Misjonsbildenes makt over sinnene - ny bok av Marianne Gullestad

“Misjonsbilder” heter Marianne Gullestads nye bok som kommer ut idag. Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow. De har, skriver antropologen i Dagbladet påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. De har formidlet bilder av afrikanere som hjelpetrengende, og bidratt til at nordmenn ser på seg selv som gode hjelpere.

I en lengre tekst i Klassekampen skriver hun om:

Teorier om modernitet har ofte hevdet at vitenskapen erstattet religion som felles utgangspunkt og ideologisk sentrum. Min analyse av misjonens publikasjoner viser tvert imot hvordan vitenskap og teknologi med hell har vært brukt for å fremme kristen religion. Jeg ser kombinasjonen av det kristne budskap og vitenskapsbasert teknologi som en nøkkel til misjonsorganisasjonenes viktige historiske rolle. Samtidig er det ikke til å komme fra at dette også måtte innebære en avvisning av afrikanske erkjennelsestradisjoner.

(…)

Misjonsbøkene for misjonsvennene i Norge inneholder utallige eksempler på at misjonærene satte vestlig vitenskapsbasert medisin opp mot ulike former for afrikansk praksis, og at de brukte denne kontrasten som et bevis på hvor tilbakestående ”hedenskapen” og ”åndefrykten” var, sammenlignet med kristendommen.

For både afrikanere og misjonærer ble teknologisk overlegenhet på denne måten ofte stående som et symbol på kristendommens religiøse sannhet, og dette medvirket til misjonsorganisasjonenes historiske suksess. I utbredelsen av Bibelens budskap spilte vestlig vitenskap en lignende rolle for misjonærene som miraklene spiller i mange utlegninger av Jesu liv.

(…)

For misjonærene var moderne vitenskapsbasert kunnskap på denne måten et sentralt element i arbeidet på misjonsmarken. De var ikke bare Guds sendebud, men formidlet også bestemte former for vitenskapsbasert rasjonalitet. Den ene formen for antatt universell sannhet forsterket den andre, og førte til en form for paternalisme som forhindret dem fra å se de verdifulle aspektene ved enkelte afrikanske kunnskapstradisjoner.

Denne paternalismen fungerte lenge som en hindring for seriøs dialog om disse spørsmålene. I dag er dette endret. Afrikanske kunnskaps- og trostradisjoner blitt sentrale elementer i en mer artikulert motstand, og dermed et viktig grunnlag for den pågående afrikaniseringen av både kristendommen og enkelte deler av vitenskapen.

>> les hele teksten

>> mer informasjon om boka

Ved Universitetet i Bergen har en undersøkt lignende spørsmål, se Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

SE OGSÅ:

- Misjonen er bedre enn sitt rykte

Marianne Gullestad: Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Marianne Gullestad: The Five Major Challenges for Anthropology