Antropolog om Avatar: "Bekrefter forestillingen om den hvite manns fortreffelighet"
Avatar er tidenes største kinosuksess. Hvorfor? Fordi den ikke utfordrer den imperialistiske nerven i vår verdensanskuelse - ideen om den hvite manns fortreffelighet, skriver antropolog Thorgeir Kolshus i kronikken “Avatars imperialisme” i Dagbladet.
På den ene siden rører filmen ved tidsånden preget av klima- og finanskrise. Hva sivilisasjonskritikk angår, skriver Kolshus, byr Avatar på “litt av en buffé":
Na’vi-folket, som er forbundet med alt levende gjennom den animistiske kvinnelige livgiver Eywa, hjemsøkes av profittbesatte næringsinteresser under militær beskyttelse. En forskergruppe gjør et velment forsøk på å forstå na’viene og deres verden gjennom å inkarneres i na’vi-kropper (de har av ubegripelige årsaker kommet fram til at na’viene har behov for å lære engelsk), men blir til sist avfeid av direktøren, som føler pusten fra investorene i nakken: kvartalsrapporten står for døra. Så bryter ragnarokk ut, imponerende visuelt realisert, med forskerne og filmens helt Jake Sully på de gode na’vienes side.
Men kritikken av imperialismen er bare tilsynelatende filmens røde tråd:
En parallell kan trekkes til drapet på kaptein Cook på Hawaii i 1779. I den mest grundige historiske gjennomgangen av hendelsen, argumenterer amerikaneren Marshall Sahlins for at Cook ble tatt for å være guden Lono, som kom tilbake på galt tidspunkt etter den rituelle kalenderen og derfor måtte drepes for å gjenopprette orden i kosmos.
Dette fikk den srilankiske antropologen Gananath Obeyesekere til å påpeke at Sahlins’ analyse er symptomatisk for den vestlige verdens selvforståelse: Cook kunne ikke bare være en helt vanlig tulling som havnet i bråk på grunn av egne feil og misforståelser; han måtte i hawaiianernes øyne være noe viktig, noe annet, underforstått slik alle hvitinger av «de andre» anses som ekstraordinære.
Dette er også «Avatar»s grunntone. Helten Jake Sully lærer seg raskt alt det na’viene kan. Selv bevegelsesmønsteret na’vier har brukt et liv på å tilegne seg, har han etter kort tids kledelig klønethet inne. Han temmer den farligste flygeøglen, før han til slutt inntar sin (les: vår) rettmessige plass som kulturhelt og naturlig leder.
For oss som publikum er det innlysende at Jake Sully, hvitingen i blå kropp, måtte bli en forskjell som gjør en forskjell. Han kunne ikke bare fortsette å være en uvitende snublefot, latterliggjort av alle. Vi vet jo at vi kan beherske de verdenene og tilegne oss den kunnskapen vi ønsker - bare vi vil. Så selv om Sully til slutt «goes native» og blir blå, er det hans hvite privilegier som gjør ham stor.
Hans konklusjon:
(N)år «Avatar» blir en gedigen kassasuksess, skyldes det ikke bare at den sammenfaller med en forgjengelig, om enn kraftfull, stemningsbølge. Det er også fordi den ikke utfordrer den langt mer permanente imperialistiske nerven i vår verdensanskuelse - ideen om at hvitinger alltid må utgjøre en forskjell.
Kronikken er ikke på nett.
Siri Gaski kommenterer på twitter: Kan æ tegne hjerta rundt kronikken til Thorgeir Kolshus sjøl om Dagbladet tilhøre kafeen? Fine fornuftige forklaringa på “Avatar"!
Som Kolshus skriver er filmen blitt diskutert av mange antropologer. Antropolog Mary Walker drøfter samme spørsmål som Kolshus i innlegget Why do so many people in so many countries love Avatar? Movie as Rorschach test. Hun siterer hun bl.a. Andrew Leonard som skriver:
Avatar is “all things to all people,” with everyone from neo-cons applauding its “deeply conservative, pro American message” to left-wing professors commenting that “the jungle pantheism that now pervades the psychoactive counterculture has gone thoroughly mainstream.”
OPPDATERING: NY TID OM AVATAR Ny Tid hyller filmen og skriver at “filmen har vist seg å inspirere undertrykte over hele verden. Både samer, irakere og regnskogsforkjempere er enige om at Avatar er en motivasjonsfaktor i kampen mot overmakter og undertrykkere.” Bladet snakker bl.a. med den samiske regissøren Nils Gaup som er begeistret over filmen. Han fikk assosiasjoner til nenet-folket i Russland da han så filmen: “Mektige olje- og gasselskaper prøver å fordrive dem fra sine områder fordi de vil ha tilgang på naturressursene deres", sier han.
Samiske Mikkel Berg-Nordlie fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) med urfolk og etniske minoriteter som spesialfelt har sett Avatar to ganger. Han mener at samene kan kjenne seg igjen i Navi’ene: “For samer som er bevisst sin egen historie, så rører Avatar ved en nerve. Også vi har opplevd diskriminering og påtvungne inngrep i naturen som har vært til vår ulempe.” Han har inntrykk av at mange samer liker Avatar. “Alle jeg har snakket med, synes den er oppløftende: Urfolket vinner, det skjer ikke så ofte i virkeligheten. Så dét er inspirerende.”
Denne saken er ikke på nett heller.
OPPDATERING 2: Blogger “Alphahonan” som studerer kulturantropoogi i Sverige har skrevet to interessante kommentarer: Om “Avatar” och vår värld… og Om vår vackra värld. Hun skriver blant annet at mange ungdommer verden over som har sett filmen er blitt deprimert:
Många har blivit väldigt tagna av denna vackra fantasivärld och då filmen är nästan 3 timmar och visas i 3D så blir känslan av att verkligen gå in i denna värld ganska verklig. Många har visst haft svårt att tackla att de faktiskt inte kan leva i den vackra världen och tycker att vår egen värld är grå och tråkig.
Men hun er ingen tilhenger av denne tankegangen:
Jag har kommit fram till att det här gör mig ganska irriterad, det känns så idiotiskt att tänka så. Det måste va så här; de personer som har fått såna här känslor efter denna film måste vara personer som inte har rest speciellt mycket i vår egen värld. För vår värld ÄR minst lika vacker som den som skildras i Pandora.
Flere antropologiske bidrag:
Debatt om Avatar på Savage Minds (45 kommentarer!)
Debatt på Open Anthropology Cooperative
Nicolas Baumard: Na’vi Cognition and Culture
This entry was posted by admin and filed under miljø og økologi, vi og de andre, minoriteter og urbefolkninger, media, film. 5 comments
Comment from: Johannes Wilm
Comment from: lorenz
hehe ja, enig. Jeg trodde jeg var den eneste som ikke har sett filmen. De fleste som jeg kjenner oppfattet den først og fremst som kritikk av vår måte å leve på, på tide at jeg får sett den
Comment from: Johannes Wilm
Så nå har jeg sett den. Jo Torgeir har tak i noe. Det realistiske aspektet er at antropologene ikke riktig gjør sge noen tanker hva forskningen deres skal brukes til.
det som er urealistisk er at de bestemmer seg for å gjøre noe aktivt (ut over å snakke) for å hindre det, når de har funnet ut av det.
Men jeg mener fortsatt at det å “gjøre noe spesielt” er man mer i posisjon til å gjøre når man er en som har krysset kultur-grenser.
Comment from: lorenz
Nå har jeg endelig sett filmen og må si at jeg tolker filmen helt annerledes enn Thorgeir Kolshus - og er litt overrasket over det.
Det er ikke på grunn av den hvite helten at naviene vant - og uansett kan det diskuteres om det var noen som vant i det hele tatt siden alt ble ødelagt inkl livets tre og det var mange døde. Uten navi-kvinnen ville de hvite kapitalistene ha drept “helten". Som en venn påpekte, var det kanskje heller naturen og dyrene som seiret over inntrengerne. Javisst, var det en hvit leder, men han var kompetent fordi han behersket begge “kulturer". Det er som du sier Johannes, “det å “gjøre noe spesielt” er man mer i posisjon til å gjøre når man er en som har krysset kulturgrenser.”
De hvite imperalistene blir ikke framstilt på en positiv måte. Det eneste de kan er å skyte. “We fight terror with terror” sa sjefen og det var klart hva og hvem sitatet siktet til.
Men det er jo det interessante med filmen og sannsynligvis tegn på god kunst at budskapet ikke er entydig.
Jeg reagerer fort på romantisering, men synes ikke at filmen idylliserer noen “nobel savages” heller. Jeg oppfatter Avatar som et vakkert eventyr.
Comment from: lorenz
Nettopp oppdaget Slavoj Zizeks kommentar. Han skriver noe lignende i Information:
Disse tre elementer i Avatar – troskab over for den gamle formel for parskabelse, fuld tillid til fantasien, naiv overtagelse af den gamle topos om den hvide mand, som gifter sig med den indfødte prinsesse og bliver konge – gør det ideologisk set til en såre konservativ og gammeldags film.
Dens overvældende tekniske genialitet skal tjene til at dække over denne grundlæggende konservativisme. Det er, under de indlysende politisk korrekte temaer (den ærlige hvide fyr, som tager parti for de økologisk korrekte aboriginer imod den imperialistiske invasions ’militærindustrielle kompleks’), let at få øje på en række brutale racistiske motiver, der drejer om temaet »Manden der ville være konge«: En forkrøblet udstødt fra Jorden er god nok til at vinde den lokale smukke prinsesses hånd og at hjælpe aboriginerne til at vinde deres afgørende sejr.
Desuden tilslører det idylliske portræt af de blå aboriginer helt deres egne undertrykkende hierarkier, der givetvis må være der, siden de har en prinsesse. Filmens lære er derfor klar: Det eneste valg, aboriginerne har, er at blive reddet af mennesker, eller at blive tilintetgjort af dem – uanset hvad er de et stykke legetøj i menneskets hænder. Med andre ord, kan de vælge enten at være det brutale offer for den imperialistiske virkelighed eller at spille deres tildelte rolle i den hvide mands fantasi.
Han fikk bl.a. denne kommentareren:
(…) Ang. Avatar har han måske også en pointe; kunne det måske også tænkes, at den forkrøblede soldat netop genkender sig selv som udstødt i Na’viernes udstødthed. Og netop derfor tilslutter han sig dem - mod menneskenes invasion, og undertrykkelse af dem. Han vælger at blive een af dem og kæmpe mod sine egne. Det er en pointe, som den slovenske filosof slet ikke har blik for. Han fremturer blot med at hvid (imperialistisk) mand kommer til naturfolk, bliver Konge? og hjælper dem med at smide undertrykkerne ud. Underforstået, at naturfolk ikke selv kan smide de invaderende menneskehære ud….
Men så vidt jeg, starter Na’vierne selv oprøret? mod mineselskabet…inden den tidligere soldat vælger at gå med dem…
Uten å ha sett filmen – hva med muligheten at det ligger hemmelige beskjeder i den filmen eller at 3D-opplegget har bieffekter man ikke har tenkt på? Det har vært såpass mange folk som har sagt at det var den beste film de noensinne har sett og andre som fikk depresjoner etterpå at det virker noe fishy, synes nå jeg.
Men uansett. Tror kritikken av hvite anti-imperialister kan gå for langt. Det at man kommer fra utenfor et samfunn gjør en ofte nettopp bedre i stand til å gjøre noe stort/spesielt. Det gjelder vite liksom ikke-hvite (men deres aksjonsradius begrenses av rasismen i samfunent de befinner seg). I tillegg er det jo ikke enhver som tør krysse grensa til en annen kultur.
Men kan godt være han har rett. Skal prøve å finne en 2D-versjon som ikke får folk til å bli deppa…