search expand

Forskning til folket: Antropologistudenter starter foredragsbedrift

Hvorfor skal ikke en tømrer interessere seg for antropologi? Det er innpakningen det kommer an på. Dette mener to danske antropologistudenter som har startet opp foredragsbedriften Studenterforedrag, melder Hvidovre Avis.

Studenter fra ulike fag tilbyr foredrag som man kan bestille. Men ikke hvilke som helst foredrag. Innpakningen er viktig, forklarer antropologistudenten Mie Lynggaard Nielsen som sammen med Vibeke Christoffersen leder bedriften:

“Det vigtigste vi har forsøgt at lære foredragsholderne er, at de skal have en skæv vinkel på det. Folk skal kunne se verden på en ny måde. Det er vigtigt at sætte det ind i hverdagssituationer, så man fortæller en anekdote i stedet for en teori. Det kræver noget kendt for at forklare noget ukendt. Vi tager ikke bare alle ind som foredragsholdere. Man skal have en pointe, og have noget på hjerte.”

Studente vil bli coachet før de møter publikummet.

>> les hele saken

studenterforedrag.dk får vi vite at et foredrag koster 3500 kroner + moms og transport.

Om visjonen deres leser vi:

Vores vision er, at studerende skal dele deres viden med andre og skabe en stærkere relation til foreninger og erhvervsliv, så akademisk viden ikke kun findes i storbyerne.

Vi ønsker at udfordre danskerne ved at præsentere dem for ny viden og nye måder at forstå og inddrager derfor aktivitet, debat og eftertanke i vores foredrag.

listen over foredragene finner vi følgende fra antropologien:

Gravsten og grædekoner. Et foredrag om død og sorg i Danmark

Mie L. Nielsen – Antropologi

Hvorfor fås gravsten ikke i lyseblå? Og er lig også ulækre i Ny Guinea? Det er nogle af de spørgsmål, der tages op, når tilhørerne indbydes til en udforskning af danskernes forhold til død og sorg.

Ved at vende blikket mod både det helt nære og det mere ukendte udfordrer dette foredrag vores forestillinger om døden. Ritualer, tabuer og sorgbearbejdelse bliver vendt – for hvorfor gør vi egentlig, som vi gør, når døden bliver nærværende?

Der bliver både plads til smil og eftertænksomhed, når Mie stiller de spørgsmål, der kommer os alle sammen ved. Ordene er både stærke og nærværende, da Mie inddrager egne erfaringer fra dødsfald i hendes nærmeste familie.

Mie L. Nielsen skal snart også tilby et “foredrag om den danske singelkvinde”

OPPDATERING 26.6.2012: Nettsiden studenterforedrag.dk er nede. Domenet er blitt deaktivert den 31.3.2012. Betyr det at prosjektet ikke var noe stor suksess?

SE OGSÅ:

Antropologi i tegneserieformat!

Formidling: "Forskere må lære å prioritere i sitt eget stoff"

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Kunsten å skrive en pressemelding

Hvorfor skal ikke en tømrer interessere seg for antropologi? Det er innpakningen det kommer an på. Dette mener to danske antropologistudenter som har startet opp foredragsbedriften Studenterforedrag, melder Hvidovre Avis.

Studenter fra ulike fag tilbyr foredrag som man kan…

Read more

Aud Talle (1944–2011)

Aud Talle døde den 16 august 66 år gammel, melder Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo (SAI).

I norsk offentlighet er Aud Talle kanskje spesielt kjent for bidragene til debatten om kvinnelig omskjæring. Øst Afrika og nomadefolk var hennes feltområde. Doktorgraden fra 1988 Women at loss er blitt en internasjonal klassiker om nomadekvinners situasjon i et samfunn i endring.

“Aud har utrettet så mye, men hun hadde også mye ugjort”, skriver Benedicte Ingstad i nekrologen. Talle ønsket å ferdigstille en ny bok om masaai-kvinner, som hun har holdt kontakt med i alle år og besøkte kort tid før hun ble syk.

Personlig tenker jeg ofte på hennes perspektiv på omskjæring som også med fordel kan anvendes på andre områder: “Forståelse varer lenger enn fordømmelse”. (Bilde: UiO)

>> Nekrolog: Aud Talle (SAI, UiO) (link oppdatert med kopi

>> Aud Talle has left us (Nordiska Afrikainstituttet) (link oppdatert med kopi)

Noen tidligere saker om Aud Talle:

"Lærer oss alternativer til vår måte å leve på"

Aud Talle om omskjæring: "NRKs tall er tvilsomme"

Omskjæring: FrP ignorerer antropologen

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

Aud Talle døde den 16 august 66 år gammel, melder Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo (SAI).

I norsk offentlighet er Aud Talle kanskje spesielt kjent for bidragene til debatten om kvinnelig omskjæring. Øst Afrika og nomadefolk var hennes feltområde.…

Read more

Antropolog starter tverrfaglig bloggeksperiment

Antropologer flest, spesielt i Norge, er fortsatt skeptisk til blogging. Derfor er det gledelig at en ny tverrfaglig gruppeblogg, et kollektivt bloggeksperiment, ble lansert for få dager siden.

Social Tech Stuff heter bloggen og handler om alt som har med mennesker og teknologi å gjøre. De første innleggene dreier seg om Cloud Computing og Outsourcing (skrevet av Zhenyu Yang, BI), Enterprise 2.0 av antropolog Lene Pettersen (også BI), mens medieviter Petter B. Brandtzæg, SINTEF) bidrar med en kritikk av Facebook- og Twitterforskning.

“Tanken er at alle skal kunne bidra med blogginnlegg i gata Social tech stuff. Isteden for at alle skal ha sine egne respektive blogger omkring, går vi heller for en Wikipedia-versjon”, skriver Lene Pettersen, som har startet opp denne bloggen, i en epost til meg.

“I tillegg til å være tverrfaglig”, fortsetter hun, “så er det også et poeng at det vi forsker på også skal kunne deles i lett tilgjengelige kanaler. Samt at meningmann også skal kunne bidra. En bro mellom akademika og praksis så og si.”

Hun er også interessert i få tak i flere bidragsytere. Gruppeblogger som denne er kanskje spesielt attraktive for folk som ikke har tid til å vedlikeholde en egen blogg. Ta en titt på http://socialtechstuff.tumblr.com

Pettersen har tidligere bidratt til antropologi.info med teksten The impact of social media for business

SE OGSÅ:

Estetisk kapital: Masteroppgave blir blogg

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

Antropress: For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Michael Wesch: How collaborative technologies change scholarship

Thomas Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Antropologer flest, spesielt i Norge, er fortsatt skeptisk til blogging. Derfor er det gledelig at en ny tverrfaglig gruppeblogg, et kollektivt bloggeksperiment, ble lansert for få dager siden.

Social Tech Stuff heter bloggen og handler om alt som har med…

Read more

Når antropologer utfordrer tattforgittheter…

… får de kjeft. Spesielt på nettet. Dette fikk Elise Christensen erfare etter at hennes masteroppgave ble presentert for et større publikum på Aftenpostens nettsider.

Christensen har gjort feltarbeid blant omskjærte kvinner øst i Etiopia. I et intervju med Rannveig Svendby som antroblogger regelmessig for Aftenposten, sa hun bl.a. at hun ikke tror at nulltoleranse mot omskjæring er veien å gå: “Vi må innse at omskjæring er meningsfullt lokalt. Det er viktig at vi tar inn over oss hva omskjæring betyr – og hva det har betydd.”

Dette provoserte mange lesere.

“Typisk pretensiøse akademikere som vil forsvare kjønnslemlesing fra et flerkulturelt standpunkt og ‘nyansere debatten'”, skriver for eksempel Andreas, representativ for mange. “Lemlesting skal alltid fordømmes uten forbehold.”

I et lengre svar forklarer hun meningen med kulturrelativismen i antropologien:

Relativisme blir ofte slengt ut som et skjellsord i disse sammenhengene. Men i slik populistisk bruk mister det sin ‘antropologiske’ funksjon. For de fleste antropologer (tør jeg påstå), handler relativisme om en metodisk tilnærming som forsøker å forstå praksiser på lokale premisser. Dette står i motsetning til moralsk relativisme, som evnen til å være generelt nøytral. Jeg, med mange andre antropologer mener at det siste er umulig.
(…)
Til dem som mener at formaning og til og med latterliggjøring er aktuelle virkemiddel har jeg et spørsmål. Hvor mottagelig er dere selv for å endre synspunkt, om ‘motstanderen” bruker teknikker som latterliggjøring og fremstår som bedrevitende og arrogant? Er det den beste teknikken? Jeg etterlyser en debatt som vil ta personer i praktiserende samfunn på alvor som handlende, tenkende og tvilende medmennesker og individ.

Et av antropologi.info’s mest kommenterte innleggene handler forresten nettopp om omskjæring, et intervju med antropolog Fuambai Ahmadu som angriper vestlige feministers kampanjer mot omskjæring, se Yes to female circumcision?

I “Engaging Anthropology” diskuterer Thomas Hylland Eriksen antropologiens lave status globalt. En grunn er nettopp at antropologer ofte er subversive:

One should not rule out the possibiliy that anthropologists are often understood, but disagreed with – its perspectives threaten to subvert values and ideas held dear by its potential non-academic audience. The very idea of anthropology as a cultural (auto)critique (…) presupposes that there is a great demand for cultural self-criticism out there. This, plainly, may not be the case.

... får de kjeft. Spesielt på nettet. Dette fikk Elise Christensen erfare etter at hennes masteroppgave ble presentert for et større publikum på Aftenpostens nettsider.

Christensen har gjort feltarbeid blant omskjærte kvinner øst i Etiopia. I et intervju med Rannveig…

Read more

Kula Kula: “Problematisk hvordan antropologer oppfører seg i offentligheten”

Norske antropologer er aktive i offentlige debatter. Likevel viser ordskiftet i media den siste tiden at antropologers deltagelse er problematisk, påpeker Mads Solberg og Eva G. Stokke-Zahl i den nyeste utgaven av antropologitidsskriftet Kula Kula.

I denne ambisiøse studentpublikasjonen fra Universitetet i Bergen finner vi en interessant analyse av to antropologers rolle i den offentlige debatten: Sindre Bangstad og Unni Wikan. Begge har kranglet både med hverandre og med andre samfunnsdebattanter om politisk islam og situasjonen i Midtøsten.

Det er på tide med et oppgjør om hva det innebærer å bedrive offentlig antropologi, mener Mads Solberg og Eva G. Stokke-Zahl:

Mange har meninger, få ytrer dem. Hvilke kriterier skal ligge til grunn for god utøvelse? Hvor redelig er det å uttrykke politiske sympatier eller personlige preferanser under dekke av forskervirksomhet?

For grunnlaget for Bangstads og Wikans ytringer er ikke alltid så klart. Hva er forskningsbasert kunnskap, hva er personlige meninger og påstander?

“Saklige argumenter med velbegrunnede kilder og fakta blandes med tvilsomme personkarakteristikker. Det blir vanskelig for leseren å skil- le fakta fra fakter”, påpeker Solberg og Stokke-Zahl i sin analyse av Sindre Bangstads debatt med Walid al-Kubaisi. I sin film Frihet, likhet og brorskap hevdet al-Kubaisi at Det muslimske brorskapet tar over makten i Europa. Bangstad slaktet filmen i flere kronikker.

De to Kula-Kula-skribentene er heller ikke særlig begeistrert over Unni Wikans bidrag til forståelsen av den egyptiske revolusjonen. Hun har fått mye kritikk etter at hun gikk ut og støttet Mubarak og hevdet folk flest støtter ham også.

De skriver om Wikan:

[T]il tross for mange interessante påstander får leseren tilgang til lite annet enn anekdoter fra enkeltpersoner hun har stiftet bekjentskap med. Riktignok snakker hun arabisk og kjenner Kairos bakgater godt, men hvordan kan hun fra disse knappe utvalgene gjøre gyldige generaliseringer om deler av Egypts 80 millioner innbyggere?

Den nye utgaven inneholder mange interessante artikler, blant annet om facebook på feltarbeid, skrevet av Silje Hjelmeland Olsen, Anne Lapin Gundersen og Mari Garaas Løchen: Hva gjør man som antropolog når man får en venneforespørsel fra en informant? Kan man bruke kommentarer informantene legger ut på Facebook i masteroppgaven? Fagkritisk dag handlet om dette tema!

Vi kan lese tekster om medienes betydning i den egyptiske revolusjonen (Henrik Jarholm) og om “eksotisk” feltarbeid i Norge: Mads Solberg intervjuer Mary Bente Bringslid, og Marit Vaula Rasmussen forteller om feltarbeid blant transseksuelle. Olaf Smedal gir oss en annerledes innføring i antropologisk metode, og saker om antropologer i arbeid og intervjuer med antropologistudenter er det flere av.

>> Last ned hele utgaven (pdf)

Vi har for tida to antropologiske studentpublikasjoner i Norge: Kula Kula (UiB) og Antropress (UiO). Kula Kula framstår som den klart mer ambisiøse, mer utadrettete og profesjonelle av de to.

“Vi er i stadig vekst, og denne gangen har vi utvidet ikke bare antall redaksjonsmedlemmer, men vi har også økt antall sider i bladet”, leser vi i innledningen.

Dette lover godt!

SE OGSÅ:

Formidling: “Forskere må lære å prioritere i sitt eget stoff”

“I ekte orientalistisk ånd”: Unni Wikan får mer kritikk for diktatorstøtte

Thomas Hylland Eriksen: More and more anthropologists, but they’re absent from public

Unni Wikan knebler Sindre Bangstad? Morgenbladet = Se og Hør?

Sindre Bangstad om al-Kubaisi: – Ingen vits å argumentere mot anti-muslimske konspirasjoner

Betwixt & Between: Hvorfor skriver antropologer bare for hverandre?

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

Nancy Scheper-Hughes: Public anthropology through collaboration with journalists

Anthropology and the challenges of sharing knowledge online

Thomas Hylland Eriksen: Why anthropology fails to arouse interest among the public

Marianne Gullestad and How to be a public intellectual

Norske antropologer er aktive i offentlige debatter. Likevel viser ordskiftet i media den siste tiden at antropologers deltagelse er problematisk, påpeker Mads Solberg og Eva G. Stokke-Zahl i den nyeste utgaven av antropologitidsskriftet Kula Kula.

I denne ambisiøse studentpublikasjonen fra Universitetet…

Read more