forskning(spolitikk) akademia

Tromsø-forskning blir fritt tilgjengelig for hele verden

Published on November 21, 2010 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Alle artikler og avhandlinger skal legges ut på nett. Gratis. For alle nettbrukere i hele verden. Dette vedtok Universitetet i Tromsø nylig.

Vanligvis blir vi møtt med innloggingsbokser og oppfordringer til å betale 30 USD og mer for å lese vitenskaplige artikler. Dette skal det nå være slutt med. I hvert fall når det gjelder publikasjoner fra Universitetet i Tromsø.

For – som det påpekes i vedtaket – “fri tilgang til vitenskapelige resultater er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati, for fri meningsutveksling og for at vitenskapen skal kunne være et godt verktøy for utvikling av samfunns- og næringsliv.”

Alle vitenskapelige publikasjoner fra universitetet skal gjøres tilgjengelig enten i Open Access-tidsskrifter eller i åpne vitenarkiv som UiTs arkiv Munin.

Fri tilgang til kunnskap har vært tema her på antropologi.info mange ganger før. For noen dager siden har jeg laget en oversikt over antropologi-arkiver. Sjekk også oversikten over open access tidsskrifter.

SE OGSÅ:

Del viten på nettet! Forskere for fri tilgang til kunnskap

Forskere boikotter forlagene, vil ha gratis tilgang til forskning på nett

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

Springer Open Choice: Antropologi litt mer tilgjengelig?

Hvordan lage et akademisk tidsskrift som appellerer til flere?

Alle artikler og avhandlinger skal legges ut på nett. Gratis. For alle nettbrukere i hele verden. Dette vedtok Universitetet i Tromsø nylig.

Vanligvis blir vi møtt med innloggingsbokser og oppfordringer til å betale 30 USD og mer for å…

Dårligere kår for tverrfaglig forskning?

Published on June 21, 2010 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig, utdanning

Ved universitetene i Oslo og i Bergen er forskere bekymret for framtiden for tverrfaglig forskning. Til tross for fagre ord i festtalene er det blitt vanskeligere å få midler til tverrfaglige prosjekter, sa antropolog Henrik Sinding-Larsen på det allersiste seminaret til det tverrfaglige forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge (Culcom).

Culcom blir avsluttet i disse dager. Det har ikke fått fornyet støtte. De nye tverrfaglige forskningsnettverkene ved Universitetet i Oslo opererer under langt dårligere økonomiske betingelser. De har for eksempel ikke penger til å sette igang forskning, sa Terje Stordalen som leder nettverket Plurel – Religion i pluralistiske samfunn. Det er dessuten ifølge Sinding-Larsen ikke hvilken som helst tverrfaglig forskning som UiO er ute etter. De nye tverrfakultære områdene står under stort press på å formulere forskningsspørsmål som genererer eksterne midler, sa han.

>> les hele saken på Culcoms hjemmeside

Ved Universitetet i Bergen er det stor usikkerhet om framtiden for den tverrfaglige utviklingsforskningen. “Uni Globals anerkjente rolle som flerfakultær pådriver i utviklingsforskning avvikles, og et vakuum av uvisshet oppstår. Ved våre institutter og andre grunnenheter ved UiB er en utbredt bekymring for hva som nå skjer med de flerfaglige forskningsfellesskap”, skriver antropolog Edvard Hviding og statsviter Lise Rakner i et innlegg i På Høyden. Også flere andre forskere ved UiB protesterer.

Manglende satsing på tverrfaglighet er blitt kritisert før. Helge Skivenes skrev for eksempel i Samfunnsvitern:

Ser man bort i fra profesjonsstudiene, er det de tverrfaglige programmene som er de mest populære, med de høyeste karakterkravene, flittigste elevene og mest engasjerte lærerne. Men likevel opplever folk på disse programmene å falle mellom to stoler, å bli usynlig fordi universiteter bygget på en grunnmur av rigide fagdisipliner.

“Det en organisatorisk og strukturell utfordring for et universitet å få til samarbeid på tvers av faggrenser”, sa Desmond McNeill fa Senter for Utvikling og Miljø (SUM). “Dette har blitt forsterket av det faktum at bruk av tid og penger må forsvares og kontrolleres i mye større grad nå enn før”, forklarer han i en artikkel i Samfunnsvitern som heter “Frykten for det tverrfaglige“.

I et spennende seminar ifjor gikk Petter Braathen og Øyvind Vada inn for mer samarbeid mellom real- og samfunnsfagene og et maurtue-system a la Wikipedia

SE OGSÅ:

Flere antropologer inn i naturforskningen!

Antropologi og kunst (3): “Legg til side de akademiske filtrene!”

Social Neuroscience – Psychologists neuroscientists and anthropologists together

Teamwork, Not Rivalry, Marks New Era in Research

Avdekker store mangler i migrasjonsforskningen

Published on February 17, 2010 by lorenz Posted in forskning(spolitikk) akademia, globalisering transnajonalt, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Migrasjon er et av de mest debatterte temaene i offentligheten. Men det er fortsatt store kunnskapshull. Og det er store mangler i migrasjonsforskningen. Dette viser rapporten Innvandring og flukt til Norge. En kunnskapsgjennomgang 1990-2009.

Jan-Paul Brekke, Monica Five Aarset, Hilde Lidén og Kristian Andenæs har gjennomgått forsknings- og utredningsarbeid knyttet til migrasjon, innvandring og flukt til Norge de siste tjue årene.

De påpeker bl.a.

Det er en merkbar mangel på tverrfaglige og komparative studier: Internasjonalt har det vært pekt på at innvandringsforskningen ofte er monofaglig og ikke sammenligner på tvers av case eller land. Reell tverrfaglighet innebærer at slikt samarbeid inngår i design, metodologi og analyser.
Fokus er i stor grad er på Norge. Nasjonalstaten utgjør rammen i de fleste studiene. Migrasjonen forstås i liten grad ut fra forhold i avsender- eller transitland. Det samme gjelder transnasjonale perspektiv, dvs. der vedvarende bånd mellom hjemland og mottakerland studeres.
Norsk praksis når det gjelder tvangsreturer av personer uten opphold er ikke studert.
Myndighetene har stått sentralt i å drive fram forskningen på migrasjonsfeltet i Norge. Dette forholdet kan legge noen begrensninger på forskningen: Policydrevet forskning risikerer å ha et for snevert fokus, være kortsiktig og lite kumulativ.

>> Oppsummeringen av rapporten

>> last ned rapporten

Det er blant annet på grunn av disse hullene og manglene at Culcom ble startet opp ved Universitetet i Oslo i 2004. Men dette tverrfaglige forskningsprogrammet blir ikke nevnt i rapporten.

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

Etter nasjonalstaten: En samtale mellom Saskia Sassen og Thomas Hylland Eriksen

– Vi forsker for mye på integrering

Innvandrerkriminalitet, integrering og gammeldags innvandrerforskning

Jan-Paul Brekke, Monica Five Aarset, Hilde…

Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

Published on February 1, 2010 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

I Morgenbladet kritiserer Thomas Hylland Eriksen de tette båndene mellom myndighetene og migrasjonsforskningen. Statlig initiert forskning kan stå i veien for nye perspektiver, sier han:

– Et problem med forskningen på innvandring og minoriteter, er den sterke politiseringen av feltet. Mye av forskningen er oppdragsforskning, bestilt og betalt av myndighetene. Finansieringen blir fort et viktig premiss i denne typen forskning.

– Også mye av forskningen finansiert av Norges forskningsråd er programforskning ment å «løse samfunnsproblemer» eller «bidra til integrering». Dermed er det en mengde analytisk interessante spørsmål som sjelden blir stilt.

– Spørsmål som springer ut av minoritetenes livsverdener, og ikke antatte behov i storsamfunnet, får ikke oppmerksomhet. Av den grunn er norsk forskning om identitet i Stillehavet eller etnisitet i Afrika ofte teoretisk dristigere enn mainstream-minoritetsforskning i Norge.

Antropologen uttalte seg i en sak der Morgenbladet viser at “pengene sitter løst for den som nå vil forske på moralpolitiet“:

Moralpolitiet er over oss! Aftenposten har siden nyttår latt oss få vite at bydelen Grønland i Oslo er i muslimske mørkemenns makt. Audun Lysbakken, statsråd i barne-, likestillings- og inkluderings-departementet (BLD), vil ta tak i situasjonen, lover han.

21. januar sier Grete Brochmann, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO), til Aftenposten at hun ønsker mer kunnskap om moralpolitiet. Hun utfordrer Lysbakken til å bestille «en grundig studie» av fenomenet.

Statssekretær Henriette Westhrin i BLD følger opp umiddelbart. I første omgang vil BLD sjekke om studien kan skje innenfor eksisterende forskningsprogrammer. «Hvis ikke, vil vi bidra til at det kan gjennomføres,» sier Westrin til avisen.

Saken er ikke på nett.

En konsekvens av de tette båndene til myndighetene er metodologisk nasjonalisme

SE OGSÅ:

Thomas Hylland Eriksen: Hvordan kan vi fornye innvandringsdebatten?

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

Setter universitetsbyråkratiet forskernes og informantenes liv i fare?

Hvor mye samarbeid med næringslivet?

Forskningsprogram kobler islam til terrorisme

I Morgenbladet kritiserer Thomas Hylland Eriksen de tette båndene mellom myndighetene og migrasjonsforskningen. Statlig initiert forskning kan stå i veien for nye perspektiver, sier han:

– Et problem med forskningen på innvandring og minoriteter, er den sterke politiseringen av feltet. Mye…

Michael Herzfeld: “Antropologi er en motvekt til nyliberalismen”

Published on November 23, 2009 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, kvalitetsreformen, neoliberalisme / velferdsstaten, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

De fleste antropologer er lydige og godtar det nåværende nyliberale regimet på universitetene. Likevel ser antropolog Michael Herzfeld antropologien som en motvekt mot nyliberalismen, kan vi lese på hjemmesidene til Sosialantropologisk institutt (SAI) ved Universitetet i Oslo.

Den kjente antropologen fra Harvard holdt årets Eilert Sundt forelesning.

“Hvis nyliberalismen er å alltid sørge for individuell konkurranse, hvorfor er det da slik at den ikke lar den uavhengige tanken være i fred, men snarere legger universitetene i tvangstrøye”, spurte han og tenkte blant annet på tellekant-logikken. “Telling på universitetene betyr at man blir spurt om hvor mange bøker du har skrevet, ikke om kvaliteten de holder.”

Antropologien kan motarbeide dårlig telle-tenkning, sa han. Men samtidig har antropologien hatt problemer med å finne sin plass i offentligheten. Det er fagets egen feil, fordi man ofte skjule sine innsikter i en “helt fryktelig sjargong”.

Herzfeld mener at antropologien er spesielt godt egnet til å ta et oppgjør med nyliberalismen fordi faget “har tatt et oppgjør med sin koloniale fortid”. Men her tror jeg er han litt naiv, spesielt nå da flere og flere antropologer er engasjert i militærets tjeneste i Irak og Afghanistan og som spioner ellers rundt omkring i verden.

>> les hele saken på SAIs hjemmeside

Han har heller ikke bidratt særlig mye til den offentlige debatten, jeg har ikke funnet mye relatert stoff på nett bortsett fra en podcast fra University at Buffalo Law School som virker spennende: Michael Herzfeld on Anthropology, Bureaucracy and Gentrification in Rome and Bangkok

SE OGSÅ:

Nyliberalismen: “Hela vårt sätt att tänka har förändrats”

Antropologer kritiserer produksjonslogikken på universitetet

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Neoliberal applied anthropology: Who owns the research — the anthropologist or the sponsor?

“Intolerant Universities”: Anthropology professor Chris Knight suspended over G20-activism

Antropolog disputerer om Sveriges pensjonsreform

Thomas Hylland Eriksen: Why anthropology fails to arouse interest among the public – Engaging Anthropology (2)

Den kjente antropologen fra…