search expand

Ros og slakt for ny bok om polarforsker Knud Rasmussen

Antropolog Kirsten Hastrup har skrevet en over 700 sider tykk og rikt illustrert bok om en av de store polarforskerne – Knud Rasmussen (1879-1933). Boka heter “Vinterens hjerte” og har fått strålende anmeldelser. Bare Knud Michelsen i Information mener at boka fortsetter den i Danmark vanlige ukritiske dyrking av Knud Rasmussen som nasjonalhelt:

Bogen igennem bekræftes det oprindelige velkendte billede af et enestående helstøbt menneske, der med sin charme og livslyst lægger alle ned: »Det var som om selve Knud Rasmussens vitalitet drog andre ind i hans sfære; han hypnotiserede dem eller ‘forheksede’ dem ligefrem, som det er blevet sagt,« står der. Således har han tydeligvis også hypnotiseret og forhekset Kirsten Hastrup, hvad hun mange steder smukt giver udtryk for, men det er selvsagt ikke det bedste udgangspunkt for en videnskabelig eller blot analytisk tilgang.

“Mesterligt portræt af Knud Rasmussen og den arktiske magi”, mener Jes Stein Pedersen i Politiken og gir boka terningkast seks. Anmelderen framhever at “det overdådigt stimulerende og horisontudvidende ved Kirsten Hastrups blik på Knud Rasmussen er, at hun insisterer på at se hans ualmindelighed som i høj grad betinget af mødet med andre mennesker.”

Den grundigste anmeldelsen finner vi på historie-online.dk. Der får vi vite at forfatterens hensikt er ”at vise, hvordan Knud Rasmussens historie er dybt indvævet i en større historie, som i mit perspektiv omfatter koloni-, forsknings-, ide- og litteraturhistorien”. Erik Ingemann Sørensen skriver:

Knud Rasmussen var – om nogen – barn af sin tid. Han blev ”dannet i det 19. århundredes billede, mens der endnu var hvide pletter på kortet, og mens driftige europæere kunne undres og begejstres over mødet med andre folkeslag, samtidig med at de ville forandre og modernisere hele verden”. Det er en grandios pædagogisk tilgang, da læseren herved føres direkte ind i den verden, Knud Rasmussen voksede op i. Traditioner og tankegange, nyopdagelser og erfaringer som det ellers ville være noget uoverskueligt at møde i en anden sammenhæng. Nu får vi den historiske, politiske, videnskabelige og kulturelle baggrund og hører de mange stemmer, der beretter om egen indsats. Størst blandt disse Nansens, der da også blev Knud Rasmussens store idol.

Ingen har tidligere beskrevet Rasmussens liv “med så stort et udsyn og så stor en indsigt” ifølge anmelderen.

Han gir oss også en link til Det kongelige Bibliotek hvor man kan lese de digitaliserte utgavene av Knud Rasmussens dagbøker.

For fire år siden kom filmen The Journals of Knud Rasmussen ut. Den kan ses og lastes ned i sin helhet – også i HD på filmselskapens side Isuma.tv

Antropolog Kirsten Hastrup har skrevet en over 700 sider tykk og rikt illustrert bok om en av de store polarforskerne - Knud Rasmussen (1879-1933). Boka heter "Vinterens hjerte" og har fått strålende anmeldelser. Bare Knud Michelsen i Information…

Read more

Klimadebatt uten inuitter?

På grunn av klimaendringene kan jegerne i Grønland ikke lenger gå på jakt etter seler, hvalross og isbjørn. Inuittenes framtid blir kun overfladisk nevnt i FNs siste klimarapport, kritiserer antropolog Frank Sejersen i Berlingske Tidende.

Sejersen er en av over 2000 deltakere fra 80 nasjoner som deltok på klimakonferansen i København som ble avsluttet idag.

Isen trekker seg tilbake i Grønland. Større og større deler av Grønland blir nå tilgjengelig for mineral- og oljeutvinning. Hvordan vil jegerne klare denne omstillingen? Mange vil være nødt til å flytte til de fire eller fem større byer. Risikoen for at de ikke vil få jobb, er betydelig, mener antropologen. Han kritiserer både FN og Grønlands selvstyremyndigheter:

Grønlændernes teknologiske, finansielle og kulturelle problemer med at tilpasse sig til klimaforandringerne og transformeringen til et industrisamfund bliver overhovedet ikke nævnt i selvstyreloven. De 400.000 indfødte folk i Arktis, herunder grønlænderne, der kommer i klemme i klimaændringerne, bliver kun overfladisk nævnt i den seneste rapport fra FNs klimapanel. Det er en stor fejl.
(…)
Hvis politikerne som forventet sætter en stor industrialisering i gang, skal de huske at tage lokalbefolkningen med på råd. Ellers kan befolkningen hurtigt blive hægtet af, så det kun kommer nogle få investorer, erhvervsfolk og regioner til gode. Industrialiseringen i kølvandet på klimaændringerne, som der allerede er igangsat i Grønland, kræver nytænkning inden for investeringer og uddannelse. Ellers er der for få, der ville kunne gribe mulighederne og få fordele af klimaændringer.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Sejersen holder på med forskningsprosjektet Urbanisering og naturforvaltning i Grønland. Det fins en større sak om han på Miljøministeriets hjemmeside, se Fangere og forskere

Se også sak om konferansen Kloden risikerer kædereaktion af klimakatastrofer (Information, 13.3.09) og Forskere: Dystre udsigter for klimaet (Danmarks Radio, 12.3.09). Det er en del info på konferansens hjemmeside men av en eller annen grunn har de aliert seg med Microsoft. Det er kun Windows- og InternetExplorer-brukere som får se videoene.

SE OGSÅ:

Institut for Antropologi i København åpner nytt klimasenter

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

Sinking cities, unhappy reindeers, emaciated looking polar bears: When is the Arctic no longer the Arctic?

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

Inuit language thrives in Greenland

På grunn av klimaendringene kan jegerne i Grønland ikke lenger gå på jakt etter seler, hvalross og isbjørn. Inuittenes framtid blir kun overfladisk nevnt i FNs siste klimarapport, kritiserer antropolog Frank Sejersen i Berlingske Tidende.

Sejersen er en av over 2000…

Read more

“For teoritung antropologi” – Espen Wæhle intervjuer Georg Henriksen

Er antropologer for opptatt av teorier og modeller? I et spennende intervju med Espen Wæhle om forskning blant indianere på Labrador / arktisk Canada, sier Georg Henriksen:

Det antropologiske prosjekt er et prosjekt om mennesket og det menneskelige, og ikke et prosjekt om modeller og teorier. Det er jo bare redskaper som vi skal forsøke å bruke for å få tak i det menneskelige sånn som det utfolder seg på forskjellige steder i verden til forskjellige tidspunkter.

Og når du ser det slik, blir det noe galt ved å ramme antropologen bare ved å fokusere på hva vedkommende har gjort teoretisk og metodisk, hvis du ikke og ser hva vedkommende har forsøkt å få frem av forståelse og formidling når det gjelder det menneskelige.

Alle mennesker til alle tider har sine livsprosjekter. Kaneuketat sier det så nydelig når han 70 år gammel forteller om sin kultur og sitt liv. Som ung mann fikk han sin første rifle, et salonggevær og skjøt sitt første dyr. Jeg tror det var en rype. Så kommer han hjem til sine foreldre og de er jo så stolte av sin sønn, og bestefar skal få denne rypa. Selv sier Kaneuketat så fint, han gir uttrykk for hvor stolt og glad han var: «Er det slik jeg alltid skal oppleve det? Ja, dette skal jeg alltid gjøre som jeg er. Jeg skal komme hjem med et bytte til min familie, og alle skal være glade.» Og det er hans prosjekt.

Ut ifra det veldig enkle så bygger naskapiindianerne en vidunderlig kultur, et system av grunnleggende verdier: hvor de feirer hverandre, hvor de skryter av hverandre, og hvor du til og med kan skryte av deg selv.

Intervjuet er del av faghistorieprosjektet til Norsk antropologisk forening (NAF) og ble publisert i Norsk antropologisk tidsskrift. NAF har av en eller annen merkelig grunn lagt ut en uredigert versjon av intervjuet på nettsidene sine som ikke er særlig leservennlig.

Georg Henriksen er en av pionerene ved Sosialantropologis institutt Bergen. Hans bok “Hunters in the Barrens” (1973) er en antropologisk klassiker. Like før han døde ifjor, ferdigstilte han boka “I Dreamed The Animals. Kaniuekutat: The Life of an Innu Hunter”

SE OGSÅ:

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

Er antropologer for opptatt av teorier og modeller? I et spennende intervju med Espen Wæhle om forskning blant indianere på Labrador / arktisk Canada, sier Georg Henriksen:

Det antropologiske prosjekt er et prosjekt om mennesket og det menneskelige, og ikke et…

Read more

Selvmord en gammel tradisjon på Grønland?

Mer enn halvparten av de 15-17årige på Grønlands østkyst har prøvd å ta sitt eget liv. Ifjør tok 40 menn og 18 kvinner selvmord. Grønland har fortsatt verdens høyeste selvmordstall (i forhold til innbyggertallet). – Selvmord er både en gammel tradisjon og en rettighet i arktiske strøk, sier antropolog Rane Willerslev til Kristeligt Dagblad.

Antropologen forsker på “selvmordsadfærd” i Arktis. Og overalt er mønsteret det samme: Det er stortsett unge menn mellom 16 og 30 år som tar sitt eget liv (eller prøver det). Han mener det feil å tro at selvmordene utelukkende kan forklares med ikke-fungerende familiemønstre, alkoholmisbruk og seksuelt misbruk som følge av “kulturtap”. Litteraturen viser at selvmord også fant sted på 1800-tallet, sier han.

Vi leser:

Han peger på, at selvmord anses for en fundamental rettighed i de arktiske egne, og at reinkarnationstankegangen mange steder fortsat trives. Man har således en forestilling om, at selvmordet er en offergave til ånderne selv i de folkeslag, der er kristne. Her er selvmord blot mere tabuiseret end i de befolkningsgrupper, der fortsat har en naturreligion.

Men uanset hvilken gruppe, der er tale om, bliver ungdomsselvmordene betragtet som asociale. Det vil sige, at det er en uacceptabel handling, at en ung mand, der lige er blevet forladt af kæresten, går ud og hænger sig uden at informere nogen.

Fra gammel tid var selvmord en løsning blant gamle som følte seg som belastning for fellesskapet, leser vi.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

Saken er en del av en større artikkelserie som heter Grønlands børn: Kristeligt Dagblads journalist Karin Dahl Hansen har besøkt byen Tasiilaq i Ammasalik kommune i Østgrønland der barn “lever under forhold, der er svære at fatte”. Journalisten har en egen blogg om Grønlands børn.

SE OGSÅ:

Selvmord blant urfolk: Hva fremmer menneskenes sikkerhet i arktiske strøk?

Shanghai: Study says 1 in 4 youths thinks about taking own life

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Inuit language thrives in Greenland

International Polar Year opened – Anthropologists involved

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Mer enn halvparten av de 15-17årige på Grønlands østkyst har prøvd å ta sitt eget liv. Ifjør tok 40 menn og 18 kvinner selvmord. Grønland har fortsatt verdens høyeste selvmordstall (i forhold til innbyggertallet). - Selvmord er både en…

Read more

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

En hører lite fra dem. Men nå er de blitt intervjuet av antropolog Sissel Lea Nielsen på oppdrag av Grønlands Hjemmestyre (MIPI). Fattige barn oppe i Nord-Grønland. Til den grønlandske radiostasjonen KNR sier antropologen:

– Vi har i rapporten eksempler på børn, der lader deres søskende spise sig mætte først, inden de selv spiser, fordi familien mangler penge til mad. Vi har også eksempler på børn, der ikke får mand med i skole, og nogen får ikke altid aftensmad.

– Det mest bemærkelsesværdige i rapporten er, at børnene er meget bevidste om familiens økonomiske situation. De er bekymrede, og de ældre børn hjælper familien økonomisk. Stort set alle de ældre børn giver udtryk for, at de enten gerne vil have et fritidsjob eller allerede har et. Som årsag siger de, at de gerne vil hjælpe familien økonomisk og hjælpe med at få mad på bordet.

– Børnene kommer med en appel til både private og offentlige aktører i Grønland, der handler om at få flere i uddannelse, højere lønninger og lavere priser på dagligvarer.

Dette er første del i en serie på tre rapporter fra MIPI om barnas levestandard på Grønland.

>> les hele saken på knr.gl

>> last ned rapporten

SE OGSÅ:

Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Etnisk fattigdom i Norge?

En hører lite fra dem. Men nå er de blitt intervjuet av antropolog Sissel Lea Nielsen på oppdrag av Grønlands Hjemmestyre (MIPI). Fattige barn oppe i Nord-Grønland. Til den grønlandske radiostasjonen KNR sier antropologen:

- Vi har i rapporten eksempler på…

Read more