search expand

Doktorgrad: Fortellinger om underjordiske vesener lever i beste velgående

Bornholm
Hammershus på Bornholm. Slottets undergrund sies å gjemme underjordiske folk. Foto: Hitesh Sahoo, flickr

“Hvis mit studie havde foregået i Guatemala eller i Sibirien for eksempel, var der ingen, der ville have sat spørgsmålstegn ved det. Men når det foregår i Danmark, så bliver det meget kontroversielt”, sier antropolog Lars Rømer.

“Der er elementer med besjæling af landskabet og fortællinger om en animeret eller magisk verden, som vi har afskrevet i det moderne samfund, men som findes her på Bornholm”, legger han til.

Lars Rømer har avsluttet “et af danmarkshistoriens mest omdiskuterede ph.d.-studier”, ifølge videnskab.dk. Han studerte menneskenes forhold til overnaturlige opplevelser, dvs. sagn og fortellinger om underjordiske og landskabet på Bornholm.

Det var, som videnskab.dk*s journalist Marie Barse skriver, “et klassisk antropologisk feltstudie, som man ofte hører om fra fjerne dele af verden, hvor forskere rejser ud og bor og lever sammen med naturfolk langt væk fra vores moderne del af verden”.

I mange politikernes øyne var dette ubukelig forskning. “Folk er velkomne til at tale med både skove og træer – i dette tilfælde på Bornholm – men ikke for offentlige midler”, sa den daværende danke uddannelses- og forskningsordfører Esben Lunde Larsen. Et nytt uttrykk ble skapt: Krølle Bølle-forskning. Krølle Bølle er en bornholmsk eventyrfigur og maskot i form av et troll.

Likevel klarte antropologen, som er faktisk født på Bornholm og bor der, avslutte sitt PhD-prosjekt. Han fant at de underjordiske og fortellingene om dem ikke er noe som hører fortiden til. De er fortsatt en del av lokalbefolkningens bevissthet. Han fant tusenvis av historier:

“For rigtigt mange er landskabet fyldt med fortællinger, og for nogle er det knyttet til underjordiske væsener. Jeg har mødt adskillige, hvor de her historier er en kulturbevarende aktivitet. Der ligger noget i, at man som forælder og bedsteforælder kan give de her fortællinger videre til sine børn og børnebørn. Det er katalysator til at knytte sig til stedet. Der er et socialt element i at fortælle historier.”

Noen mener at de til og med har sett de underjordiske.

Antropologen oppdaget dessuten en sammenheng mellom historier om underjordiske og arkæologiske funn på Bornholm. Fortellingerne er altså kanskje ikke altid bare historier. Kanskje de er minner om deres forfedre.

>> les hele saken på videnskab.dk

De underjordiske på Bornholm har forresten også sitt eget nettsted, se her: https://www.underjordiske.dk

I en tidligere artikkel i Tisskriftet Antropologi fra 2013 skriver han om spøkelser. Hvis opptil hver femte dansker tror på spøkelser så har det ikke nødvendigvis men mangelen på rasjonell tenkning å gjøre.

Jeg har skrevet tidligere om lignende antropologisk forskning i Norge, se Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Bornholm

Hammershus på Bornholm. Slottets undergrund sies å gjemme underjordiske folk. Foto: Hitesh Sahoo, flickr

"Hvis mit studie havde foregået i Guatemala eller i Sibirien for eksempel, var der ingen, der ville have sat spørgsmålstegn ved det. Men når det foregår i…

Read more

Nye etnografiske og kulturvitenskapelige samlinger på nett


Fra presentasjonen til Kulturhistorisk museum, UiO

Onsdag 24. august er den offisielle åpningen, men allerede nå kan vi ta en titt: Etter flere års hardt arbeid er den etnografiske samlingen til Kulturhistorisk museum i Oslo nå lagt ut på nett, melder antropolog Daniel Winfree Papua på sin blogg Recontextual.

Samlingen er svær og delt opp i ikke mindre enn 14367 temaer fordelt på 4847 steder i hele verden. Det er gøy å bla i den, siden man har åpenbart lagt mye vekt på at presentasjonen skal være både lekker og brukervennlig. En ulempe er bruken av flash. Det er en del gjenstander uten bilde, digitaliseringen er en pågående prosess.

unimus.no får vi vite at også Tromsø museum er aktuelt med en ny samling på nett som også inneholder en stor samisk samling.


Fra de samiske samlingene ved Tromsø museum

SE OGSÅ:

For et levende museum: Få utstillingsobjektene til å snakke!

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Oral history, folk music and more: British Library puts vast sound archive online

How to save Tibetan folk songs? Put them online!

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

Fra presentasjonen til Kulturhistorisk museum, UiO

Onsdag 24. august er den offisielle åpningen, men allerede nå kan vi ta en titt: Etter flere års hardt arbeid er den etnografiske samlingen til Kulturhistorisk museum i Oslo nå lagt ut på nett, melder…

Read more

"De er ikke opprinnelige. De flyktet fra staten"

Er vi som lever som borger i en stat som Norge mer moderne enn jegere og sankere i Burmas fjellområder?

I den danske avisa Information finner vi en anmeldelse av en antropologisk fagbok: The Art Of Not Being Governed. An Anarchist History of Upland Southeast Asia av James C. Scott.

Antropologen fra Yale, en selverklært anarkist, har vært på feltarbeid hos fjellfolkene i Sørøstasia, spesielt Burma.

Bokas hovedtese er at disse menneskene hverken er “primitive” eller “opprinnelige”. De flyktet nemlig bevisst fra statens kontroll og flyttet til fjellområdene for å leve et “friere og mer egalitært liv”.

Scott vil supplere historieskrivningen med alternative perspektiver. Historikerne er besatt av staten som en siviliserende kraft, mener han. Han angriper uviljen til å registrere at det finnes attraktive alternativer til staten. Gjennom historien har det alltid vært mange mennesker som flyktet fra staten.

>> les hele saken i Information

Her et intervju med Scott:

James Scott: The Art of Not Being Governed

Flere anmeldelser i New Mandela, usconcurrent, ruthlessculture og TruthOut

SE OGSÅ:

“Untouched” Amazone hosted large cities

Vestens lengsel etter “ukontaktede indianere”

Primitive indianere eller primitive journalister?

Isolerer seg for å bli frelst – Doktoravhandling om konservativ kristen minoritet

Book Review: Fragments of an Anarchist Anthropology by David Graeber

– Støtt heller grasrota enn staten!

Er det virkelig vi som er staten?

Er vi som lever som borger i en stat som Norge mer moderne enn jegere og sankere i Burmas fjellområder?

I den danske avisa Information finner vi en anmeldelse av en antropologisk fagbok: The Art Of Not Being Governed. An…

Read more

Er det riktig å stille ut mennesker på den måten?


Verdensarv = levende museum?: Trinidad de Cuba. Foto: Richard IJzermans, flickr

Mens familien spiser frokost, stormer en guide med en gjeng turister inn i stua. Er det etisk forsvarlig å gjøre hus der folk bor til museer? Er det riktig å stille ut mennesker på denne måten? Og hva og for hvem er det egentlig vi verner, for Vesten, resten eller alle, spør Nina Alnes Haslie. doktorgradsstipendiat i sosialantropologi i en kronikk i Dagsavisen.

Hun skriver om Trinidad de Cuba. Byens koloniale urbane sentrum ble i 1988 erklært som kulturelt verdensarvsted av Unesco.

Hva betyr dette for byen og dens innbyggere? Antropologen skriver:

I Trinidad er det bak lukkede dører mye motstandskraft mot offentlig historieskriving og forvaltningspolitikk. Arvens beboere ble ikke spurt om de ville vernes, og forteller sine egne historier om fortrengning og om livet på utstilling i gamle hus.

Nina Alnes Haslie har i 2009 levert sin masteroppgave om denne byen: Å leve med arv. Om forhandling med fortid, nåtid og framtid på Verdensarvstedet Trinidad de Cuba.

Hun har også blogget mens hun var seminarleder for Kulturstudier i León, Nicaragua, i faget Latin-Amerikakunnskap, sjekk http://www.lakinica.blogspot.com/

SE OGSÅ:

Antropologer kritisk mot økoturisme

– Turister søker det lokale og tradisjonelle

“Primitive folkeslag” utstilt i dyrehagen: Glemt Danmarkshistorie fram i lyset

For et levende museum – Få utstillingsobjektene til å snakke!

Cultural Backstreet Tours: Explore your town with anthropologists!

Home Ethnography?

Verdensarv = levende museum?: Trinidad de Cuba. Foto: Richard IJzermans, flickr

Mens familien spiser frokost, stormer en guide med en gjeng turister inn i stua. Er det etisk forsvarlig å gjøre hus der folk bor til museer? Er det riktig å…

Read more

Globalisering skapte samisk

I den nyeste utgaven av om tidsskriftet Bårjås utfordrer
Bruce Morén-Duolljá gamle sannheter om samisk språk, melder avisa Nord Salten.

Samisk er ikke så nært i slekt med finsk som man tidligere trodde. Forfedrene til dagens samer var ikke én homogen gruppe som vandret inn fra Asia med ett felles uralsk språk. Den samiske språkfamilien har en lang og nyansert historie og er spredt over et stort geografisk område, forteller han:

– Egentlig er samenes opprinnelse ulike grupper som kom til den skandinaviske halvøya under forskjellige tidsepoker, fra forskjellige retninger og med forskjellige språk. Derfor har de moderne samiske språkene en mer komplisert historie enn navnet finno-ugrisk antyder. Påvirkningen fra og av andre vest-europeiske språk er langt større enn vi har trodd.

Dessuten har samisk også pavirket andre språk.

>> les hele saken i Nord-Salten

Tidsskriftartikkelen er (selvfølgelig) ikke på nett.

Øystein A. Vangsnes jobber som Bruce Morén-Duolljá ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics. På forskning.no skrev han for to år siden om sørsamisk som truet språk, ny forskning og revitalisering.

“Eg trur like fullt det er svært få som er klar over at nokre av dei aller verst stilte språka høyrer heime i våre eigne område”, skriver han.

SE OGSÅ:

Slik endret innvandring samiske ritualer for 2000 år siden

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Vil kartlegge det samiske Salten

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

I den nyeste utgaven av om tidsskriftet Bårjås utfordrer
Bruce Morén-Duolljá gamle sannheter om samisk språk, melder avisa Nord Salten.

Samisk er ikke så nært i slekt med finsk som man tidligere trodde. Forfedrene til dagens samer var ikke én homogen…

Read more