Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Omsorg ved livets slutt har blitt et stort tema i helsevesenet. Verden over forskes det på aspekter knyttet til død og hva som skjer med kroppen etterpå. Det er snakk om «Revival of Death» eller «Celebration of Death», leser vi i den nyeste utgaven av forskningsmagasinet Gemini ved NTNU. En av "dødsforskerne" er Hans Hadders, stipendiat i sosialantropologi. Han forsker på ritualer og omsorg ved norsk sykehusdød.

Hadders avviser våre antakelser om at vi har profesjonalisert og avritualisert døden.

– Tvert imot, vi tar tilbake en del av de gamle ritualene, og skaper i tillegg nye. Vi lager spontanaltere med lys og blomster i veikanten etter ulykker, vi sprer aske fra fjelltopper, vi skriver dikt til de døde. Går vi en tur på kirkegården, ser vi stor aktivitet rundt gravene. Vi skriver om døden, vi snakker om døden, vi markerer døden langt mer enn for noen tiår siden.

Sykehusdøden er ikke så klinisk som mange tror, mener Hadders:

– Den døde forblir en person for personalet. De snakker aldri om ham eller henne som et lik eller en ting. Når de grer, barberer, vasker og steller den døde, skjer det like varsomt og respektfullt som da vedkommende var i live. De kan snakke til den døde, bruke navnet, fortelle hva de skal gjøre nå, på samme måte som når de snakker til en våken pasient eller til en i koma. De er svært opptatt av å verne om verdigheten til både levende og døde.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Hans Hadders og Karin Torvik: Rutin eller ritual? - Praxis och hållningar i rummet mellan levande och döda. Prosjektrapport "Evaluering av rutiner ved dødsfall"