Hvilke mannsidealer?
(Lenker sist oppdatert 23.9.2022) Hanne Nabintu Herland har skrevet en heller konfus og ufokusert kronikk i Aftenposten der hun sauser sammen feminisme- og multikulturalismekritikk med sitater fra Zygmunt Bauman og FrP-forsvar og samtidig slår et slag for å “gjenreise det klassiske mannsideal":
Overidealiseringen av myke kvinneidealer skaper i lengden en ubalanse i kulturen der sårt tiltrengte maskuline verdier fordamper. Vi trenger en reetablering av respekten for det klassiske mannsidealet.
Masterstudent i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Rannveig Svendby, har valgt å ta Herlands kronikk alvorlig og det er kanskje en riktig strategi siden folk som Herland fort får mye innflytelse. Og Svendby gjør en god jobb som antropolog - ikke minst fordi hun viser at “maskuline verdier” og “mannsidealer” ikke er noe statisk. Idealet som Herland sannsynligvis etterlyser - machomannen - er bare et av mange idealer som har eksistert i tidenes løp.
I kronikken Den tapte manndommen i Bergens Tidende viser antropologen hvordan mannsidealene har endret seg i samspill med samfunnsstrømningene. Det fantes tider der det ble ansett som mannlig å gråte. Det var ikke før gråt ble knyttet opp mot kvinnelighet at det ble «feil» for en «ekte» mann å gi utløp for tårene ifølge den svenske kjønnsforskeren Clas Ekenstam, skriver hun:
Når Herland kan snakke om «det klassiske mannsidealet» uten å forklare hva dette faktisk går ut på, så er det fordi det er en underforstått idé i vårt samfunn om hvilke egenskaper som er «naturlig» maskuline. Det er åpenbart det motsatte av de «myke» idealene, som Herland uten videre knytter opp mot kvinner.
En slik logikk kollapser i møte med historien, som ikke tillater at vi opphøyer visse egenskaper og knytter dem kategorisk opp mot ett kjønn.
Det er dessuten forskjell mellom mannsidealer og mannlighet:
Mannsidealer er forestillinger om hvordan menn bør være. I tillegg har idealer den ulempen at de færreste faktisk er slik. Hvordan kan de da fortsatt forveksles med å være en «ekte» eller «naturlig» mann?
Mannlighet, derimot, må ikke presteres. Mannlighet er representert gjennom hver enkelt mann som vandrer rundt på jorden med sine ulike preferanser, holdninger og erfaringer. Er du en mann, så vil alt du er og gjør pr. definisjon være – nettopp – mannlig. La oss slippe taket i kjønnsidealene for en stund, og heller konsentrere oss om friheten – til å være menneske.
>> les hele kronikken i Bergens Tidende
For to uker siden skrev Rannveig Svendby en kronikk om høye hæler og andre tvilsomme skjønnhetsidealer
SE OGSÅ:
Hovedoppgave om muslimske menn: “Jeg vil ikke være barnas sjef, jeg vil være barnas venn”
Feminisering av hjemmet: Menn jages ut
- Vi vet for lite om voldelige menn
Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten
No feedback yet
Search
Døde lenker?
Nettsider har fått stadig kortere levetid og forsvinner fort igjen. I mange tilfeller finnes det en kopi i Internet Archive på web.archive.org.
Siste kommentarer
- hotwoman on Bedre arkitektur = bedre samfunn?
- lorenz on For mer kulturrelativisme
- Nargis Wolasmal on For mer kulturrelativisme
- Jan on Reindrift = samer mot nordmenn?
- David Brustad on Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda
Leave a comment