Hvor nyttig er begrepene "vestlig" og "ikke-vestlig"?

En fordel med å skrive avisinnlegg er at institusjoner som Statistisk sentralbyrå er mer motivert til å svare. I teksten Hvor vestlig er demokratiet (publisert i avisa Utrop) kritiserte jeg bruken av begrepene vestlig og ikke-vestlig i innvandrings- og verdidebatten samt den utbredte forestillingen om demokrati som noe typisk vestlig:

Selv om demokrati ble praktisert i Afrika, Asia, Latinamerika og Midtøsten lenge før grekerne hadde funnet opp begrepet hører vi ofte at demokrati skal være noe typisk vestlig. Kanskje på tide til å omskrive lærebøker og encyclopedier? Bør vi kaste begrepene vestlig og ikke-vestlig på historiens skraphaug i samme slengen?

(...)

Både journalister, politikere og forskere bruker begrepene “innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn” uten å rødme og uten å forklare hvem de mener med disse merkelappene. Ifølge den mye brukte definisjonen av Statistisk sentralbyrå, består “Vesten” av Nordamerika og visse deler av Europa (Hellas er med i denne illustre klubben men av en eller annen grunn ikke Ungarn eller Polen). Skillene mellom Vesten og den ikke-vestlige verden (eller “Østen”) har sine røtter i kolonitida. Begrepet egnet seg godt for å etablere et skille mellom den antatt demokratiske og rasjonelle delen av verden og den antatt “underutviklete” og “hjelpetrengende” resten (se også dagens Irak og Afghanistan).

>> les hele teksten

Nå har Even Høydahl, Seksjon for befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå svart. Han skriver at begrepet vestlig er nyttig til statistisk bruk:

Når det skal lages statistikk over personer etter landbakgrunn, må landene grupperes sammen på en eller annen måte. Verdensdel er en gruppering som ofte er brukt. I mange sammenhenger er det imidlertid behov for en enklere inndeling enn en femdeling etter verdensdeler, samtidig som forskjellene internt i Europa har vært betydelige, med jernteppet som en skillelinje.

Dette er bakgrunnen for at begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig” ble innført i norsk offisiell statistikk fra 1995.

Noe forenklet kan vi si at med vestlig og ikke-vestlig ble verden delt i to etter hvilke levekår og migrasjonsmønstre innvandrere i Norge (og deres etterkommere) hadde i forhold til landbakgrunn. Poenget var altså å lage en inndeling som fungerte i norsk statistikk over personer bosatt i Norge.

(...)

Til tross for at en slik todeling er en grov forenkling, som skjuler mange forskjeller innen de to gruppene, har grupperingen fungert relativt godt til SSB sitt bruk. Vi har blant annet kunnet vise systematiske forskjeller i integrering/marginalisering etter landbakgrunn på en mer oversiktlig måte enn om vi skulle behandlet land for land.

>> les hele svaret i Utrop

SE OGSÅ:

Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

- Fokus på innvandrere som gruppe tilslører ekskluderingsmekanismer

Thomas Hylland Eriksen: Modernitet er ikke vestlig

David Graeber: There never was a West! Democracy as Interstitial Cosmopolitanism