I Prosa: "Sannheten" om ikke-hvite kvinner og gammeldags westernism
Prosa er et tidsskrift med mange spennende bokanmeldelser. Heldigvis legger de ut flere saker på nett. I Prosas nyeste utgave anmelder antropolog (og blogger) Monica Five Aarset Sarita Skagnes og Lene Wikanders Bare en datter og Hege Storhaugs Tilslørt. Avslørt. Begge bøker stigmatiserer ikke-hvite kvinner, skriver hun.
Bare en datter, skriver hun, presenteres som livshistorien til norsk-indiske Sarita Skagnes. Den belyser problemer knyttet til undertrykkende familietradisjoner, både i India og blant indiske innvandrere i Norge. Men i motsetning til bøker om “vestlige kvinner” som for eksempel Natascha Kampusch og Sabine Dardenne, som presenteres som historier om enkeltmennesker, blir bøker om ikke-vestlige ofte presentert som bøker som skal «fortelle den sanne historien om» kvinner i «Østen»:
I Bare en datter fremstilles indiske menn som éndimensjonale, kulturprogrammerte og seksuelt forstyrrede monstre med forakt for nordmenn. Som uttrykk for Saritas opplevelser er denne fremstillingen i aller høyeste grad forståelig. Som utgangspunkt for en innvandringsdebatt er den derimot problematisk, da den gir et svært forenklet bilde av en stor gruppe mennesker.
(…)
Dette føyer seg inn i en tendens der overgrep, mord og vold blant ikke-vestlige forklares med kultur, mens liknende hendelser blant vestlige gis sosiale og/eller psykologiske forklaringer. Det betyr ikke at det ikke finnes kulturelle forskjeller, eller at vold ikke får ulike kulturelle uttrykk. Kulturelle tradisjoner vil som regel ha en betydning, men gis ofte hovedrollen når det gjelder vold mot ikke-vestlige kvinner.
At Hege Storhaugs bok blir slaktet er ingen overraskelse. Storhaug mener at slør per definisjon er undertrykkende, uavhengig av historiske endringer og uavhengig av hva de som selv velger å bruke det sier:
En diskusjon om hvilke fremtidige konsekvenser en økt bruk av religiøse symboler i det offentlige rom kan få, og på hvilke måter økt bruk av slør vil påvirke hverdagen til muslimske kvinner som velger å ikke bruke slør, kan definitivt være fruktbar og viktig. I Storhaugs bok drukner de viktige problemstillingene i polemikk og reduksjonistiske påstander. Som den tyrkiske sosiologen Nilüfer Göle sa da hun gjestet Norge tidligere i høst: «Fordømmelse og konfrontasjon, der man ikke vil høre eller reflektere over andre kvinners erfaringer og standpunkter, er ikke feminisme, men god gammeldags westernism.»
>> les hele anmeldelsen i Prosa
Flere anmeldelser:
Asta Busingye Lydersen: Hvem er «vi»? (Anmeldelse av Tatt for en annen. En feltstudie av relasjonen mellom etniske minoriteter og politiet av Ragnhild A. Sollund)
Hannah Wozene Kvam: En mistenkelig utlending (Anmeldelse av Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsens Mistenkelige utlendinger. Minoriteter i norsk presse gjennom hundre år)
No feedback yet
Search
Døde lenker?
Nettsider har fått stadig kortere levetid og forsvinner fort igjen. I mange tilfeller finnes det en kopi i Internet Archive på web.archive.org.
Siste kommentarer
- hotwoman on Bedre arkitektur = bedre samfunn?
- lorenz on For mer kulturrelativisme
- Nargis Wolasmal on For mer kulturrelativisme
- Jan on Reindrift = samer mot nordmenn?
- David Brustad on Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda
Leave a comment