MORGENBLADET

"Reiser du utenlands en stund, oppdager du hvilken bagatell Norge er i verden. Men våre dagsaviser gjør derimot sitt beste for å opprettholde illusjonen om at Norge er verdens sentrum.
Den tyske forfatteren Hans Magnus Enzensberger kritiserer norske dagsaviser for å være provinsielle. På oppdrag utførte Enzensberger en analyse eller leseøvelse av fire norske dagsaviser sist oktober. Hans konklusjon er at utenriksdekningen er minimal – verden skrumper på det norske avispapiret.
Enzensbergers kritikk – trykket i siste utgave av Samtiden – førte også til media-seminaret «Skrumper verden på avispapiret?» sist mandag. Interessant å merke seg er hvilket forsvar avisene førte når de ble konfrontert med kritikken fra utsiden:

Først Aftenposten. Utenriksredaktør Nils Morten Udgaard løp sporenstreks opp på talerstolen og forsvarte Aftenpostens ære ved å påstå at Enzensberger talte feil. De hadde nemlig hatt enda flere artikler om utlandet: «Aftenposten hadde faktisk omtalt en norsk utstillingsåpning i Roma, og kongen var der også!» Nettopp hva kritikken dreiet seg om – Norge og nordmenn.
Og tar man for seg forsiden på mandagens Aftenposten er den talende: Pakistanske kvinner «vil ikke gifte seg norsk»; Lasse Kjus «kjørte inn til sølv»i OL; «Norsk studentfyll i Sverige»; Orkla vil «stoppe billige oppkjøp av norske bedrifter» – og bortsett fra rene norske artikler, en liten notis eller bagatell om rettsaken mot Milosevic. Tirsdagens forside hadde også bare en eneste notis – «Arafat tar det rolig». Ifølge Udgård må Aftenposten «være en blandingsavis med langt bredere appell, for å sikre sitt opplag og overlevelse.» Nordmenn er opptatt av de nære tingene, Aftenposten skal ikke «servere leserne ting de ikke ønsker.» Og Schibsteds mange arbeidsplasser skal beskyttes, i en avis med åtte ganger mer annonseinntekt enn abonnement. Så mye for opplysningsprosjektet.
Så Dagbladet. Ifølge Enzensberger skiller avisen seg ut ved «den hardnakkede illusjonen at man er litt bedre. Som om man hadde noe å tilby lesekyndige… gir man dem lov til å si sin mening mellom porno og sport.» Kulturredaktør Eva Bratholm avviste kritikken med at Enzensberger ikke forstår det norske tabloidmarkedet, og brukte sin kommentartid mandag til å fortelle Enzensberger at hun ikke hadde funnet et eneste pornobilde i Dagbladet i oktoberutgavene. Noe han heller ikke hadde påstått. Eva Bratholm påsto samtidig at demokratiet har et problem om ikke hele befolkningen oppmuntres til å lese aviser, men glemmer at demokratiet tuftes på opplyst debatt. Lyset kommer som kjent ovenfra, noe å strekke seg etter.
I Dagbladet omtalt med en kulturdel mest opptatt av pop, moter og iblant rulleskøyteløp, dukker onsdag også avisens Gudleiv Forr frem fra skyttergraven og spør «Vil våre kritikere sitte og lese dyptpløyende artikler i Morgenbladet, så gjerne for meg», men det store opplysningsprosjektet skal også nå dem som ikke er så interessert i «litteraturteori eller modeller for fredsskaping i Afrika.» Det minner meg om den gang jeg i debatt med Dagbladets redaktør Jon O. Egeland fortalte ham at vi i Morgenbladet ikke så ned på folk slik han påsto, men var opptatt av det motsatte. Å beskytte en minoritet i Norge – den kulturelt opplyste allmennhet.
Også Klassekampen ble sablet ned av Enzensberger. «For hvor mye den enn anstrenger seg for å argumentere politisk, er moralen til syvende og sist den klippe den bygger på.» I Klassekampen har «puritanismen i Norge» funnet sitt hjemsted, en redaksjon som «føler seg skråsikker på å vite hva som er godt og hva som er ondt.» Ondt er krig, pornografi, amerikanere, EU, rikfolk og alkohol. Godt er fred, feminisme, fattige, indianere og kurdere. Klassekampen driver med nasjonalisme til forskjell fra internasjonal sosialisme: «Noreg seljast til utlandet.» – Interessant å merke seg er at Klassekampen tirsdag ikke nevner denne kritikken skrevet i Samtiden med et eneste ord i sin artikkel om Enzensberger, men bruker spalteplass på å la sin gamle redaktør Sigurd Allern kritisere Aftenposten i stedet.
Og VGs Anders Giæver forsvarte sin avis beskrevet som «for folk med lesevansker» med at han var glad for å nå disse – også. VG er som Enzensberger skriver, en ærlig avis, og kommer aldri på den «idé å stille noe som helst krav om kvalitet.»

Det sprengfylte mandagsseminaret etterlyste en norsk «eliteavis», i likhet med tyske Frankfurter Allgemeine, spanske El Pais og franske Le Monde – aviser med opplag under en prosent av befolkningen. Morgenbladet har med små midler nådd nesten en prosent av vår befolkning som lesere. Vi forsøker å bidra til en opplyst allmennhet – og fikk av Enzensberger omtalen «det tapre Morgenbladet, som forsvarer av lesekyndighet og som urbanitetens stemme.»
Dagsavisene konkurrerer på sin side med TV, radio og internett. Dessverre har dagspressen i farten endt opp som «det store vi», de ligner hverandre, er kollegiale, disse mediefolkene ligner en beskyttet vare. Deres lesere fordummes av ekstrem norsk selvopptatthet, knyttnevestore bokstaver, og en tabloidisering av internasjonale viktige saker. I kampen om beste infotainment forrådes teksten som kritisk medium.
Denne gang fikk Enzensberger til gangs demonstrert nordmenns manglende selvkritikk. De liker ikke å bli avvist. Som VGs Giæver ærlig sier – vi mediefolk «hater kritikk!»
Det hele ble en bagatell.

Truls Lie er ansvarlig redaktør

"