Gjenerobrer fortida med joiken
Hva har de unge joikerne i Adjagas til felles med britisk-asiatiske musikere i London? De prøver å holde ilden gående, å knytte sammen fortid og nåtid. De er i en avkoloniseringsprosess. - Kanskje er det innenfor det kunstneriske feltet at avkolonialiseringen er mest eksplisitt, sier antropolog Britt Kramvig.
Lorenz Khazaleh, culcom.uio.no mars 2008
Sammen med antropologen Rosella Ragazzi presenterte hun filmen Firekeepers på Culcoms mandagsseminar. I filmen portretterer antropologene fra filmselskapet Sonar Film de to unge joikerne Sara Marielle Gaup og Lawra Somby i den populære gruppen Adjagas.
Med avkolonisering mener antropologene ikke bare den formelle politiske prosessen, men også den mentale avkoloniseringen: Joiking var forbudt tidligere. Slik er det ikke lenger. Men det fins fortsatt fordommer mot joiking. Fordommene er et resultat av den norske koloniseringen av samene. Norske myndigheter og kirken prøvde å utrydde joiken, det samiske språket, sjamanismen og andre tradisjoner. De så samisk kultur som mindreverdig.
Avkolonisering betyr dermed også å bli kvitt disse negative holdningene overfor det samiske og å få tilbake verdigheten etter å blitt undertrykt og sett ned på i lang tid. Avkolonisering betyr å gjenerobre fortida.
Postkoloniale perspektiver
- Slike postkoloniale perspektiver er ikke så vanlige i forskningen om samer?
- Nei, postkoloniale perspektiver har i den norske samfunnsvitenskaplige delen av samisk forskning ikke vært fremtredene. Du kan finne referanser til det i både Harald Eidheims og Vigdis Stordahls arbeider. Men det er nok innenfor språk og litteraturfeltet at dette teoritilfanget er gjort mest eksplisitt (Rauna Kuokkanen, Harald Gaski), sier Britt Kramvik.
- En enorm inspirasjon for oss som jobber med hverdagslivsforskning er også Marianne Gullestads senere arbeider slike som "Misjonsbilder" og hennes analyse av det norske. Hennes stemme er viktig i det arbeidet vi gjør, legger hun til.
I filmen ønsker antropologene å synliggjøre utfordringer som individer stilles overfor i denne avkoloniseringsprosessen - et perspektiv som ofte mangler i studier om etnisk revitalisering, mener de.
- Utfordringen for mange samer er å finne fram til hvordan den koloniale historien såvel som den pågående avkoloniseringen kan forvaltes. Dette er utfordringer som enkeltindivider stilles overfor. Avkolonialisering innebærer splittelser og synliggjøring av forskjeller, blant annet mellom generasjoner, sa Kramvig.
Musikkens rolle
I denne avkoloniseringsprosessen spiller musikk en stor rolle - og dette gjelder mange (tidligere) marginaliserte grupper. Noen bruker hiphop, andre dub eller joik - eller gjerne også en blanding av forskjellige tradisjoner. Musikken kan brukes for å knytte sammen fortid og nåtid samt utfordre antatte skiller mellom "oss" og "dem":
- Joiken er et bindeledd mellom fortid og nåtid. Joiken er et medium for å huske, forklarte Rosella Ragazzi med henvisning til joikpoetene Johan Turi og Nils Aslak Valkeapää.
- Joiken er ikke død på grunn av "the firekeepers" - de som holder ilden gående, hørte vi i filmen noen si i en av de få scene ute i naturen på Finnmarksvidda.
Joikerne i Adjagas er en av disse firekeepers. De har gitt joiken et moderne uttrykk og blander inn både rock, country og reggae.
Bryter kategorier
- Kanskje er det innenfor det kunstneriske feltet at avkolonialiseringen globalt er mest eksplisitt. Vi finner overalt på kloden grupper som Asian Dub Foundation eller Tinariwen som med sin musikk bidrar til å dekonstruere forestillinger om oss og de andre. Vi gjør gruppene urett hvis vi putter dem i kategorien verdensmusikk. De skaper globale musikalske ytringsformer, mener Kramvig.
Antropologen legger til:
- Kanskje vi kan si at Adjagas musikk - om vi lar oss inspirere av Homi Bhabha (1999) - skaper det tredje rommet der fikserte meningsformasjoner og kategorier brytes, der det skapes muligheter for nye sammenkoblinger og for kulturell endring.
- Dette er vel også en av kunstens viktigste oppgaver, er det ikke?
