"Nærmest en lærebok i kulturoversettelse"
For seks uker siden døde antropolog Aud Talle. Det var mindre enn ett år etter at hun hadde gitt ut sin siste bok: Kulturens makt. Kvinnelig omskjæring som tradisjon og tabu.
Boka, som typisk nok ikke har fått mye medieoppmerksomhet, får veldig god omtale i den nyeste utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (ikke åpent tilgjengelig).
I sin anmeldelse skriver Anders Johansen:
Med Kulturens makt har Aud Talle levert en nyttig og på mange måter klargjørende bok om kvinnelig omskjæring. En skikk som for det meste bare vekker forargelse, blir her gjort forståelig, men på slikt vis at det også blir mulig å tenke seg måter å avskaffe den på.
Boka handler om mer enn bare omskjæring. Den er “nærmest en lærebok i kulturoversettelse”, skriver han.
Det som her står på spill, er verdier forbundet med sterke affekter, grunnet på elementære kroppslige erfaringer av typen smerte og skade. Dermed er det et spesielt instruktivt eksempel på vanskene med å forholde seg til det som er fremmed.
For å kunne skrive innsiktsfullt om dette, må man praktisere relativisme som metode, om ikke som livssyn. Man må få sine lesere med på at forståelse ikke uten videre er det samme som forsvar, men ofte en betingelse for virkningsfull kritikk.
Vanskeligst er det kanskje å få dem til å innse at styrken i forpliktelsen til dem som blir utsatt for denne skikken, ikke kan måles med styrken i fordømmelsen av dem som forvalter den. Å holde hodet kaldt er ikke det samme som å svikte moralsk (…) Når hun skriver «omskjæring» framfor «kjønnslemlestelse», er det ikke for å glatte over, men for å komme i posisjon til å øve en kritikk som kan bli hørt og forstått. Slik er boken ikke bare en innføring i kvinneomskjæringens betydninger, men også i forutsetninger for tverrkulturell kommunikasjon.
Talle går ut mot massive overdrivelser i den journalistiske rapportering om saken:
«Tabuet» i bokens undertittel gjelder ytringer som behandler kvinnelig omskjæring «på annen måte enn med avsky». I Norge blir saken omtalt på systematisk villedende vis – og dét er ikke bare kulturfaglig uforsvarlig, men også kjønnspolitisk uhensiktsmessig: Demonisering av «overgriperne» bidrar til å skape en tillitskrise som vanskeliggjør åpen samtale med dem det angår, og fører dem inn i forsvarsposisjoner – og dermed skader den gode sak.
Det er en av de store fortjenestene til denne boken at den bidrar til å presisere problemets omfang og art, skriver Johansen:
Med henvisning til egen forskning, tegner Talle et mindre rystende, og mer overbevisende realistisk bilde. I de østafrikanske kjerneområdene er skikken i endring og delvis tilbakegang: Mindre operasjoner erstatter de større, særlig i byene; mange steder er det blitt akseptabelt å avstå helt. I Norge er omskjæring av jenter på det nærmeste avskaffet, om jeg forstår dette rett.
Selv har han lært av denne boken, at omskjæring av kvinner ikke er én enkelt ting:
Dette er en sammensatt sak, med flere lag av betydning og følelse, som også forekommer i flere varianter. For det første kan det oppfattes som meningsfullt å få fjernet en del av kroppen som anses fremmed (mannlig eller dyrisk), for på den måten endelig å bli en ren og hel kvinne. For det andre er samme inngrep et middel til kontroll over egen seksualitet som kvinnene utøver på vegne av mennene. For det tredje uttrykker det foreldrenes omsorg for døtre som ellers ikke ville kunne få barn og bli gift. I østafrikansk sammenheng er det flere typer hensyn som motiver den slags ritualer; til sammen forklarer de et stykke på vei hvordan de kan være så seiglivede. Men denne påpekningen av kompleksitet antyder også hvordan de er til å forandre på, eller til og med avskaffe, ganske fort.
Kulturens makt handler ikke bare om styrken i de kulturelle føringer, men også om deres begrensninger. Den omskårnes erfaring er ikke entydig: Gleden ved å bli voksen kvinne er blandet med minner om smerte og tvang som, under andre omstendigheter og med tilgang til andre begreper, kan vendes til motstand. Inngrepet er jo heller ikke det samme bestandig. «Omskjæring» viser til alt fra mer eller mindre drastisk beskjæring og gjensying til nokså skånsomme markeringer av overveiende symbolsk art. Hvis livssituasjonen forandrer seg, og tradisjonen kommer i et nytt lys, blir ikke spørsmålet nødvendigvis stilt som et enten–eller: Ved overgang fra én form til en annen kan det forekomme mange slags kompromisser mellom kontinuitet og forandring.
Boka har bare en svakhet, mener anmelderen, og det er at den “ikke er like nyansert i sin behandling av meningsdannelse i norsk offentlighet som i behandlingen av omskjæring som tradisjon”. Bare ett tilfelle av sensasjonsjournalistikk blir gjennomgått og på det grundigste tilbakevist. Dette er vel og bra, avslutter Johansen, men “ikke tilstrekkelig til å få oversikt over de ideologiske effekter av den samlede nyhetsproduksjon her til lands.”
Boka ble ellers også anmeldt i Tidsskrift for Den norske legeforening. Anita Haslie snakket med Aud Talle om boka tidligere i år, se saken i Kilden Endrer omskjæringspraksis i eksil
SE OGSÅ:
Antropolog Sara Johnsdotter om omskjæring: “Krenk ikke somaliernes stolthet”
Omskjæring: Antropolog advarer mot heksejakt
This entry was posted by admin and filed under Kultur tradisjon kunnskap, bøker, kjønn, medisin og helse, vi og de andre, kropp.
Leave a comment