- Norske antropologer bør si NEI
Flere og flere antropologer jobber for Bush i Irak og Afghanistan. Norske antropologer bør ta avstand fra samarbeid med militæret, men også norske myndigheter bør være kritiske til å støtte en slik utvikling, skriver antropologene Bjørn Enge Bertelsen og Bård Kårtveit i Dagbladet.
Bruken av antropologer i Afghanistan og Irak tyder på at deler av fagmiljøet ikke har lært mye av historien, skriver de:
Formålet med den nye amerikanske strategien er å styrke lokalt styresett, påvirke stammeledere til å delta i politiet, motvirke fattigdom og beskytte lokalbefolkning mot væpnede geriljagrupper. Den australske antropologen David Kilcullen er en av hovedarkitektene bak strategien og siteres i en artikkel av David Rohde i New York Times 5. oktober på at Human Terrain Teams må ses som «armed social work».
For antropologifaget er denne utviklingen imidlertid svært illevarslende. Den speiler lite ærefulle deler av antropologiens historie: Dens bidrag til Europas kolonisering av Afrika, og til amerikansk krigføring i ulike deler av verden. (…) I Europa var antropologiens fremvekst sterkt knyttet til koloniseringen av Afrika. (…) Denne historien gjør at det fremdeles er problematisk å arbeide antropologisk i en del afrikanske land.
Å arbeide som antropolog som del av et militært apparat som fortsatt anvender tortur i fangeavhør og som i stor grad rammer sivile i sine militære operasjoner, er en grovt uetisk og farlig bruk av antropologisk kompetanse. De antropologer som her underkaster seg USAs militære maktstrukturer bidrar til å legitimere militære operasjoner som burde bli møtt med kritiske blikk. I tillegg undergraver de forskerens posisjon som uavhengig betrakter, noe som er svært problematisk.
Heller enn en innrullering i militære styrker trenger antropologer en sterkere uavhengig rolle, mener antropologene. Hvordan ellers kunne de virke troverdig og vinne informantenes tillit?
Mange antropologer jobber i konfliktfylte områder og med grupper som selv opplever forfølgelse og overgrep fra statlige og lokale makthavere. Alle som har gjort studier i Midtøsten, Sentral-Amerika og i store deler av Afrika har erfart at det å vinne folks tillit er helt avgjørende for en antropolog i arbeid. Derfor er det viktig at en kan framstå – med troverdighet – som maktens kritiske betraktere heller enn som dens håndlangere ovenfor de samfunn og mennesker man studerer.
>> les hele saken i Dagbladet: Antropologer i krigens frontlinje
OPPDATERING: Amerikanske antropologer har sagt NEI, se American Anthropological Association opposes collaboration with the military
Jeg har skrevet mye om denne debatten tidligere, se blant annet:
The dangerous militarisation of anthropology
Oppose participation in counter-insurgency! Network of Concerned Anthropologists launched
Anthropology and CIA: “We need more awareness of the political nature and uses of our work”
Antropologer: Militærets beste våpen?
Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?
I Sverige: Antropologer utdanner soldater
Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan
“Tribal Iraq Society” - Anthropologists engaged for US war in Iraq
Månedens antropolog: Tone Danielsen, rådgiver i Forsvaret
San Jose: American Anthropologists Stand Up Against Torture and the Occupation of Iraq and AAA Press Release: Anthropologists weigh in on Iraq, torture at annual meeting
2 comments
Comment from: Rahima
Comment from: lorenz
Hei Rahima, ja stemmer… det var denne saken for over to år siden: Ny utgave av Antropress: Forsvaret sponser undervisning
Search
Døde lenker?
Nettsider har fått stadig kortere levetid og forsvinner fort igjen. I mange tilfeller finnes det en kopi i Internet Archive på web.archive.org.
Siste kommentarer
- hotwoman on Bedre arkitektur = bedre samfunn?
- lorenz on For mer kulturrelativisme
- Nargis Wolasmal on For mer kulturrelativisme
- Jan on Reindrift = samer mot nordmenn?
- David Brustad on Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda
Hei Lorenz.
Stilig du følger opp dette temaet såpass iherdig.
Selv fikk jeg beskjed om å skille mellom min egen paranoia og hva som er virkelighet da jeg prøvde å å ta opp tematikken med en av foreleserne på Blindern.
Jeg er selvsagt for et fritt forskningsmiljø uten innblandinger fra det såkalte Forsvaret og andre som vil innynde seg på falske premisser.