Etnifisering av forskningsresultater? Vårt Land om anti-barnehage foreldre
Antropolog Marie Louise Seeberg har undersøkt hvorfor noen (få) foreldre ikke sender barna sine til barnehagen. Sammen med en del kollegaer intervjuet hun foreldre i Oslo, Østfold, Vest-Agder og Finnmark.
Vårt Land omtaler rapporten og oppsummerer slik:
Foreldre som velger bort barnehage kan deles inn i tre grupper: Samiske foreldre som er opptatt av å bevare samisk kultur og livsform, flerkulturelle foreldre og innvandrerforeldre som ønsker at barna skal ha et solid grunnlag i morsmålet sitt før de lærer norsk – og verdikonservative foreldre som er opptatt av at familien er den beste rammen rundt et barn.
Saken ble plukket ut av NTB / forskning.no.
Jeg var litt overrasket over disse “resultatene". Går det an å omtale disse gruppene så så upresist? Er dette virkelig de mest relevante kategoriene?
Når man tar en titt på selve rapporten, vil man finne en helt annen oppsummering:
- Vårt materiale indikerer at foreldre som ikke benytter barnehage for sine barn, i hovedsak har god kjennskap til barnehager.
- Foreldrene er kritiske til at barnehager tilsynelatende er tilrettelagt for arbeidslivets behov, snarere enn for barnas behov for ro og omsorg.
- Foreldrene var opptatt av at barna skulle være godt forberedt til skolestart og var positive til barnehagens pedagogiske tilbud, men var kritiske til at barnehagens måte å løse denne oppgaven på, var den eneste rette.
- Foreldrene ønsket selv å overføre grunnleggende kulturell kunnskap, språk og verdier til sine barn før denne oppgaven ble overtatt av barnehage eller skole.
Og ikke minst kan vi lese denne konklusjonen:
Den sterkeste fellesnevneren blant våre informanter er av ideologisk karakter, og går på tvers av klasse, etnisitet og bosted.
Dessuten er det interessant at antropologen ikke bruker betegnelsen “verdikonservativ” om informantene sine.
Jeg minner på en interessant debatt i Morgenbladet for to år siden. Der utfordret Simen Tveitereid - forfatteren av boka Hva skal vi med barn? - norsk barnehagepolitikk. Hvem er barnehager for? Er de til barnas beste? Eller handler norsk barnehagepolitikk først og fremst handler om å tilrettelegge for at våre voksne liv skal gå rundt? Hvorfor denne stilltiende enigheten om barnehagens fortreffelighet?
Seeberg er også forfatteren av boka Når velferdsstaten møter verden
SE OGSÅ:
Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”
Antropolog for mindre lek med barna
- Ikke stakkarsliggjør foreldreløse barn!
Anthropologist calls for a greater appreciation of child labor
No feedback yet
Search
Døde lenker?
Nettsider har fått stadig kortere levetid og forsvinner fort igjen. I mange tilfeller finnes det en kopi i Internet Archive på web.archive.org.
Siste kommentarer
- hotwoman on Bedre arkitektur = bedre samfunn?
- lorenz on For mer kulturrelativisme
- Nargis Wolasmal on For mer kulturrelativisme
- Jan on Reindrift = samer mot nordmenn?
- David Brustad on Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda
Leave a comment