Hva er tradisjonell kunnskap?

Rolf Egil Haugerud stiller i et innlegg i bloggen til Senter for samiske studier et interessant spørsmål: Når blir en bruksmåte tradisjonell? I det siste har det vært mye snakk om såkalt “tradisjonell (økologisk) kunnskap” fordi den kan bidra til å håndtere den økologiske krisen.

Men hva er tradisjonell kunnskap?

Fra reindriften kan man spørre om både bruk av ski eller snøscooter er tradisjonell kunnskap? Eller er det kun kunnskapen relatert til bruken av landskapet, beitet, boplasser som representerer det tradisjonelle? Hvor vil man plassere den omfattende teknifiseringen, motoriseringen i reindriften? Hva med energibruken i reindriften i et bærekraftig perspektiv, og da mener jeg naturøkologisk bærekraft, og ikke den såkalte bærekraften vi innbiller oss at vi har i det moderne samfunnet, inkludert reindriftssamfunnet?

Hva med krumkniven som slakteverktøy? Fra reindriftssamisk hold ble den sagt å være tradisjonell, men kniven ble utviklet på 1920-tallet slik Norsk Folkemuseums Leif Pareli utlegger i Reindriftsnytt for noen år siden? Er parasittbehandling utviklet på 1970-tallet tradisjonell kunnskap? Hva med metoder som ble brukt tidligere?

Når blir da en bruksmåte tradisjonell? Man låner selvsagt inn det som er praktisk nyttig, og i mange moderne tilfeller kan det innebære at man tærer på ressursgrunnlaget.

Han mener en bør kalle reindriften en moderne drift og næring: “Hvorfor", spør han, “opprettholder man ord som tradisjonell når virkeligheten har forlatt mye av tradisjonsstadiet?”

Han kritiserer også oppfatningen om at “den såkalte tradisjonskunnskapen kun finnes i næringer og virksomheter utøvd av urbefolkningene slik det fremkommer i en rapport fra urfolkssenteret i København i 1999″:

Den er imidlertid til stede i alle former for praktisk utøvelse av en virksomhet; bonden, reineieren, fiskeren, smeden, båtbyggeren, tømmermannen, håndverkeren, møbelsnekkeren, fangstmannen osv, osv, utøver alle en virksomhet som er praktisk, men som har tatt opp i seg moderne elementer selv om man har en lang, praktisk forhistorie der andre hjelpemidler enn de som brukes i dag, var i bruk.

Man kan derfor diskutere om betegnelsen tradisjonell kunnskap egentlig bør brukes i en vitenskapelig sammenheng. Etter Haugeruds mening er “betegnelsene lokal kunnskap eller brukskunnskap mer dekkende i det de uttrykker hva som er i bruk, både gamle, tradisjonelle bruksmåter og nye, adapterte måter å handtere og forstå hverdagen og livet på".

>> les hele innlegget (Lenke oppdatert 23.9.2020)

SE OGSÅ:

Arbeid uten kunnskap?

Den økologiske indianer?

Nytt universitet fokuserer på urfolkskunnskap

“Aboriginal knowledge is science”