Gregory Batesons religi�sitet
Det er Bateson-�r i �r. Det er hundre �r siden tenkeren Gregory Bateson ble f�dt i England.
Han gr�t nok
da han ble f�dt, men det forhindret ikke faren William, en av de f�rste store genetikere, fra � oppkalle den nyf�dte etter Gregor Mendel. Ved s�ndagsfrokosten skulle Bateson senior senere alltid lese fra Bibelen, "for at barna ikke skulle vokse opp som tomhodede ateister". Bateson planla � bli biolog som sin far, men p� en togreise fra London til Cambridge m�tte han antropologen Alfred Haddon, som overtalte ham til � skifte spor. Dermed bar det i vei med f�rste b�t til sumpomr�dene ved Sepik-elven i lavlandet p� Ny-Guinea, hvor Bateson gjorde et feltarbeid blant bainingene, som han selv ans� som mislykket. Noen �r senere utf�rte han et nytt feltarbeid hos iatmulene i samme omr�de, som resulterte i boken Naven (1936). Hovedanliggendet
i Batesons f�rste bok var � forst� logikken bak det sentrale naven-ritualet hos iatmulene, som blant annet involverte miming av homoseksualitet eller transvestittisme i dramatiserte opptrinn mellom morbror og s�sters�nn. I stedet for � presentere en streit strukturfunksjonalistisk analyse av ritualet, noe som ville ha gitt ham anerkjennelse og kanskje fast jobb, viste Bateson at det var prinsipielt umulig � beskrive det fyllestgj�rende. Han anla flere analytiske innfallsvinkler, men forlot dem alle som utilstrekkelige. I den grad Naven fremdeles blir lest, er det som en metode- og begrepskritisk bok. Naven foregrep den postmoderne begrepskritikken med et halvt �rhundre, og Bateson var tidlig ute ogs� p� andre omr�der. Sammen med sin f�rste kone, den ikke ukjente Margaret Mead (han var p� sin side hennes tredje ektemann), utgav han en fotografisk studie av balineserne p� f�rtitallet. Etter krigen var han med p� � utvikle kybernetikken, l�ren om selvregulerende systemer. En termostat er et enkelt kybernetisk system; og noen skulle etter hvert betrakte hele jordkloden som et slikt system, deriblant den Bateson-inspirerte James Lovelock, mannen bak "Gaia-hypotesen". Til forskjell fra mange av de tidlige kybernetikerne, var Bateson s�rlig opptatt av kommunikasjon. P� 1950-tallet lanserte han "double bind"-teorien om schizofreni, som g�r ut p� at sinnslidelsen henger sammen med motstridende kommunikasjon i n�re omgivelser. N�r et barn ikke klarer � tolke foreldrenes "feedback" fordi den er selvmotsigende � barnet har med blomster til sin mor, hun takker overstr�mmende og kaster dem i s�pla � blir verden til slutt uh�ndterlig. Batesons innflytelse i psykiatri og familieterapi har v�rt betydelig, og han er gudfar for deler av den �kologiske bevegelsen, men han er viktigst som tenker. Og la oss presisere det: han er s�rlig viktig som religi�s tenker. Systemteori og kybernetikk er ikke disipliner vi vanligvis forbinder med religion. En gudl�s genetikers�nn, som hevdet at hans viktigste bidrag til verdens selvforst�else bestod i epistemologi (alts� teori om hva slags kunnskap det er mulig � ha), havner heller ikke automatisk p� listen over religi�se tenkere. S� la oss ta det fra begynnelsen. Systemteori er en l�re om hvordan alt henger sammen. I de fleste versjoner f�r subjektet, det handlende menneske, en underordnet rolle. All �kologisk tenkning er systemteoretisk ettersom den viser hvordan de ulike elementene i et system (planter, dyr, d�de ting, v�rforhold osv.) virker inn p� hverandre. Hvis vi lar den �kologiske tenkningen v�re metaforisk, som Bateson gjorde, m� alt som skjer forst�s som et resultat av dynamiske prosesser. En n�kkeltekst
for � forst� Batesons verdensbilde er hans artikkel om alkoholisme, "Cybernetics of the self". Den handler om forholdet mellom personen, flasken og omgivelsenes forventninger, men � jeg hadde n�r sagt selvf�lgelig � den handler ogs� om alt annet enn alkoholisme. Den typiske feilslutningen, sier Bateson, er troen p� at "selvkontroll" gj�r det mulig � overvinne alkoholisme. For alkoholismen er st�rre enn alkoholikeren, den innbefatter hele systemet han deltar i. Bateson er begeistret for Anonyme Alkoholikere (AA), som l�rer alkoholikeren ydmykhet og underkastelse. AA innf�rer en instans de kaller "Gud" for � hjelpe den enkelte alkoholiker � forst� hvor liten han er, og som Bateson sier: Man kan godt kalle det "Gud". For et av de st�rste problemene i v�r sivilisasjon er den overdrevne troen p� individets suverenitet, den manglende "innsikten i n�dvendighet" for � tale med Spinoza. Batesons verdensbilde tilsier at det eneste som finnes er relasjoner og prosesser. Hvor mange fingre har jeg p� venstre h�nd? Det opplagte svaret er fem, men Bateson sier nei: du har fire relasjoner mellom fingre. Det eneste som finnes er forskjeller, og informasjon definerer Bateson som forskjeller som gj�r en forskjell ("differences that make a difference"). Bateson var hele sitt liv opptatt av det hellige, og hans siste, posthumt utgitte bok Angels Fear (ferdigstilt av datteren) har undertittelen "Towards an epistemology of the sacred". Boken videreutvikler temaer fra Mind and Nature (1978), der mind � sinn � defineres som noe mye st�rre enn bevissthet. Alt som skaper forskjeller, som gj�r noe fra eller til, er deler av mind. For mange �r siden sendte jeg Mind and Nature til Peter Wessel Zapffe. Jeg vet ikke om han leste den. Men han kunne godt ha gjort det. Gregory Bateson var ikke ateist. Ateisme er en variant av monoteismen, skjemmet av den samme ekskluderende skr�sikkerheten som er typisk for de fleste standardiserte religioner. Hans visjon, som gjorde ham i stand til � d� fredelig, omgitt av mumlende zen-munker, kan beskrives som vitenskapelig panteisme. Under et symposium
p� femtitallet hadde Bateson og Margaret Mead en ildfull meningsutveksling. Etterp� bemerket Bateson at hvis de bare hadde hatt flere slike krangler tidligere, hadde de kanskje fremdeles v�rt gift. Slik taler en mann som forst�r at det eneste som betyr noe er forskjeller som gj�r noe fra eller til, og at ensretting er det motsatte av religi�sitet. Det st�rste problemet med statskirke og religi�se form�lsparagrafer ser alts� ut til � v�re at de tar religi�siteten ut av religionen. Publisert 10. desember 2004 |