I Norge er sæddonasjon lov, men ikke eggdonasjon – til tross for at teknologi og medisin gjør det mulig. Hva er det med moderskapet som gjør eggdonasjon til en mulighet som ikke tas i bruk? Det er spørsmål som antropologen Kristin Hestflått undersøker i doktorgradsprosjektet sitt. Hun har analysert politiske debatter og stortingsdokumenter, intervjuet berørte kvinner og menn samt eksperter på området. – Jeg ville lete flere steder for å finne ut hva som skjer i forhandlinger om foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder, sier hun til Kilden.
– Argumentene mot eggdonasjon handler om biologi: om at de spesielle båndene mellom mor og barn blir utfordret av genetikken. Dernest handler de om tradisjon; at biologisk mor alltid har vært lett å identifisere, mens det har vært mer usikkerhet om biologisk far.
SE OGSÅ:
– Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon