Sosiologiens blendende hvithet

Sosiolog Ida Hjelde etterlyser i en fersk masteroppgave globale perspektiver innen sosiologien, melder nettstedet Kilden. Ved hjelp av postkolonial og feministisk teori har hun synliggjort sosiologiens blendende hvithet:

- Jeg mener at god sosiologi konsekvent må operere med en global referanseramme for analyse. Dette er en forutsetning for å kunne se når, og i hvilken grad, globale relasjoner er relevant for å forstå et lokalt fenomen. Det er et paradoks når viktige internasjonale handelsavtaler som WTO og GATS ikke kommer inn i analysen av det norske samfunnet og at global ulikhet ikke blir behandlet i et masterkurs om ulikhet.

På samme måte som kjønn ble kjempet fram som et sentralt perspektiv i sosiologien må de globale maktrelasjonene som vestlige samfunn er en del av bli en naturlig del av sosiologien!

Hjelde har studert sosiologi både ved Det amerikanske universitet i Kairo og Universitet i Oslo. Der oppdaget hun dramatiske forskjeller:

- Det postkoloniale perspektivet var en selvfølge på universitet i Egypt, mens jeg med min norske utdanning knapt visste hva det var, sier Hjelde. Med postkolonial teori mener hun teorier som ser på maktforholdet mellom tideligere kolonier og kolonimakter, og hvordan maktforholdet videreføres og legitimeres selv kolonitida er over.

Ubehaget og undringen over forskjellene fikk henne til å skrive denne oppgaven. Hun har brukt empiriske eksempler fra to kurs ved Universitetet i Oslo, Sosiologiens klassikere på bachelornivå og Ulikhet: Klasse, kjønn og etnisitet på masternivå. Hjelde mener sosiologien konstruerer et syn på det moderne som er ensbetydende med vestlige samfunn og at vestlige samfunn kan forstås bare ut fra seg selv, utenfor et globalt rammeverk.

Som positivt eksempel trekker hun fram May-Len Skilbrei, Marianne Tveit og Anette Brunovskis studie av nigerianske prostituerte, leser vi:

De har studert de konkrete erfaringene og reiserutene til de nigerianske prostituerte. På grunn av stengte grenser må disse kvinnene betale i dyre dommer for å komme til Europa, og ender dermed i et avhengighetsforhold til bakmenn som de skylder penger.

- De tar utgangspunkt i konkrete erfaringer og setter dem inn i en global kontekst, og da blir virkelighetsbeskrivelsen helt annerledes enn hvis hun hadde tatt utgangspunkt i prostitusjon som et ordensproblem, sier Hjelde.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned hele oppgaven

Det ville være interessant å undersøke eurosentrismen i antropologien. Kan Hjeldes funn overføres til vårt fag? På et seminar sa Ida Hjelde at det ikke går an å snakke om at vi lever i et postindustrielt samfunn når industrien lever i beste velgående - i lavkostland. Dette er påstander som også sirkulerer innenfor antropologien. Thorgeir Kolsrud avslørte eurosentrisme i antropologiens bruk av begrepet modernitet. >> les "Modernitet" ødelegger antropologien

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen