Hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon

– Etter jordskjelvkatastrofen og den påfølgende tsunamien på Salomonøyene den 2. april ser vi mange eksempler på hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon, sier sosialantropologiprofessor Edvard Hviding til På Høyden:

Sykehuset i Gizo ble ødelagt, men leger og sykepleiere derfra satte raskt opp et feltsykehus på fjelltoppen lenge før nødhjelp fra utlandet var på vei. Kinesiske handelsmenn i byen åpnet butikkene sine og lot folk forsyne seg av matvarene der. Kirkene har stor betydning i det sivile samfunnet i landet, og har gått inn i nødsarbeidet med full styrke.

Til tross for at tsunamien skyllet over og utslettet mange landsbyer og jordskjelvet gjorde store skader på bygninger og infrastruktur i byene, ser det ut til at forholdsvis få menneskeliv er gått tapt:

– De lave dødstallene er forankret i at folk på Stillehavsøyene har levd med jordskjelv og påfølgende tsunamier i tusenvis av år. De er vant til å observere endringer i naturbildet. Når jorden skjelver går de ut av huset og observerer naturen omkring seg, om jorden slår sprekker eller om havet trekker seg tilbake. Etter en rask samlet vurdering stikker de opp på nærmeste høyde hvis de oppdager noe faretruende, forteller professoren.

Hviding har drevet langsiktig forskning på Salomonøyene, siden han dro på sitt første feltarbeid i 1986. Han har selv bodd i Gizo og har et bredt kontaktnett på Salomonøyene.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Edvard Hviding: Stillehavet er på ingen måte ferdigstudert

Å samle og sikre lokal folkekunnskap: Edvard Hviding ute med Storverk for Marovo-folket

The Anthropology of Disaster - Anthropologists on Katrina