På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd

antropologi.info, 21.3.05

Niels Schia: Fikk lov til å observere møter og bevege seg fritt i lokalene til den norske FN-delegasjonen i New York. Foto: privat

Hva kan antropologien bidra i studiet av politiske prosesser? - Antropologiske perspektiver kan synliggjøre faktorer som tradisjonelt ikke har fått mye fokus. Det mener Niels Schia som har vært på feltarbeid i UDs FN-seksjon og har fulgt den norske delegasjonen til Sikkerhetsrådet i New York.

Schia har spesielt interessert seg for de uformelle strukturene, samtalene i korridorene og lukkete møter. - Min påstand er at man ikke kan forstå hvordan FNs Sikkerhetsråd fungerer uten at man studerer forholdet mellom de uformelle og formelle prosessene, sier han i et epost-intervju med antropologi.info


antropologi.info: Det er ikke så vanlig å studere de mektige. Hvordan fikk du tilgang og hvor mye deltagende observasjon var mulig?

Niels Schia: Sikkerhetsrådet og Norges medlemskap i 2001-2002 er studieobjekter som ikke umiddelbart egner seg for sosialantropologer. Det faktum at dette er det høyeste politiske nivået i internasjonal politikk innebærer at det er mange prosesser og dokumenter som er konfidensielle. Frykt for avlytting og spionasje bidro heller ikke til å gjøre mitt prosjekt enklere.

Disse realitetene begrenset meg i å gjøre deltagende feltarbeid direkte i Sikkerhetsrådet. Likevel fikk jeg innpass i FN-seksjonen i UD i form av at jeg fikk være tilstede og observere ulike møteformer, samt intervjue en rekke relevante aktører. I den norske delegasjonen i New York fikk jeg i tillegg til å observere interne og eksterne møter, samt bevege meg fritt i delegasjonens lokaler.

Dette kan si noe om at åpenhet og gjennomsiktighet er viktig for norsk utenrikspolitikk spesielt og norsk politikk generelt. Det er ikke like sikkert at jeg som amerikansk eller russisk antropologistudent ville fått samme innpass i deres respektive delegasjoner.

Derfor baserte jeg mitt feltarbeid på samtaler med informanter, observasjon i UD, den norske delegasjonen og Sikkerhetsrådets formelle møtelokale, observasjon av samhandling i ulike møter, samt samhandlingsdata fra relasjoner mellom meg og informantene. I tillegg fikk jeg innblikk i uformelle settinger i delegasjonen som jeg brukte som et bakteppe i forhold til å forstå samtaler, intervjuer og observasjon bedre. På den måten var mitt prosjekt det nærmeste jeg kunne komme feltet uten å selv være engasjert i arbeidet med Sikkerhetsrådet.


Du nevner hvor viktig de uformelle strukturene er. Kan du fortelle oss mer om det?

Min påstand er at man ikke kan forstå hvordan FNs Sikkerhetsråd fungerer uten at man studerer forholdet mellom de uformelle og formelle prosessene, Sikkerhetsrådets plastisitet.

Sikkerhetsrådets relevans for FNs medlemsstater innebærer et kompromiss om at Rådet skal være både legitimt og effektivt på samme tid. Dette skaper et konsensusfokus som igjen skaper et handlingsrom for de ulike lands delegasjoner og diplomater til FNs Sikkerhetsråd. Dette betyr at de uformelle prosessene finner sted i forhandlingene mellom delegasjonene, at diplomatene spiller en nøkkelrolle i utformingen av Sikkerhetsrådets vedtak - og at viktige beslutninger nødvendigvis skjer via uformelle kanaler: samtaler i korridorene, kantina, telefonsamtaler forskjellige typer møter.

Blant annet finnes det et lite rom innenfor den offisielle Sikkerhetsrådssalen der ambassadørene møtes i etterkant av formelle møter for å diskutere sakene. Her er det ikke mulig for utenforstående å få innsyn, det føres ikke referater, og det er heller ikke god tone å sitere andre kolleger fra disse møtene. Her fattes mange viktige beslutninger, i følge flere av mine informanter

På den måten kan land bli enige om ulike saker, slik at Sikkerhetsrådet kan komme med en formell uttalelese. Maktfordelingen og vetoretten i Sikkerhetsrådet egner seg godt til å belyse hvorfor det er viktig å inkludere de uformelle prosessene for å forstå hvordan Rådet fungerer.

Dersom man kun ser på den formelle strukturen i Sikkerhetsrådet vil man stå i fare for å avfeie påstanden om at rådet har en skjev maktfordeling, på grunn av vetoretten til de fem permanente medlemmene (P5), som løs kritikk fordi vetoretten sjelden brukes. Dersom man imidlertid inkluderer de uformelle prosessene vil man oppdage at det finnes kulturell kapital og metis-kunnskaper som domineres av de fem faste.

P5 har vetorett, men de har også makt gjennom muligheten til å true med bruk av veto. I tillegg har de permanent medlemskap, noe som tillater aktørene å være tilstede over lengre tid enn det de valgte landenes (E10) aktører har muligheten til. Dette gjør at P5s aktører er bedre rustet i de alternative uformelle og interne kanalene enn E10. P5 har dermed flere maktpotensialer i beslutningsprosessene enn det som er formalisert i ”Rules of Procedure”.


Er dette (disse uformelle strukturene) et felt som antropologene legger mer vekt på enn andre fag? Eller hva kan antropologien ellers bidra med i studiet av politiske prosesser?

Sosialantropologien skiller seg fra de fleste andre samfunnsfag ved at den tar utgangspunkt i sosiale relasjoner for å forstå komplekse samfunnsfenomener. Det innebærer blant annet at uformelle prosesser blir viktig for å forstå hvordan politiske prosesser og politiske organisasjoner fungerer.

Når det gjelder studiet av politiske prosesser og kanskje spesielt internasjonale politiske prosesser mener jeg at antropologiske perspektiver kan synliggjøre faktorer som tradisjonelt ikke har fått mye fokus, som for eksempel betydningen av kulturell kapital i utformingen av internasjonale politiske vedtak. Hugh Gusterson argumenterer med Marcus og Fischer i boken Nuclear rites – a weapons laboratory at the end of the cold war for at “.. the power of anthropology lies in its ability to jar understanding by “relativizing … taken-for-granted concepts”” (1996:1). Dette impliserer igjen at antropologer i større grad enn andre vektlegger uformelle prosesser i sine forsøk på å forstå samfunnsfenomener.

>> last ned hele hovedoppgaven:
Norge i FNs Sikkerhetsråd: Standardisering, kreativitet, plastisitet
(pdf, 591kb)

NOTER

metis-kunnskaper: Niels Schia: "Begrepet metis kommer fra gresk oldtid. Odyssevs ble gjentatte ganger berømmet for å ha metis i forhold til å slippe unna fiendene sine og finne veien hjem. En vanlig oversettelse av begrepet er ”list”, men metis inneholder mer enn som så; ”broadly understood, metis represents a wide array of practical skills and acquired intelligence in responding to a constantly changing natural and human environment. […] The emphasis is both on Odysseus’s ability to adapt successfully to a constantly shifting situation and on his capasity to understand, and hence outwit, his human and divine adversaries.”” (James C. Scott “Seeing like a State:313). “Knowing how and when to apply the rules of thumb in a concrete situation is the essence of metis.” (James C. Scott “Seeing like a State:316)".




LES MER

• Oppsummering av hovedfagsoppgaven av Niels Nagelhus Schia: Norge i FNs Sikkerhetsråd: Standardisering, kreativitet, plastisitet


• Benjamin de Carvalho & Niels Nagelhus Schia: UN Reform and Collective Security. An Overview of Post-Cold War Initiatives and Proposals, (pdf)


• Informasjon om FNs sikkerhetsråd