Fenomenet ledelse og autoritet er et dyptgripende felt vi fra f�dsel til d�d er tvunget til � leve med og forholde oss til. Vi er alle proppfulle av relevante erfaringer. Temaet appellerer p� godt og ondt til noe grunnleggende psykologisk, og vi lar oss stadig forf�re til b�de heltedyrkelse og jakt p� syndebukker. Daglig er mediene fylt opp av relativt hemningsl�st stoff om alt fra lederl�nninger, korrupsjon og maktovergrep, til kritikk av politisk ledelse og den spesifikke ledelse av universiteter og nasjonalgallerier.
Til tross for at ledelse er allestedsn�rv�rende, er forskningen likevel fattig p� gode analytiske grep. Debattene b�rer ofte preg av endimensjonale analyser som spiller p� fadermorderen i oss, og av sparking "oppover" som en kulturell dyd. En sjelden gang iblant utgis b�ker som g�r mer i dybden og p� farlige m�ter utfordrer en enkel forst�else av ledelse. Boken Managementalitet og autoritetenes forvandling er et slikt fors�k p� � forst� de mer komplekse og problematiske sider ved � v�re b�rer av autoritet. Spesielt i en tid da autoritetsformer er i rask forandring, og det er vanlig selv for samfunnsvitere � lukke �ynene og respondere med automatreflekser om at markedsliberalismen kommer og tar oss. Debatten om styring og ledelse av universiteter er i s� m�te et av mange eksempler som vil tjene p� det analyseapparatet boken leverer.

Foucault og Marx. If�lge forfatteren er boken et monster. Den kan samtidig leses som et overfl�dighetshorn fylt til bristepunktet med analyser av autoritet og ledelse. Begge deler setter store krav til leserens seleksjon. Analysene leveres gjennom et vidt spekter av l�st koblede tiln�rminger: Forst�elsen av autoritet forankres i et vestlig verdensbilde gjennom historiske analyser, gjennom periodisering av industrielle epoker, og gjennom aktiv bruk av et antropologisk begrepsapparat. Epistemologisk, og via en gjennomgang av ledelsesforskningens kanoner, vises det at en vitenskapelig begrunnelse for autoritet er d�mt til � bli uvitenskapelig, og at autoritet til syvende og sist m� begrunne seg selv. Gjennom en fusjon av Foucault og Marx etableres autoritetsm�nsteret "managementalitet" som en strukturanalyse ("Managementalitet" er et nyord som spiller p� Foucaults "Governmentalitet"). Autoritet behandles som "noe mer enn overtalelse, og noe mindre enn en ordre", og bygger p� elementer av tro. Slik fraskriver ledelse seg vitenskapelige begrunnelser og beveger seg med n�dvendighet i grumsete farvann.
I tillegg analyseres omr�der som maktens sosiale metafysikk, legitimering av vold, autoritet og estetikk, maktens poetikk, fetisjering av ledelse og relasjoner, magi og karisma med mer. En slik mosaikkpreget tiln�rming er konsistent med bokens hovedpoeng om at ut�velse av autoritet n�dvendigvis er vevet inn i kultur og tradisjon, ogs� kulturens m�rkere sider. Befriende nok slipper vi den monoteismen som ellers preger ledelsesforskningens jakt p� den entydige definisjon. Her ligger ogs� det farlige. Opererer man selv som leder og leter etter nyttig legitimering av egne handlinger, et ikke uvanlig fenomen, kan selv de mest fascistoide personlighetstrekk bli tilfredsstilt.

Ledelsens idealtyper. Bokens viktigste bidrag blir etablert med utgangspunkt i en historisk og kulturell tiln�rming, og gjennom en omskriving av Webers ideal-typiske legitimeringer av makt. Den kritiske ledelsesutfordringen ligger i � beskytte, utvikle og implementere kunnskap. Dette forutsetter blandede kunnskaps-regimer, og disse settes opp som tre idealtyper: hierarki som instruks, nettverk som gjensidighet, og kollegiet som dialog. Poenget er at kunnskapsregimene er gjensidig konstituerende, og deres kvalitativt forskjellige gyldighetsformer m� balanseres i forhold til hverandre. De demokratiske problemene oppst�r n�r en av dem blir dominerende. Hierarkiet er basert p� dogmer om en retning og om � bli ferdig. Kollegiet er idealtypen for interessel�s hypotesetesting og demokratisk dialog. Nettverket er den sosialt regulerte gjensidighet og ofte basert p� myter.
Via slike kunnskapsregimer etableres prinsipielle argumenter for n�dvendigheten av � skj�re igjennom, eller gj�re kort prosess, og gj�re personlig tro om til beslutninger, samtidig som demokratisk dialog etableres som en n�dvendig beslutningsform, og ikke minst etableres begrunnelser for hvorfor det ikke bare er greit, men ogs� n�dvendig � bruke sitt personlige nettverk, eller greie gutteklubber, for � f� ting gjort. Normalt vil slike motsetningsfylte begrunnelser fortone seg som paradokser som m� l�ses, men i denne teksten fremst�r de som selve essensen. Boken viser at kunnskapsledelse med n�dvendighet dreier seg om urent trav som kan h�ndteres gjennom balanserte regimer.

Prinsipper og praksis. Ved � operere p� et abstrakt niv� om parallelle regimer unndrar bokens analyser seg kritikk, og den kunne tjent p� � g� mer direkte inn i de minefeltene den konseptuelt omhandler. For eksempel ved � utfordre universitetsansattes ensidige tro p� kollegiet som styringsform, hysteriet rundt bruk av virksomheters midler til � bygge nettverk, den personifiserte kritikken av Nasjonalgalleriets utvikling eller kunsth�yskolens sammensl�ing, eller noen av de mange offentlige reformer innen skole og helsevesen. For � nevne noen f� aktuelle tema hvor nettopp ett av regimene fremheves.
Prinsipielt og praktisk befinner ledelse og ut�velse av autoritet seg alltid i et hav av dikotomiske dimensjoner: Som spenningsforhold mellom det individuelle og det institusjonelle, mellom det fornuftige og det f�lelsesmessige, mellom kontroll og tillit, mellom makt og frivillighet med mer. I et n�dvendig kaos av motsetningsfylte dimensjoner er det som regel enkeltpersonen som blir tydelig. Som komprimert makt og som en projeksjonsblink for f�lelser kan lederen for eksempel vekke b�de avsky og fascinasjon samtidig. Slike fetisjeringer av ledelse analyseres via n�dvendigheten av unntaksregler, og ved h�ndtering av motstand. Unntaksregler er n�dvendige i situasjoner hvor dialogen m� stoppes � for � komme videre, og fors�k p� � garantere for en retning vil skape motstand som m� h�ndteres. S�nn sett finnes det til syvende og sist ikke regler for regelen � bare lederen.

Styringstradisjonen utfordres. I en �konomi der kunnskap blir kapital, utfordres en tradisjonell styringsrett basert p� kontroll over kapital og eiendom. Kapitalen blir subjekt og kan fort miste sin verdi n�r energi tappes gjennom et sort hull p� toppen. Sunne organisasjoner m� i s� fall bruke b�de kollegiet, hierarkiet, og nettverket som organiserende prinsipper. Slike konseptualiseringer kan misbrukes, og samtidig kan de bidra til � l�fte v�r demokratiske forst�else ut over rituell pisking av makt. Noe � tenke p� neste gang din indre uro eller begeistring rettes mot egen leder, mot Kristin Clemet, Sune Nordgren eller annen personifisert og konsentrert makt. Og ledere kan med hell bruke bokens parallelle regimer som pragmatiske designkriterier for moderne demokratisk organisering.

SAKPROSA
Tian S�rhaug
Managementalitet og autoritetens forvandling. Ledelse i en kunnskaps�konomi
326 sider. Fagbokforlaget. 2004

MORGENBLADET