doktoravhandlinger | antropologi.info

Doktoravhandling om spilleavhengige: – Heller forbrukerbeskyttelse enn sykeliggjøring!

Published on June 21, 2010 by lorenz Posted in Danmark, doktoravhandlinger, individ og samfunn, medisin og helse, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Casino i Las Vegas. Foto: Marion Cerrato, flickr

Antropolog Lise Hildebrandt-Eriksen fra Aarhus Universitet har vært på feltarbeid i spillehaller. I doktoravhandlingen som hun forsvarte på fredag kritiserer hun måten det offentlige håndterer spilleavhengighet (ludomani) på:

Projektet peger på at forebyggelse af ludomani ikke kun bør udmøntes som terapi. Forebyggelse bør også implementeres som forbrugerbeskyttelse i form af en regulering af varens udformning i både juridisk og designmæssig henseende. Desuden peges der på en styrkelse af lokale fællesskaber uden for forbrugssfæren som en mulig vej til forebyggelse af selvdestruktivt spil.

Hun kritiserer tendensen – som er spesielt karakteristisk for nyliberalismen – å individualisere problemer. Spillemarkedet er blitt liberalisert i 1993. Samtidig har det vokst fram “et bugnende terapimarked” for å “diagnosticere og behandle de af os, der ikke kan styre vores lyster”. I en kronikk i Information skriver hun at “mystificering af spillehallen som vare” medvirker til at kundene fastholdes i spillehallen”:

Forskningsprojektet har vist, at den største risiko for at blive ludoman er kombinationen af at være enten enlig, arbejdsløs eller befinde sig i en presset livssituation, samtidig med at spillehallen udbydes som en dagligvare i ens nærområde. En af konklusionerne er, at det synes mere bekvemt, billigere eller bare mere ideologisk rigtigt at sygeliggøre forbrugeradfærd, end det er at udforme en forretningspraksis og en lovgivning, der tager sigte på forbrugerbeskyttelse.

Avhandlingen ”’There are no ludomaniacs’ – An Ethnography of Gambling With Gambling Machines” er (ennå?) ikke tilgjengelig på nett.

SE OGSÅ:

Fieldwork reveals how slot machines are exploiting people

How gaming wealth is reviving American Indian traditions

– Kampanjer har ofte motsatt effekt

Medicine as power: “Creates new categories of sick people”

Casino i Las Vegas. Foto: Marion Cerrato, flickr

Projektet peger på at forebyggelse…

Ordinær i Oslo eller stjerne i Finnmark? Doktoravhandling om innflyttere

Published on October 20, 2009 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, innvandring migrasjon, kjønn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det har vært mye forskning på fraflytting, men lite på innflytting. Antropolog Mai Camilla Munkejord bidrar i sin doktoravhandling med kunnskap om folk som velger å flytte til Finnmark, melder Kilden.

Innflytterne utgjør en stor del av befolkningen i Finnmark, men de får lite oppmerksomhet i forskning og media, sier hun i intervjuet med Kilden:

25 prosent av de som bor i fylket har flyttet hit som voksne, fra andre deler av landet og fra andre land, som for eksempel Finland, Thailand og Russland. I tillegg er 25 prosent av befolkningen «finnmarkinger» som bor i en annen kommune enn der de selv vokste opp.

Det er mange fordeler med å flytte nordpå, fant hun ut. Veien til makt og innflytelse er ofte korte enn sørpå. Mange innflytterkvinner opplever at de har flere muligheter på arbeidsmarkedet, og også i lokalpolitikken og generelt i lokalsamfunnet.

En informant som jobbet som journalist i Oslo sier:

«For min del, så tror jeg aldri at jeg hadde gått så tidlig ut og starta min egen bedrift dersom jeg hadde bodd i Oslo. Hadde ikke turt. For det er så mye lettere å bli synlig her. Det er mye lettere å få oppdrag (..) I Oslo skal det mye til for å skille seg ut. (…) I denne forbindelsen slo det meg: Hvorfor være ordinær i Oslo når du kan være stjerne i Finnmark?»

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Finnmark er betydelig mindre enn andre steder. Kvinner i Finnmark har høy utdanning. De er i ferd med å erobre stadig flere fagområder som tidligere var dominert av menn. Det er en høy andel kvinnelige ordførere i Finnmark og kvinner inntar faglige stillinger innenfor fiskeri, olje og energi og næringsutvikling, sier Munkejord til Kilden.

Det er viktig å studere innflyttere, mener antropologen:

– Innflytterne har gjerne et bevisst forhold til valg av bosted, og deres perspektiv representerer alternative fortellinger om hvordan det er å bo i Finnmark. De kan dermed utdype og nyansere rådende fortellinger om å bo der.

Antropologen kritiserer at forskning og media har over lengre tid ensidig fokusert på utflytting og da særlig «kvinneflukt» fra utkantsteder. I den kjønnsorienterte distriktsforskningen dominerer forestillingen om den patriarkalske bygda der yngre kvinner støtes bort. Norsk bygdeforskning har i stor grad fokusert på tidligere jord- og skogbrukssamfunn og lite på kysten.

>> les hele saken på Kilden

Munkejord disputerer på fredag 30.oktober i Alta (Høgskolen i Finnmark)

I den nyeste utgaven av tidsskriftet Plan er det en artikkel av henne som er fritt tilgjengelig: «Mot strømmen» ? Om å flytte mot Nord

SE OGSÅ:

Forsket på ensomme nordnorske kystkvinner

Hvordan er livene til russiske kvinner som har bosatt seg i Nord-Norge?

– Migrasjon gir kvinner makt

Antropolog skal skape liv i bygda

Hva skjer med bygdekulturen?

Hva er god distriktspolitikk? Antropologer studerer livet på landet

Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda

Innflytterne utgjør en stor del av befolkningen i…

Doktoravhandling: Der kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående

Published on September 18, 2009 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, kommune stat forvaltning, Norge, organisasjoner, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det er uvanlig at en forsker får innpass til å studere diplomatiet. Iver B. Neumann klarte det. Forrige uke forsvarte han sin doktoravhandling “Diplomats and Diplomacy: An Anthropological View“, melder forskning.no.

Neumann er forskningssjef ved NUPI. Tidligere jobbet han blant annet med å skrive taler i UD. Fra denne tiden stammer hans viktigste materiale. Han er opptatt av diplomaten som person og hvordan diplomatens rolle har blitt til gjennom historien. Diplomater, sier han, er “rituelle spesialister” som “sørger for å formidle mellom mennesker i en fremmedgjort verden”.

Antropologen har forsket på en kultur der de norske og europeiske kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående. Selv i dag har kvinner et mer begrenset repertoar å spille på enn mannlige kolleger.

Neumann har forresten allerede tre grader i statsvitenskap. Men han fant fort ut at fagets metodikk ikke var tilfredsstillende for å si noe om diplomatens plass i verden, leser vi. Der statsvitenskapen er opptatt av det politisk resultat, mener Neumann antropologien kan brukes til å forstå hvordan noe blir til.

>> les hele saken på forsknng.no

Jeg fant ikke avhandlingen på nett, men teksten The Body of the Diplomat

SE OGSÅ:

Iver B. Neumann: Antropologi må være maktkritikk

Niels Schia: På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd

Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen

Opptatt av byråkratiets stammekultur – månedens antropolog Mona Paulsrud

Det er uvanlig at en forsker får innpass til å studere diplomatiet. Iver B. Neumann klarte det. Forrige uke forsvarte han sin doktoravhandling "Diplomats and Diplomacy: An Anthropological View", melder forskning.no.

Neumann er forskningssjef ved NUPI. Tidligere jobbet han blant…

Doktoravhandling: Tvangen har steget faretruende i norsk psykiatri

Published on September 3, 2009 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, kommune stat forvaltning, medisin og helse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Dette skjer ikke ofte: En antropolog og en sykepleier skriver en doktoravhandling sammen. Tema: Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon. – Forskjellene mellom disiplinene våre er ikke så store som vi hadde trodd. Jeg vet om et par felles doktorgrader fra Universitetet i Bergen (UiB), men etter det jeg vet er det 15-20 år siden sist, forteller Aina Skorpen og Christine Øye i et intervju i På Høyden.

Doktorgraden er basert på et ni måneder langt etnografisk feltarbeid på et norsk psykiatrisk sykehus.

Studien viser at de demokratiske prinsippene blir tilsidesatt av det forskerne kaller sykehusets ”medisinpsykiatriske behandlingsregime”. Tvangen har “steget faretruende”. Dette er ikke bare et problem for pasientene, forteller antropologen og sykepleieren som disputerte forrige uke:

– Personalet prøver så godt de kan. De har ikke noen mangel på teori eller fagkunnskap, men balansen i arbeidet er så krevende at det blir mange sykemeldinger. Tvangen har steget faretruende i norsk psykiatri. Og det er stort sett mot folk som har lite å stille opp med, de fattigste blant de fattige.

Sykepleieren og antropologen mener man burde avskaffe begrepet om brukermedvirkning i norsk psykiatri:

– Pasientene inviteres til dialog, men på falske premisser. Selv om man blir spurt om hva man vil ha til middag eller noe så enkelt som om man vil i svømmehallen eller på biblioteket, kan pasienten bli overstyrt. Det er bedre å si at det ikke er brukermedvirkning.

>> les hele saken i På Høyden

Avhandlingen er ikke lagt inn i UiBs digitale arkiv Bora. Sannsynligvis vil den aldri havne der og dermed være utilgjengelig på nett. “Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for psykologi, utdanning og helse. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte”, heter det nemlig i pressemeldingen.

For regelmessige kritiske analyser av psykiatrien, se Sigruns blogg.

OPPDATERING 13.6.2010: Avhandlingen kan nå lastes ned fra Bora. – Takk, Sigrun!

SE OGSÅ:

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

– Mangler etiske standarder innen omsorgen

Hvordan studere og forstå lidelse?

Helsevesenet etterlyser antropologer

Why anthropologists should politicize mental illnesses

Doktoravhandling: Mer segregasjon på arbeidsmarkedet

Published on July 5, 2009 by lorenz Posted in arbeid(sliv), doktoravhandlinger, funksjonshemmede, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Flere utviklingshemmede enn i dag kan få jobber på vanlige arbeidsplasser når det legges til rette for dem. Men tendensen går i retning økende segregering, viser antropolog Terje Olsen i sin doktorgradsavhandling “Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen av institusjonsomsorgen“.

Han skriver:

Tallene viser at det fortsatt er de fysisk segregerte arbeids- og aktivitetstilbudene som dominerer, i form av dagsentra og varig tilrettelagte arbeidstilbud. Tendensen synes sågar å gå i retning av en økende segregering. Et relativt beskjedent antall personer med en diagnose utviklingshemming, rundt 1300 personer på landsbasis, har sitt virke på en vanlig arbeidsplass, altså i en fysisk integrert setting sammen med ikke-funksjonshemmede.
(…)
Dagsentra og VTA (tilrettelagt arbeid) fremstilles langt på vei som ”standardløsningene” overfor utviklingshemmede og deres nærpersoner. De som ønsker å prøve noe annet opplever å måtte ”kjempe mot systemet” for å få forsøke seg i andre typer av arbeidsmarkedstilbud.

Mens arbeid oppleves som viktig, føler noen utviklingshemmede at det er flaut og skambelagt å jobbe på disse stedene, sier han til forskning.no.

Terje Olsen er blitt intervjuet i nyeste utgaven av Fontene Forskning, som blir utgitt av Fellesforbundet. Han jobber i Nordlandsforskning og har tidligere bl.a. undersøkt helsetjenestene til samer i Tysfjord og fangers jobbmuligheter etter soning. I 1993 dro han på sitt første feltarbeid – til vestkysten av Grønland.

>> Riper i lakken- Intervju med Terje Olsen (Fontene forskning)

>> – Snevert tilbud for utviklingshemmede (forskning.no)

>> last ned doktoravhandlingen “Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen av institusjonsomsorgen”

SE OGSÅ:

– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

– For mer fabrikkantropologi

Flere utviklingshemmede enn i dag kan få jobber på vanlige arbeidsplasser når det legges til rette for dem. Men tendensen går i retning økende segregering, viser antropolog Terje Olsen i sin doktorgradsavhandling "Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen…