Mangfoldsåret 2008 - en god ide?
Snart er Mangfoldsåret 2008 i gang som skal gjøre kulturlivet “mer flerkulturelt". Fokuset er ifølge nettsiden og Giskes presentasjon på innvandrertradisjoner. “Folk oppfatter fremdeles mangfold som integrasjonspolitikk hvor innvandrerne skal hjelpes; de er ofre, de klarer seg ikke på grunn av språket, og så videre. Det er vanskelig å bryte den trenden", sier antropolog Oscar Pripp til Klassekampen.
Han undersøkte i forkant av det svenske Mångkulturåret 2006 hvordan det sto til med mangfoldet i Sverige. Pripp og de andre forskerne anbefalte et bredt begrep om mangfold som ikke bare skulle handle om innvandreres tradisjoner, men også om ulike sjangre, stiler, uttrykk og kunstformer.
Vi kunne altså si at Hausmanias aktiviteter like mye bidrar til kulturelt mangfold og derfør bør støttes.
Klassekampen-journalist Karin Haugen skriver om filosofen og kunstneren Aleksander Motturi som i en pamflett kritiserte det han kaller etnofiksering (eller etnotism på svensk), “en fiksering på noens etniske eller kulturelle identitet". Det gjorde Mångkulturåret seg skyldig i, og bidrar dermed til å sementere de forskjellene de ville endre.
I Morgenbladet forklares etnofiksering slik:
Ved å fokusere så sterkt på etniske forskjeller, bidrar man isteden til å sementere dem. Man skiller mellom svensk eller norsk kultur på den ene siden, og den såkalte flerkulturen på den andre. Og før den siste får bli en del av den første, må den vise at den er ordentlig annerledes. Dermed vil den for alltid bli stående på utsiden. «Med samme tveeggede sverd som skal bryte segregeringen på kulturområdet, hugger man samtidig inn todelingen,» skriver Motturi.
Men samtidig kan Motturis kritikk (mis-)brukes til å opprettholde status-quo, påpeker Pripp i Klassekampen:
Så fort vi ber folk om å ikke kategorisere, tror de at de kan slippe unna kravet om bedre etnisk representasjon, også tror de at det nå er greit at bare én prosent av de ansatte har flerkulturell bakgrunn.
>> les hele saken i Klassekampen
I en oppfølgingssak sier koordinator for Mangfoldsåret 2008, Bente Møller, at hun ikke vil koble mangfold utelukkende til nasjonalitet.
OPPDATERING: I lørdagens Klassekapen sier Iffit Z. Qureshi: “Folk fnyser av mangfoldsåret når man ikke blir behandlet verdig i hverdagen.”
Jeg har tatt opp slike spørsmål i teksten Finnes det kulturer? og Også nordmenn er flerkulturelle
For to uker siden forklarte vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i en kronikk i Bergens Tidende hvor viktig det er å frigjøre kunsten fra etnosentriske teorier. Kritiske spørsmål stiller også Mimir Kristjansson i innlegget sitt Mangfold for hvem?. Per Wirtén anbefaler å bytte mångkultur med kosmopolitisme. For flere saker, se Mangfoldsårets mediespeil
SE OGSÅ:
Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret” i Sverige
Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur
Thomas Hylland Eriksen: “Mangfold er bra, men forskjell er dårlig.”
For mer kosmopolitisme - ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”
Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene
Cicilie Fagerlid: For en antropologi uten radikal annerledeshet
No feedback yet
Search
Døde lenker?
Nettsider har fått stadig kortere levetid og forsvinner fort igjen. I mange tilfeller finnes det en kopi i Internet Archive på web.archive.org.
Siste kommentarer
- hotwoman on Bedre arkitektur = bedre samfunn?
- lorenz on For mer kulturrelativisme
- Nargis Wolasmal on For mer kulturrelativisme
- Jan on Reindrift = samer mot nordmenn?
- David Brustad on Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda
Leave a comment