer på snei"):

A: Jeg er blitt same! Min oldefar var same, og nå har jeg også meldt meg inn i samemanntallet. Kan jeg nå si at jeg er same, når jeg har vært norsk hele livet? Kan man egentlig bli same, og hvilke kriterier er det for det?
B: Jeg er også blitt same!
C: Kanskje du er halvsame, sånn som jeg er?
D: Går ikke an å være halvt ditt og datt. Enten er man noe, eller så er man det ikke.
E: Du er det som du føler deg som.
F: Jeg er også halvsame, men jeg er da et helt menneske. Så derfor er jeg same. Ferdig med det.
G: Jeg har også nettopp funnet ut at jeg er same, men jeg mener at enten så er man same, eller så er man ikke det. Jeg har vært same hele livet uten å vite om det, men nå vet jeg det. Derfor er jeg same, og nå har jeg sydd min første kofte!

Påfallende: Flere hadde bilder av seg selv i kofte. En del skrev til hverandre på samisk eller hadde noen samiske setninger på profilene sine. Og et par sjamaner i Osloområdet hadde egne hjemmesider. En av dem tilbød også fjernhealing over internett mot betaling.

Antropologen skriver:

Internett er altså en måte for disse å utforske, uttrykke og skape en samisk identitet, eller en måte bli kjent med andre samer. (...) Flere av mine informanter forteller meg også at de har kommet inn i det samiske miljøet i Oslo gjennom På snei! (...)Internett kan altså brukes for å uttrykke samisk kultur og språk, og kan forstås som en form for internettnasjonalisme.

Som mange andre forskere tilbakeviser hun forestillinger om internett som noe upersonlig, anonymt og løsrevet fra tid og sted. For informantene var internett derimot noe høyst personlig. Det var en måte å holde kontakt med venner og bekjente, samt bli kjent med nye mennesker. For mange er internett nå en viktig del av det å være same i Oslo. I dag er det samiske Oslo og hjembygda "bare et tastetrykk unna", skriver hun.

Men samtidig klarer ikke alle å følge med på teknologikappløpet:

I løpet av feltarbeidet opplevde jeg også at mange av de eldre i Oslo samiid searvi klaget over at de ikke fikk noe informasjon. Dette skyldtes at det meste av informasjonen skjedde gjennom mail og www.samer.no. Internett var med andre ord nesten en absolutt nødvendighet for å kunne delta i aktivitetene som ble arrangert av Oslo samiid searvi.

Dette er et godt eksempel på hvordan teknologi som innovasjon på et vis snur gamle hierarkier på hodet, der det er de yngre som har tilgang på kunnskap og informasjon, mens de eldre lett faller utenfor fordi de ikke behersker teknologien.

TIDLIGERE OMTALE AV OPPGAVEN:

Del III: Ikke kunnskap om "de andre", men for "de andre"

Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave del II)

Masteroppgave: Å være same i Oslo (del 1)

SE OGSÅ:

Denise Carter: The Birth of a Cyberethnographer

Denise Carter: Laughing in Cyberspace…or should I say LOL?

Når unge muslimer chatter med imamen - masteroppgave om Internettets betydning for minoritetsungdom.

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

Thomas Hylland Eriksen: "Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande"

- Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival

The Internet. An Ethnographic Approach (Om bruken av nettet for eksil-trinidadere)

samer.no

Infonuorra.no

Astri Dankertsen vil innlede fra sin mastergradsavhandling tirsdag 3.oktober kl 18 på Samisk hus i Oslo