"Fjellfinnhua": Ut mot kunstige skiller og samisk "negerdebatt"

Nei, denne gangen handler det ikke om at norsk innvandringspolitikk er mislykket. At den er naiv og sånn. Nå er det samepolitikkens tur. Det er ikke Norge som blir revet i filler, men Finnmark. Det er ikke bruken av ordet neger som skaper bråk, men fjellfinn(hua).

Det er mange kjente referanser i debatten om den omstridte filmen Fjellfinnhua som ble vist på NRK forrige uke.

Guro Saniola Bjerk laget filmen som en følge av de reaksjonene (bl.a. drapstrusler) hun som NRK-reporter fikk etter å ha sagt ordet fjellfinnhua i et direktesendt program for åtte år siden. Ordet «fjellfinn» har vært brukt av ikke-samer om den samiske befolkningen som et skjellsord, og mange samer finner ordet svært nedsettende.

I filmen hevdes det at det er en alvorlig “etnisk konflikt” på gang på grunn av Finnmarksloven. I en kronikk i Aftenposten skriver antropolog Gro Ween at filmen er unyansert og upresis. Finnmarksloven diskriminerer ikke på etnisk grunnlag. Ingen i Finnmark mister sine hevdvunne rettigheter:

I urfolkssammenheng er Finnmarksloven nokså unik. Arkitektene bak loven hadde som formål å skape forsoning, de rettighetene som tilkommer samene ble derfor utvidet til å gjelde alle i Finnmark. Som Bjerks film illustrerer innebærer etnisitet i Finnmark at mange er både- og, heller enn enten- eller. Finnmarksloven ivaretar nettopp disse nyansene, og er slik et unikt løsningsforslag på eksisterende konflikter, også i global sammenheng.

Filmen skapte også mye debatt da den ble vist i Oslo og Karasjok.

Finnmarks sammensatte befolkning er også tema i en ny bok som ble kort omtalt i Altaposten (ikke på nett). Den heter “Identities, Ethnicities and Borderzones: Examples from Finnmark, Northern Norway", skrevet av antropolog Kjell Olsen ved Høgskolen i Finnmark.

Boka er bygget på hans doktorgradsavhandling med samme navn. Olsen ser på “hvordan det offentlige og andre institusjoner viderefører et syn på det samiske som er klart avgrensbart fra en norsk kultur” ifølge Altaposten som refererer til en pressemelding:

- I hovedsak skjer denne videreføringen ved hjelp av symboler som har sitt utgangspunkt i en samisk reindriftskultur knyttet til indre strøk av Finnmark. Dermed blir denne formen for offisiell videreføring av samiskhet ofte stående i kontrast til lokal kultur på kysten og i fjordstrøkene av Finnmark.

Jeg har i hovedoppgaven min undersøkt lignende spørsmål.

SE OGSÅ:

Reindrift = samer mot nordmenn?

“Reinlykke": Mediene kan faktisk fjerne fordommer

Globalisering skapte samisk

Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave del II)

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Antropologer om negerdebatten