KOPI! Artikkel ikke tilgjengelig på www.morgenbladet.no << tilbake til antropologi i nyhetene
Ønsker millioninnvandring
Av Sten Inge Jørgensen (Morgenbladet, 03-09-2004)
– Norge kan ta inn 1,5 millioner innvandrere frem til 2050, og de bør i hovedsak etablere seg i hovedstadsområdet, mener Thomas Hylland Eriksen.
Forslaget lanseres på kommentarplass i Morgenbladet (side 6) denne uken. Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Thomas Hylland Eriksen, synes det er på tide å snu innvandringsdebatten på hodet:
– Debatten har enten dreid seg om innvandrere som problemskapere eller om våre solidariske forpliktelser. Ingen av disse innfallsvinklene treffer. Innvandring er godt og nødvendig for samfunnet.
1 500 000. Mange vil nikke anerkjennende til et forslag om økt innvandring, men stusse over Hylland Eriksens tall på 1,5 millioner. Om disse skulle bosette seg i Oslo-området, slik han ønsker, vil kanskje flertallet av innbyggerne der ha innvandrerbakgrunn om 40-50 år. Det betyr vel et radikalt annerledes samfunn?
– Det ville bli noe annerledes. Men området rundt Oslofjorden er den delen av landet som kan ha relativt tett befolkning, vi må ikke glemme at størsteparten av Norge er praktisk talt ubeboelig fjell. Her er det allerede en urban bebyggelse og et differensiert næringsliv, samt gode muligheter for å starte ny næringsvirksomhet.
– Så de skal rett i arbeid?
– Det er ikke nødvendig at alle går rett i jobb. På den ene siden viser det seg at innvandrere er flinke til å skape egne arbeidsplasser, og det kan dessuten hende at de blåser liv i industrier som vi ikke lenger har. På den andre siden vet vi av historiske eksempler at høy arbeidsledighet som følge av store folkeforflytninger er et overgangsfenomen. Som da nesten én million franskmenn vendte hjem etter Algerie-krigen, og spesielt området rundt Marseille fikk problemer med å sysselsette dem. I løpet av kort tid var arbeidsløshetstallene i regionen på landsgjennomsnittet igjen.
Kontroversielt. Hylland Eriksen har fulgt med i innvandringsdebatten på venstresiden de siste årene, og fått med seg at professorkollega Ottar Brox nærmest setter likhetstegn mellom økt arbeidsinnvandring og sosial dumping:
– Her tror jeg Brox tar feil. Det er ingen særlig konkurranse mellom innvandrere og etniske nordmenn om de samme jobbene. Tendensen er at de får jobber som nordmenn ikke vil ha. Jeg har ikke sett noen undersøkelser som tyder på noe annet. Først og fremst er det nok de faglærte og spesialiserte som vil merke konkurransen, men det blir helt feil å sette innvandrere opp mot norske arbeidere. I all den bekymrede litteraturen om dette feltet har jeg til gode å se dokumentasjon som viser at levestandarden går ned i land med mye immigrasjon. Det er tvert imot det motsatte som vanligvis skjer.
– Men vi snakker vel om at den «nye underklassen» av lavtlønte immigranter vil bli større?
– Til det vil jeg si at en viss mobilitet er bedre enn ingen mobilitet. Om vi i en periode får en tendens til etnisk segregering i arbeidsmarkedet, er det bedre enn å nekte dem muligheten til å få et bedre liv. Man kunne jo spørre innvandrere som bor her i dag, og som har vært her en stund, om de angrer på at de kom hit? Da ville man nok få et annet perspektiv på den saken.
– Så du tror ikke dette vil true velferdsstaten på noen måte?
– Denne forestillingen burde man heller snu på hodet. I dag er det faktisk innvandrerne som sørger for at mange velferdsordninger kan opprettholdes. Dessuten vet vi at mange som kommer hit allerede er ferdig utdannet, og at mange reiser hjem når de blir gamle. De sparer oss dermed for de to største utgiftspostene på velferdsbudsjettet.
– Men det kunne jo tenkes at mange nye innvandrere ble sosialklienter?
– Her gjelder det å løfte blikket. Politikken må endres, slik at det blir lettere å komme hit uten å bli sosialklient. Undersøkelser viser for eksempel at mange av innvandrerne ønsker å starte egen næringsvirksomhet, men stanses av kompliserte regelverk eller fravær av assistanse. Her har vi nok mye å lære av et land som USA.
Homogenitet. Et litt mindre eksplisitt argument i den innvandrerkritiske leiren er bygd på frykten for at Norge skal miste sitt demokratiske og egalitære preg gjennom en demografisk forskyvning. Ser Hylland Eriksen en risiko her?
– Jeg håper vi ikke mister dette. Men jeg vet at en av de beste måtene å eksportere verdier på er å overbevise andre om at de er overlegne. Dette har gått veldig bra så langt. Jeg kjenner mange innvandrere som er mer sosialdemokratiske enn meg, for å si det slik.
– Men viser ikke innvandrernes dårlige kår både på bolig- og arbeidsmarkedet i Norge at vi er lite egnet til å fremstå som forbilder? Er vi ikke på en måte diskvalifiserte til å foreta et løft her?
– Kanskje, men på den annen side kunne det gått mye verre. Det har ikke vært etniske opptøyer i Norge, og jeg tror det er lite klassisk rasisme her. Det handler mer om kulturelle fordommer. I det store og hele er det mitt inntrykk at ting går ganske bra. Dessuten vet vi fra undersøkelser i andre land at fremmedfrykten ofte er størst i de områdene det er færrest innvandrere.
Hjerneflukt. Mange europeiske land har for lengst startet en debatt om masseinnvandring, basert på vissheten om at den demografiske utviklingen viser stadig færre i arbeid og stadig flere eldre. Men det er også hard kniving om å tiltrekke seg spesialister som dataingeniører og forskere, for å få fart i økonomien. Kritikere hevder at dette i realiteten vil bety en økt hjerneflukt, hvor man lokker hit folk som heller burde bygd opp sitt eget land. Hylland Eriksen er uenig:
– Noen spesialister kommer, men de fleste blir i hjemlandet. Og de som kommer sender hjem penger av uvurderlig betydning for mottagerne. Jeg mener absolutt at Norge må prøve å rekruttere flere høyt utdannede, ikke minst fordi vi trenger en variert innvandrerbefolkning. Det eventuelt problematiske ved dette er vel snarere at det er vanskelig å få folk til å flytte hit. Det er en stor myte at folk står i kø og banker på døra til landet vårt.
– Men man kunne jo sluset innvandrerbønder til bygdene også? Det finnes jo tallrike gårder som er nedlagt fordi nordmenn ikke vil leve for det de kan tjene der, mens folk i andre land ville prist seg lykkelige?
– Det må vi gjerne åpne for, og jeg tror også de vil kunne starte andre former for virksomhet i distriktene. Dette kan myndighetene legge til rette for.
Kritisk venstreside. Fagbevegelsen og venstresiden har lenge vært kritiske til innvandring, og har stort politisk flertall sammen med Fremskrittspartiet. Er det i det hele tatt noen realisme i antropologiprofessorens forslag?
– Det er det ikke opp til meg å vurdere. Men vi må ikke la oss stanse av en konvensjonell tenkemåte som sier at det som synes umulig nå ikke er mulig senere. Snarere tror jeg vi trenger en visjon om å være på vei et sted, og en slik ambisiøs plan om innvandring er et flott eksempel på det. Her er det en mulighet til å tenke større, et svar på følelsen som er skildret i Erlend Loes glimrende bøker om generasjonen som ikke bygde landet og ikke utrettet noe.
KOMMENTARER:
– VI HAR INGEN INNVANDRINGSPOLITIKK
Ted Hanisch, tidligere Arbeidsdirektør
Tidligere Arbeidsdirektør Ted Hanisch foreslo for noen år siden at Norge måtte ta inn 30 000 arbeidsinnvandrere i året for å dekke behovet i arbeidslivet. Han står fortsatt inne for tallene:
– Innvandringen er for liten i dag. Særlig fra 2010 vil det bli behov for langt flere på grunn av eldrebølgen, og da virker ikke Hylland Eriksens anslag spesielt høyt.
Hanisch mener for øvrig at norsk innvandringspolitikk per i dag er ikke-eksisterende:
– Vi har jo ingen innvandring, det er asylpolitikken som blir omtalt som innvandringspolitikk. Dette har ført mye galt med seg, blant annet at nordmenn tror at dette er et veldedighetsområde, at vi liksom bærer andre utlendinger på våre skuldre. Dette stemmer jo ikke i det hele tatt, vi har jo store fordeler av dem som kommer hit.
– Hvordan skal vi få flere hit?
– Først må vi få en strategisk innvandringspolitikk, deretter må vi markedsføre og tilrettelegge for å oppfylle denne. Norge er jo ikke så anerkjent og attraktivt rundt om i verden at de kommer av seg selv.
– VELDIG FORNUFTIG!
Jon Michelet, forfatter, tidligere redaktør i Klassekampen
Jon Michelet, har tidligere foreslått massiv innvandring til Norge. Han hilser forslaget fra Thomas Hylland Eriksen velkommen:
– Dette er veldig fornuftig. Den gang jeg foreslo noe lignende var i en 1. mai-tale i Risør i 1987, hvor jeg sa at Norge trenger én million innvandrere i vår tid. Jeg definerte ikke «vår tid» særlig nøye, men tenkte vel på min egen levetid.
Michelet innrømmer at forslaget er kontroversielt:
– Partiet mitt, RV, ville ikke ta i det med en ildtang. Det er vanskelig å få gehør for dette på venstresida. Men vi ser nå en tendens til at flere aksepterer at vi trenger nye landsmenn.
– Du er ikke redd for at dette vil føre til sosial dumping, slik Ottar Brox hevder?
– Det er mye fornuftig i disse innvendingene, men jeg tror ikke de holder i den store sammenhengen. Det blir noe smått og innheimsk over innvendingene. Jeg synes ikke Brox evner å se at vi lever i en stor folkevandringstid. Om det blir større lønnsforskjeller i Norge, så blir det jo likevel en utjevning om vi betrakter dette på globalt plan. Jeg gleder meg til å følge debatten om dette videre.
– STORT POSITIVT POTENSIAL
Khalid Salimi, kunstnerisk leder Stiftelsen Horisont
Khalid Salimi, tidligere leder for Antirasistisk Senter, nå kunstnerisk leder for Stiftelsen Horisont, synes Thomas Hylland Eriksens visjon om massiv innvandring bygger på relevante ideer:
– Tankene fra Thomas Hylland Eriksen er mer enn bare aktuelle, de må, håper jeg, lede til en seriøs debatt også på politisk nivå. Jeg tror at vi har undervurdert betydningen av demografiske endringer i et samfunn. Kanskje skyldes det ofte at man har et økonomisk blikk på demografien. Man snakker om å øke eller redusere folketall av økonomiske årsaker. Men man må jo også trekke frem de sosiale sidene. Jeg tror de psykiske og kulturelle endringene innvandringen medfører representerer en sunn endring av samfunnet.
– Er Hylland Eriksen realistisk? Kan Norge klare dette, eller er vi for preget av fremmedfrykt?
– Dette kommer til å skje uansett om vi liker det eller ikke. Derfor er det desto viktigere at vi tenker høyt om det, slik at vi kan foregripe begivenhetene og ta ut det maksimalt positive potensialet.
– VANSKELIG Å FÅ FOLK HIT
Helge Brunborg, forsker ved Statistisk sentralbyrå
Helge Brunborg ved Statistisk sentralbyrå opplyser at den såkalte «spesialistkvoten» på 5000 arbeidsinnvandrere årlig ikke har vært mulig å fylle.
– Det er konkurranse om å tiltrekke seg fagfolk. Hele Europa har det samme problemet i forhold til eldrebølgen og behovet for arbeidskraft. Men de sliter med å få innvandrere med de kvalifikasjonene de ønsker, for eksempel foretrekker mange asiater å reise til USA og Canada.
Brunborg forteller at Norge har hatt en brutto innvandring på over 30 000 mennesker i året siden 1997, hvilket tilsvarer Thomas Hylland Eriksens anslag om 1,5 millioner innen 2050:
– Men nettoinnvandringen er betydelig mindre. 1999 var toppåret med 19 000 mennesker, i fjor var vi ned på 11 285. Dette inkluderer de som har fått oppholdstillatelse gjennom asyl.
– Hva sier SSBs fremskrivninger om innvandrerandelen i Norge i 2050?
– Vi projiserer ut fra en forutsetning om en netto innvandring på mellom 6000 og 20 000 i året. Ved det høyeste anslaget blir det rundt én million innen 2050, og et samlet folketall på 6,1 millioner. Da legger vi til grunn at innvandrerne får like mange barn som oss.
POLITIKERE UTEN INNVANDRINGSVISJON
Verken regjeringen eller opposisjonen begeistres over Hylland Eriksens forslag.
Det er fint med innvandring og sånn, men den må gjenspeile et behov og foregå svært kontrollert. Slik er omkvedet fra både regjeringen og opposisjonen når Morgenbladet henter inn kommentarer på forslaget fra Thomas Hylland Eriksen.
– Hovedmålet for regjeringen er at innvandringens omfang og type må være regulert og kontrollert. Den må styres i samsvar med våre internasjonale forpliktelser og behovet for utenlandsk arbeidskraft, sier statssekretær Cathrin Bretzeg i Kommunal- og regionaldepartementet.
– Dere har ingen visjon om økt innvandring?
– Vi er opptatt av å håndtere dette på en måte som gir best mulig sikkerhet og sosial utvikling for de som kommer. Utfordringene er mange allerede i dag, blant annet med å få flyktninger raskere i arbeid. Men vi erkjenner at det er vanskelig å tiltrekke seg høyt utdannede innvandrere som kan fylle spesialistkvoten, så vi må samtidig prøve å finne ut hvordan vi kan gjøre Norge mer attraktivt for de som har den kompetansen vi trenger.
– Synes du 30 000 innvandrere i året høres mye ut?
– Dette er noe vi må utrede. Det internasjonale samfunnet er i en utvikling der folk blir stadig mer mobile, og dette må politikken reflektere. Men per i dag er målet en regulert og kontrollert innvandring.
Etter behov. Arbeiderpartiets innvandringspolitiske talskvinne, Signe Øye, er lunken til Hylland Eriksens forslag:
– Dette innebærer langt større innvandring enn det vi har i dag, og det er vanskelig å vurdere hva vi vil ha behov for av arbeidskraft om 50 år. Allerede nå er det jo mye ubrukt arbeidskraft i Norge, som vi mener må tas i bruk før det blir behov for mer.
– Hva er Arbeiderpartiets øvre grense for innvandring?
– Vi har sagt at innvandring er greit så lenge de får arbeide på de samme betingelsene som nordmenn. Det viktigste for oss er å unngå sosial dumping.
– Hylland Eriksen sier at arbeid for lav lønn i Norge tross alt er et langt bedre alternativ for mange potensielle innvandrere enn den situasjonen de lever i nå?
– Vi aksepterer ikke en innvandring som medfører at lønningene til vanlige norske arbeidstakere dumpes. Dersom vi skal være med på å støtte en stor innvandring må det skje til de samme lønns- og arbeidsvilkår som finnes i Norge i dag.
Sosial dumping. SVs innvandringspolitiske talskvinne, Karin Andersen, er opptatt av å utvikle regelverk som kan hindre sosial dumping:
– For det første vil jeg si at de som ønsker en mer liberal innvandringspolitikk for Norge ikke bør fastsette tall på forhånd. 1,5 millioner innvandrere er det lett å skremme folk med. Det som er viktig nå er å få til større mottak av kvoteflyktninger samt å lage regelverk som kan sikre oss mot sosial dumping.
– SV er ikke imot massiv innvandring?
– Vi må jo være kjempeglade for at noen vil komme hit, og når vi selv ønsker en frihet til å flytte må vi jo også jobbe for at andre skal få det. Men faren er altså sosial dumping, noe som vil ødelegge det siviliserte samfunnet vi har. Dette kan vi ikke sette på spill.
– Så du er ikke enige i at arbeid for lav lønn i Norge tross alt er et langt bedre alternativ for mange potensielle innvandrere enn den situasjonen de lever i nå?
– Den strategien har jeg ingen tro på. Den er basert på liberalistisk økonomisk tenkning, på en «trickle down»-teori. Det er klart det finnes mange velbeslåtte mennesker i Norge som vil ha huset malt til en tredjedel av prisen, men vi skal ikke ha det sånn at de kommer hit med lua i handen.
– Dette skjer jo allerede i dag?
– Ja, men kontrollapparatet er ikke godt nok.
Andersen legger til at SV tidligere har foreslått en «green card»-modell for innvandring til Norge basert på den amerikanske modellen. SV ser for seg at den kan omfatte cirka 2–3000 innvandrere.
FAKTA
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer innvandrerbefolkningen som bestående av personer med to utenlandskfødte foreldre: Førstegenerasjonsinnvandrere som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet.
Norge har hatt en brutto innvandring på over 30 000 mennesker i flere år, men nettotallet ligger på rundt 13 000 i snitt. Innvandrergruppen består i hovedsak av asylsøkere som får oppholdstillatelse, folk som har kommet hit via familiegjenforening samt arbeidstagere (for eksempel mange svensker) som har bodd her i over seks måneder.
Innvandrerbefolkningen utgjør 7,6 prosent av den norske befolkningen i dag og teller 349 000 personer. Oslo har den største andelen med 21,8 prosent. En av tre førstegenerasjonsinnvandrere kommer fra vestlige land.
Regner man med personer som har minst én utenlandskfødt besteforelder, består den norske innvandrerbefolkningen av 666 000 personer.
<< tilbake til antropologi i nyhetene