For korte jakker, sterke farger og hår som titter fram: Slik yter iranske kvinner motstand mot regimet

“Når vi ikke har lov å vise vår misnøye offentlig i gatene, er kroppene våre det eneste verktøyet vi har”, sier Laleh (24).

Laleh er en av de unge iranske middelklassekvinner som sosialantropolog Kjersti Simonsen ble kjent med mens hun var på feltarbeid. Simonsen har skrevet masteroppgave om unge iranske kvinner i Teheran. Studenten ved Universitetet i Bergen reiste alene til den iranske hovedstaden, lærte persisk og bodde i seks måneder på et studenthjem. Der fikk hun "uvurderlige innblikk inn i ungdomskultur og samfunnsliv i Teheran" som hun forteller om i nyeste utgave av Norsk antropologisk tidsskrift.

Livet som kvinne er som kjent ikke lett i Iran med alle de restriksjonene kvinner må finne seg i - eller ikke ønsker å finne seg i. Til tross for at prisen for motstand mot regimet er høy, skriver Simonsen, finner kvinner måter å uttrykke sin misnøye på.

De uttrykker sin motstand og misnøye ved å på en uorganisert og subtil måte uttrykkedet regimet omtaler som dårlig oppførsel på offentlige steder – la sjalet falle langt bak slik at håret synes, gå med litt for kort jakke, flørte med gutter samtidig som man kjører rundt i biler, eller sosialisere med det motsatte kjønn på offentlige steder.

De unge kvinnene hun ble kjent med fortalte om hvordan de bevisst gikk inn for å bære tradisjonelle klesplagg på en utradisjonell måte.

Bahar, en annen informant, sier:

Jeg kler meg som regel i sterke farger, og klær med mønster. Jeg sminker meg mye, og som du vet er leppestiften min alltid rød! Klærne mine er på grensen til hva som er lovlig, men allikevel ikke helt ulovlige. Som du har sett, er sjalet mitt er alltid plassert langt bak på hodet, og håret mitt henger veldig synlig foran. Min hensikt med å kle meg på denne måten, selv om jeg vet at jeg risikerer å bli trakassert av politiet, er å sende en beskjed til de som bestemmer om at jeg nekter å la dem fortelle meg hvordan jeg skal se ut. Dette er noe jeg ønsker å bestemme over selv, og jeg viser dette ved å balansere mellom hva som er lov og ikke når det gjelder klesstilen min.

Kjersti Simonsen har skrevet en fin tekst og jeg skulle gjerne lest mer. Det er ikke vanskelig å forstå at den er blitt kåret til den beste artikkelen fra Betwixt & Between sosialantropologistudentenes årlige artikkelsamling. Norsk antropologisk forening belønner de årlige prisvinnere, med muligheten for å få trykt omarbeidede versjoner i Norsk antropologisk tidsskrift,

>> les hele teksten av Kjersti Simonsen: Å gjøre det tradisjonelle utradisjonelt. Klespraksis, agens og motstand blant unge kvinner i Teheran (idunn.no)

>> kort intervju med Kjersti Simonsen om masteroppgaven (uib.no)

Masteroppgaven er dessverre ikke tilgjengelig på nett.

SE OGSÅ:

Betwixt & Between: Hvorfor skriver antropologer bare for hverandre? (antropologi.info, 17.2.2011)

Iransk antropolog: "Den sekulære feminismen har utspilt sin rolle" (antropologi.info, 3.9.2007)

Researched the sexual revolution in Iran (antropologi.info, 2.11.2008)

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet? (antropologi.info, 10.8.2005)

- Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser (antropologi.info, 6.6.2006)

Sammenhengen mellom rasisme og fattigdom i Iran - Ny masteroppgave (antropologi.info, 16.1.2006)