- Fredrik Barth krenker afghanerne

“Det følger ære med den som lyver, dreper, stjeler", skal Fredrik Barth ha sagt om afghanere på et arrangement i Litteraturhuset i Oslo. Antropologen regnes som en av Norges store Afghanistan-eksperter. Men hvor mye vet han virkelig, spør Mohammad Naser Ahmedi i et leserinnlegg i dagens Klassekampen.

Innlegget er interessant ikke minst etter at Barths nye bok “Afghanistan og Taliban” ble slaktet av Stian Bromark i Dagbladet og fordi skribenten tar opp et av antropologiens store tema: Hvordan beskrive andre? Hvor mye generalisering er legitim?

Barth skjærer alle pashtonerne over en kam, kritiserer Mohammad Naser Ahmedi etter arrangementet i Litteraturhuset:

Innenfor den pashtonske folkegruppen er det også store individuelle forskjeller. De som bor i stammeområdene har forskjellige levesett og levevilkår enn pashtonere i bysamfunn. I byer forholder ikke folk seg til høvdinger og stammeledere, men folkevalgte myndigheter godkjent og støttet av den vestlige verden.

Det som skremmer han enda mer er Barths utsagn om ærebegrepets betydning i Afghanistan: Barth hevdet ifølge Mohammad Naser Ahmedi at “det følger ære med den som lyver, dreper, stjeler":

Dette er helt galt ut ifra etikk og moral uansett religion. Hvordan kan en mann som har en slik posisjon i samfunnet uttale seg på en slik krenkende måte? Hva er det som gjør at Barth tror at han er i en posisjon til å krenke en hel nasjon? Det som var enda verre, var at han raljerte med dette på en slik måte at publikum lo sammen med han.

Som afghaner i Norge føler jeg meg krenket av Barths uttalelser og manglende kunnskaper om hva begrepet ære inneholder for afghanere generelt og andre mennesker for øvrig. Jeg lurer på hvilke kunnskaper om afghanske folkegrupper i sin helhet hans uttalelser bygger på?

Hvordan kan han si at alle afghanere definerer æresbegrepet slik som han beskriver?

Barth ser ut til å ha kommet med flere nedsettende karakteristikker av Afghanistan:

I Barths beskrivelse av litteratur i Afghanistan blir den afghanske kulturen sett på som fattig på god litteratur, og etter hans påstand er det som finnes der arvet fra det gamle Persia. Det som ikke ble saklig drøftet i hans innlegg på Litteraturhuset var for det første den afghanske delen av den persiske litteraturen og sivilisasjonen.

Han glemmer at under gullalderen i persisk kultur var byene Ghazni og Herat i dagens Afghanistan hovedsteder og sentre for kunst, vitenskap og litteratur, spesielt i perioden 962-1148. Det meste av bøkene som vi har igjen fra det gamle Persia på 1400-tallet er skrevet i dagens Afghanistan av lokale forfattere og vitenskapsmenn og under lokale styrer. Den første berømte kvinnelige dikteren i den persiske litteraturen, Rabia Balkhi, ble født i Afghanistan i byen Balkh året 914.

Barth glemmer også den afghanske litteraturen etter 1740-tallet, da Persia begynte å kollapse. Han glemmer at også en annen kvinnelig dikter, Makhfi Badakhshi, er født i Afghanistan. Flere hundre prosa- og diktsamlinger har vi på persisk i denne perioden.

For Barth er Afghanistan et land med kun en etnisk gruppe, pashtonere, som er fra lovløse områdene. Resten er glemt og finnes ikke.

Innlegget er ikke på nett.

SE OGSÅ:

Slakter Fredrik Barths bok “Afghanistan og Taliban”

Fredrik Barth for mer respekt for Taliban og “stammesamfunnene”

Fredrik Barth underviste Hæren om Afghanistan

Fredrik Barth: “Slutt å kalle fordommer for rasisme”