Unni Wikan støtter Mubarak

Jeg ble ganske sjokkert av dette selv. Wikan har virket fornuftig før..

Ja, det er flere som har reagert på kronikken hennes, hørte jeg, som man også ser på verdidebatt.no

Det er vanskelig å forholde seg til mediadekningen og statistikkene. Hvem er informantene, hvilke sosiale strata kommer de fra, er det snakk om gruppedynamikk, press eller faktiske individuelle meninger/handlinger, er det egalitær klassekamp, eller dikteres den (som ofte tidligere) av en intellektuell elite?

Sånn i forhold til antallet deltagere i demonstrasjonene er det heller ikke lett å trekke noen konklusjoner. 1-2 millioner mennesker høres ut som mye i et land med knapt 5 millioner innbyggere. Men sett i forhold til den totale egyptiske befolkning er dette tilsvarende 2,5% av befolkningen. Overført til norsk kontekst er det som 125 000 marsjerende i Oslos gater. Ikke veldig representativt overfor den geografisk perifere andelen av befolkningen? Hvis man går ut i fra at ca. 2 millioner har troppet opp fra selve Kairos metropol ser det imidlertid “lysere” ut i en setting for demokratisk folkerepresentasjon, ca 10%.Ved forrige valg møtte rundt 27% av registrerte stemmeberettigede opp ved valget. Hvor mange av disse tar del i de 2,5% i demonstrasjonene? Kanskje bare egypterne vet dette best selv, eller kanskje det er som hevdet (gjennom blant annet konstitusjonelt demokrati); “folket vet ikke selv hva som er best for dem".

Det er uansett store tall, du vil alltid få hele befolkningen til å demonstrere. Over 100 000 gjennom Oslos gater hadde jo vært sensasjonelt. Hvorfor denne skepsisen mot demokratiske bevegelser, denne redselen for folket? Det er kanskje som du antyder. Holdningen “folket vet ikke selv hva som er best for dem” er nok svært utbredt blant makthaverne og eliten ellers, også i “Vesten". De blir selvfølgelig spesielt bekymret når befolkningsgrupper, som de helst vil kontrollere, kjemper for sine rettigheter. Husker at David Graeber har skrevet en del om det. Har skrevet litt om det på den engelske oversikten

Nei, alle vil ikke alltid være med, mange bryr seg ikke heller. Ofte sitter en med et inntrykk av at majoriteten er litt med på lasset uten egentlig å ha noen god forklaring på verken eller (etter erfaringer fra to tiår i “bygdenorge").

Det er nok en større skepsis overfor glorifiseringen av folkebevegelsen fremfor skepsis mot en folkebevegelse per se. Det har en del uheldige bieffekter som f.eks. kaos og ustabilitet, vandalisme, plyndring, vold, eller i det tilfellet at flere kriminelle har brutt ut fra fengslene, hvilket gjør gatene mer utrygge enn hva de trenger å være.

Også lurer jeg på hva som er målet, det rene alternativet, eller om det bare er snakk om beviser på at folket har midlene. Handling uten hensikt er verken bra eller dårlig i moralsk forstand. Hvis det er sånn at det primært er mistillit til politikere, hvordan ser de for seg at det skal bli bedre? Vokser gode politikere på trær?

Jeg ser egentlig på en maktdemonstrasjon for demonstrasjonens del som lite hensiktsmessig. Men jeg har ikke følt Egypt på kroppen, og kan egentlig verken være for eller i mot. Betraktninger fra gjerdestolpen blir det vel på en måte - hooligans/casuals på tribunen.

Enig, glorifisering er aldri bra. Men her er det jo opplagt hva folket vil eller ikke vil. Hvis man først må utarbeide en 200siders handlingsplan før man går ut og protesterer ville en aldri fått til en viss grad av demokrati og sånt i vår del av verden. Uten opprør ingen demokrati!

Eller i hvert fall ‘uten retten til demonstrasjon, inget demokrati’. Men der kommer jo representasjonen igjen inn. 2 millioner mennesker er mange, men er de representative nok i forhold til kravene de nå står på? Kan jo fort bli en form for minoritetsrevolusjon - hvilket ikke synes særlig forenelig med demokratiske prinsipper.

‘Uten opprør ingen demokrati’ er forøvrig ikke synonymt med at et opprør fører til demokratisk styre (eks. Kambodsja, Kina, Sovjetunionen).

Og i “verste” fall kan jo hæren på et tidspunkt finne ut at det er gunstig å sette alle kluter til. Militærkupp er vel ikke helt utenkelig det heller hvis den politiske ledelsen resignerer (selv om de ytes en viss form for respekt blant befolkningen)?

jeg mente for at et samfunn kan bli demokratisk trengs det opprør. selvfølgelig kan det gå den andre veien også som du skriver, men det får man først vite etterpå. din argumentasjon umuliggjør forandring, minner meg på dette her…

Spørsmålet er vel om forandring er ønskelig, ikke om hvorvidt det umuliggjøres. Sjur Dagestad, professor II i Innovasjon, mente at i forbindelse med produktutvikling så man klare tendenser på at folk ikke synes at “forandring fryder". Nå kan man ikke determinere noe i kun ett utsagn, men jeg liker å spore tendenser i mentalitet ved adferd på tvers av ulike domener. Hvis det er snakk om en dominoeffekt kan det ta en stund å fordøye bakrusen.

Bedre kan det ikke sies
http://klassekampen.no/58467/article/item/null/hykleri

“Demokrati kommer fra gresk og betyr folkestyre, men hos disse hyklerne er det synonymt med støtte til markedsliberalisme
[…]”

Finnes det noe bevis på at demokrati er noe annet enn markedsliberalisme i dagens samfunn? Handler ikke “alt” i dag om materielle goder og økonomisk utvikling - både for folk og styre? Frykten virker stor for en utvikling i åndelig retning. (Kan Islam sees i lys av dette?) Parallellen til handlingslammelse ved miljøkonferansene er jo et tydelig tegn.

Lederen unnlater forøvrig å nevne forskjellige oppfatninger av ‘demokrati’ - representativt eller direkte.