Når antropologer utfordrer tattforgittheter...

… får de kjeft. Spesielt på nettet. Dette fikk Elise Christensen erfare etter at hennes masteroppgave ble presentert for et større publikum på Aftenpostens nettsider.

Christensen har gjort feltarbeid blant omskjærte kvinner øst i Etiopia. I et intervju med Rannveig Svendby som antroblogger regelmessig for Aftenposten, sa hun bl.a. at hun ikke tror at nulltoleranse mot omskjæring er veien å gå: “Vi må innse at omskjæring er meningsfullt lokalt. Det er viktig at vi tar inn over oss hva omskjæring betyr - og hva det har betydd.”

Dette provoserte mange lesere.

“Typisk pretensiøse akademikere som vil forsvare kjønnslemlesing fra et flerkulturelt standpunkt og ‘nyansere debatten’", skriver for eksempel Andreas, representativ for mange. “Lemlesting skal alltid fordømmes uten forbehold.”

I et lengre svar forklarer hun meningen med kulturrelativismen i antropologien:

Relativisme blir ofte slengt ut som et skjellsord i disse sammenhengene. Men i slik populistisk bruk mister det sin ‘antropologiske’ funksjon. For de fleste antropologer (tør jeg påstå), handler relativisme om en metodisk tilnærming som forsøker å forstå praksiser på lokale premisser. Dette står i motsetning til moralsk relativisme, som evnen til å være generelt nøytral. Jeg, med mange andre antropologer mener at det siste er umulig.
(…)
Til dem som mener at formaning og til og med latterliggjøring er aktuelle virkemiddel har jeg et spørsmål. Hvor mottagelig er dere selv for å endre synspunkt, om ‘motstanderen'’ bruker teknikker som latterliggjøring og fremstår som bedrevitende og arrogant? Er det den beste teknikken? Jeg etterlyser en debatt som vil ta personer i praktiserende samfunn på alvor som handlende, tenkende og tvilende medmennesker og individ.

Et av antropologi.info’s mest kommenterte innleggene handler forresten nettopp om omskjæring, et intervju med antropolog Fuambai Ahmadu som angriper vestlige feministers kampanjer mot omskjæring, se Yes to female circumcision?

I “Engaging Anthropology” diskuterer Thomas Hylland Eriksen antropologiens lave status globalt. En grunn er nettopp at antropologer ofte er subversive:

One should not rule out the possibiliy that anthropologists are often understood, but disagreed with - its perspectives threaten to subvert values and ideas held dear by its potential non-academic audience. The very idea of anthropology as a cultural (auto)critique (…) presupposes that there is a great demand for cultural self-criticism out there. This, plainly, may not be the case.