"Utgangspunktet for kronikken er forskningen min om kvinner og mat", sier antropolog Runar Døving i et intervju med Morgenbladet. Døving høstet mye kritikk for kronikken Mannskamp for likestilling der han snudde kvinnekampretorikken og hevdet at menn er undertrykt.
Til Morgenbladet sier Døving:
Utgangspunktet er forskningen min om kvinner og mat. Jeg har blant annet skrevet artikkelen Vaffelhjertets makt, som var den eneste artikkelen i maktutredningen som tok for seg kvinnens makt i hjemmet. Den konklusjonen jeg kom til da, var at den makten kvinner har i hjemmet for de aller fleste er mye viktigere enn den makten menn har i offentligheten, fordi den angår så mange flere. De som har makt i offentligheten er svært få.
Kvinnekampen de siste årene har i stor grad vært en klassekamp, hvor en liten gruppe privilegerte kvinner vil ha enda mer makt, og det synes jeg er en avsporing.
Hvorfor er Døving så opptatt av temaet? Mannssolidaritet, sier han:
Motivet for å gidde å engasjere meg, er at jeg treffer menn som ikke får se barna sine – og det må være ett av jævligste overtrampene jeg kan tenke meg å bli utsatt for. Det ville vært dårlig gjort av meg som heteroseksuell kjernefamiliemann med to døtre å ikke være med å kjempe den kampen.
Det er mannen som ikke får se barna sine som er "den marginaliserte mannen", mener Døving. Hvorfor skrev Døving ikke bare om ham men rotet seg bort i tusenvis av andre temaer, spør journalisten Svein Egil Hatlevik. Døving svarer:
Fordi barnefordeling henger sammen med mannens posisjon i hjemmet. Mannens makt er blitt underlagt kritisk analyse i mer enn 40 år. Nå er det på tide at blikket snus for at vi skal kunne forstå hvordan det faktisk er mulig at det finnes menn som ikke får se barna sine. Vi trenger å revurdere hele kjønnsbildet, derfor tok jeg med alt fra at menn har kortere levealder enn kvinner til verneplikt
>> les hele intervjuet i Morgenbladet
Anne Bitsch, redaksjonssekretær i Fett er glad for debatten. I Aftenposten skriver hun at nå er "menn blitt kjønn", endelig:
Overskriften [av Døvings kronikk] burde vært "Menn blir kjønn". For det er dét som utfolder seg foran øynene våre nå. Menn entrer det rommet som altfor lenge har vært forbeholdt kvinner, og posisjonerer seg som kjønn.
For feminismen er dette en seier! Når menn slutter å oppføre seg som om de er normen, men også kjønnede subjekter, vitner det om et viktig og interessant skred som kan få vidtrekkende konsekvenser.
>> les hele teksten i Aftenposten "Kjønnskampen er avlyst"
Kloke ord også fra Sondre Båtstrand: Problemet er ikke at likestillingen er gått for langt, men at mannsrollen er blitt stående på sidelinjen (via tiqui)
SE OGSÅ:
Runar Døving: Menn blir undertrykt, kvinnekampen har gått for langt
Antropolog Bjarne Vandeskog: Det er menn som undertrykker menn (og kvinner)!
Oppsummering av debatten hos Tiqui
Den typen virker da bare teitere og teitere. Siden når ble det greit å bringe inn privatlivet og venners “aborter” i forskningens tjeneste?
Det her viser hvor enkelt det er å gå i feller når man forsker på ting som ligger ens hjerte nærmest, men det er ei felle som en fyr som har vært forsker i mange år ikke skal gå i.