Vårt bilde av "de andre": Avslørende om Regnskogfondet

Jeg har alltid vært skeptisk til en del organisasjoner som kjemper for urfolksrettigheter. Deres verdensbilde minner så mye på FrPs: "Ikke bland "'kulturer". Dessuten lever her illusjonen om "edle villmenn" i beste velgående som Morgenbladet dokumenterer.

Første utdrag:

Det pågår i dypeste alvor et arbeid som har karakter av å leke gjemsel. Jungelgjemsel. Men det gjelder å stoppe før det hele kommer så langt at noen roper «sett!». Anders Krogh i det norske Regnskogfondet er med. Han har listet seg på stien. Isolerte stammers eksistens skal bevises, men de må ikke ses. Og heller ikke de som er ute på oppdagelsesferd må bli sett av dem de leter etter.
– Vi kom til en sti som vi nok var klar over at vi ikke burde ha fulgt. Den var så fersk at vi risikerte å komme i kontakt.
– Man skal ikke se snurten av hverandre?
– Nei. Men vi må bevise at de finnes, selv om vi ønsker at det ikke skal være kontakt, sier Anders Krogh.

Og her kommer høydepunktet:

For oss som har glemt hva som er det store ved jungellivet, har Krogh følgende å si, basert på sin erfaring med å leve et år med matsesestammen i Peru, på grensen mot Brasil.
– Jeg har levd et jeger- og sankerliv selv, og jeg er helt overbevist om at dette er det beste liv et menneske kan ha.
– Ikke på Hardangervidda?
– Nei, i tropene. Og jeg er overbevist om at disse småskalasamfunnene, de som fortsatt lever i en regnskog som ikke er ødelagt, de har veldig få bekymringer. De har alt de trenger av ressurser, de har et ekstremt samhold, nære relasjoner med alle i gruppen og ingen statusforskjeller. De har en ekstrem livskvalitet, som de mister når de trer i kontakt med omverdenen.
– Ingen manko på mat?
– Nei. Det er en myte at det er et hardt liv. De har utrolig mye fritid, en tid de bruker på helt andre ting enn å overleve. De dyrker samvær med barn og hverandre, og på å pleie spirituelle relasjoner til en større verden.

>> les hele saken i Morgenbladet

Det er mye en kan si om dette her, om nasjonalisme, rasisme, forestillinger om "kulturell renhet", romantikk, sivilisasjonskritikk - og ikke minst om forestillingen om tidløshet blant indianere. Forestillingen om at deres liv har ikke forandret seg.

Regnskogfondets Anders Krogh skriver i sin bok Med jaguarens kraft

Jeg kom til Iquitos på enveisbillett. Så lenge jeg kan huske, har jeg visst at jeg ville leve med naturfolk, i samfunn som ikke har forandret seg på tusenvis av år, i skogen som alltid har farget drømmene mine.

Dette er en fin fantasi som ikke har noe med virkeligheten å gjøre, skriver antropolog Kerim Friedman:

Further investigation invariably reveals a history of constant change. These include changes that come from the dynamics of so-called “traditional” ways of life, including warfare with neighboring groups, the constant invention of new traditions, changes in food supply, and migration to new ecological environs. It also includes exogenous factors, such as invading armies, trade with other groups, colonialism, and incorporation into the global economy. Often these changes (including incorporation into the global economy) happened a century ago. So long ago that the younger generations have never known any other way of life.

In some extreme cases, the group itself might be a product of colonialism. As Mamdani documents in Citizen and Subject, many so-called “tribes” were invented by European’s in order to simplify colonial administration of rural areas. Fluid and even democratic indigenous practices were replaced with the creation of a tribal “chief” answerable only to colonial authorities – a despot.

In some cases, there is even documentation of devolution: state-based societies disintegrating into small tribal-bands as a result of some cataclysmic event. History doesn’t always work in just one direction.

(...)

So what is an “ancient people”?

It is the dream of continuity in the face of ever accelerating change. Ancient people are the bearers of ancient truths which we have lost. They are connected to land and family in ways that we are not.

>> les hele saken: Ancient People: We are All Modern Now

Som avslutning et par argumenter mot bruken av ordet "stammer": Hvorfor betegner vi dem som stamme og ikke som samfunn?

I paperet Talking about "Tribe" Moving from Stereotypes to Analysis, hevder forskere:

• Tribe has no coherent meaning.
• Tribe promotes a myth of primitive African timelessness, obscuring history and change.
• In the modern West, tribe often implies primitive savagery.
• Images of timelessness and savagery hide the modern character of African ethnicity, including ethnic conflict.
• Tribe reflects once widespread but outdated 19th century social theory
• Tribe became a cornerstone idea for European colonial rule in Africa.

Heller ikke ASA (britisk antropologorganisasjon) støtter bruken av begrepet:

"The ASA does not support the use of the term 'tribal' to describe people...We share your concerns about the use of the word in perjorative ways in the same vein as primitive, etc.

>> read the whole article on Black Britain

SE OGSÅ:

Our obsession with the notion of the primitive society

"Isolerte indianerstammer": Koloniale stereotyper i Aftenposten

Ethnic hybridity within identity politics: Thesis on Being A Nobel Savage in Brazil

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

On Savage Minds: Debate on the Construction of Indigenous Culture by Anthropologists

"Good story about cannibals. Pity it's not even close to the truth"

Anthropologists condemn the use of terms of "stone age" and "primitive"