Hvordan få forskerne ut av elfenbenstårnet?
Fem av seks forskere skyr offentligheten, melder Morgenbladet. Nå skal SV-fakultetet i Tromsø belønne dem som populariserer forskning.
Nyordningen gjelder fra og med i år, og SV-fakultetet har satt av cirka 200 000 kroner til å belønne forskere eller instituttet de jobber på, leser vi. Men merkelig nok har fakultetet har ennå ikke bestemt seg for hvilke typer formidling som skal belønnes.
– Summen er symbolsk, men tiltaket settes i verk for å synliggjøre at formidling er viktig, sier direktør på SV-fakultetet på UiTø Jørgen Fossland til Morgenbladet.
Han mener ikke at det nå vil komme et rush av lettvinte medieutspill:
– I denne sektoren er det ingen fare for at vi bruker for mye penger på popularisering. Formidlingen drukner snarere i de oppgavene som gir økonomisk uttelling i dagens system.
Forenkling og forvrengning av budskapet oppgir forskere som en av tre hovedgrunner til ikke å prioritere populærvitenskapelig formidling, skriver Nifu Step-forskeren Svein Kyvik i boken «Forskning ved universitetene» (2005) der han kartla publiseringsvirksomheten ved fire universiteter og tre høyskoler i 2001. Noen forskere sier også at noen typer forskning oppfattes som umulig å popularisere. Et tredje poeng er at formidling er bortkastet fordi det ikke gir uttelling ved faglig bedømmelse, skriver Morgenbladet.
Belønning av popularisering er ikke nødvendigvis bare positivt. Morgenbladet snakket med Ragnvald Kalleberg som er bekymret for at forskningsformidling er i ferd med å bli omdefinert til en kommersiell virksomhet som skal gi økonomisk vekst i samfunnet eller PR for institusjonen forskeren kommer fra:
– Jeg er ikke kritisk til verken PR eller at forskning skal bidra til vekst. Men disse målene er adskilt fra formidlingsoppdraget.
– Det er lett å velge bort formidling for overarbeidede forskere. Mange flinke folk er hardt presset for å publisere vitenskapelige artikler og for å søke om forskningsmidler. Nå er det et veldig fokus på tellekanter og studiepoeng. Det er et problem for formidlingsvirksomheten.
>> les hele saken i Morgenbladet
Formidling på nett (bl.a. blogging) blir forresten ikke nevnt i artikkelen.
SE OGSÅ:
Kun to antropologer blant de 100 mest medieomtalte professorer
Blogger får Universitetets formidlingspris
Skriver heller blogginnlegg enn aviskronikker
Thomas Hylland Eriksen: - Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet
Tilbake til steinalderen: Ingen belønning for forskningsformidling på nett
Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?
Formidling: - Bruk heller film enn skrift
Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket
Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet
Marianne Gullestad: - Godt språk forgyller forskningsresultatene
1 comment
Search
Døde lenker?
Nettsider har fått stadig kortere levetid og forsvinner fort igjen. I mange tilfeller finnes det en kopi i Internet Archive på web.archive.org.
Siste kommentarer
- hotwoman on Bedre arkitektur = bedre samfunn?
- lorenz on For mer kulturrelativisme
- Nargis Wolasmal on For mer kulturrelativisme
- Jan on Reindrift = samer mot nordmenn?
- David Brustad on Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda
Norsk forsking er politisert.
Norsk forsking skal gi politikernes beslutninger en vitenskapelig aura, siden kirka og religion i våre dager ikke gjør susen.
Problemet for forskerstanden er at vitenskapelige fakta ikke lar seg det minste påvirke av det politiske comme il faut, så derfor unngår de å flagge politikernes fantasier.
Forskerne skjemmes, rett og slett.
Det er nå min teori.