search expand

Når integrering betyr undertrykkelse

Sannsynligvis synes de fleste at integrering er noe positivt og at innvandrere skal integreres i det norske samfunnet. Men mange migranter har føtter og røtter i mange land. For dem kan en integrering, slik norske myndigheter krever, virke undertrykkende.

Dette sier Jana Sverdljuk i et intervju med Kilden. Hun er stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, ved NTNU i Trondheim og forsker på russiske kvinner i Norge.

Dersom det ikke er mulig å ha en transnasjonal identitet, har vi et system som undertrykker den transnasjonale migranten, mener Sverdljuk og forklarer:

– Hvis du ser på introduksjonslovene i de nordiske landene, så finnes det i dem en ide om at det er migranten som skal integreres i det systemet som er i Norden fra før. Dette skaper en sterk kobling mellom systemet og migranten, der det blir en likhet mellom det å være borger og det å være nordisk. Jeg ville forsøke å utfordre denne koblingen, og i stedet sette fokus på det å være en global verdensborger, der identiteten hører til flere steder samtidig.

Saken er allerede 4 uker gammel, men forskeren tar opp et noe viktig som man sjeldent hører i integreringsdebatten.

Jana Sverdljuk har tidligere i sommer skrevet en veldig god slakt av den statlige Brochmannrapporten som beskrev visse typer innvandring som en byrde for den norske velferdsstaten: Velferd – et sensitivt anliggende :

Et alternativ til spørsmålet ”hvordan gjøre norsk velferd mindre attraktivt for utlendinger?” kan være å spørre ”hvordan er det mulig å tilrettelegge velferdstilbud i en verden som er kjennetegnet av globalisering?”
(…)
Forskningskonklusjoner som er laget med utgangspunkt i et skille mellom ”oss” og ”dem” – mellom aktive nordmenn og passive innvandrere – inviterer til diskriminerende tenkning snarere enn å motvirke slike holdninger.

SE OGSÅ:

Antropologer: – Legg til rette for sirkulær migrasjon!

Avdekker store mangler i migrasjonsforskningen

Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

Doktoravhandling: Jobb ikke nøkkel til integrering

Antropolog: Slutt å bruke ordet "innvandrer"!

Les bygdebøker!

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

Sannsynligvis synes de fleste at integrering er noe positivt og at innvandrere skal integreres i det norske samfunnet. Men mange migranter har føtter og røtter i mange land. For dem kan en integrering, slik norske myndigheter krever, virke undertrykkende.

Dette…

Read more

Vant pris for oppgave om minoritetsgutter som “skulle bare skremme’n”

“Vi er jo ikke sånn farlige, men det er så morsomt å se hvordan dere nervøse poteter reagerer, da”. Dette sier “Serchan”, en av Trond Gjellums informanter. I sin masteroppgave “Skulle bare skremme’ n!” viser antropologen hvordan ungdommer med etnisk minoritetsbakgrunn bruker majoritetsnordmennenes fordommer om “farlige utlendinger” for å få respekt.

For denne oppgaven fikk Gjellum nylig en pris for beste forskningsbidrag til Oslo-tematikk fra masterstudenter. Nå er han igang med å med å gjøre masteroppgaven om til bok.

Ikke alt disse minoritetsguttene sier og gjør må altså leses bokstavelig, understreker han. Det er mange morsomme eksempler i oppgaven, bl.a. dette fra en utdanningsmesse:

Framme ved standene hører jeg en si halvhøyt til Aqueel: «Hva skal du bli når du blir stor’a?». Aqueel drar litt på det: «Nei, veit ikke, jeg. Jeg vil jo gjerne bli advokat, da, men jeg tror pappa vil at jeg skal på madrassa i Pakistan og bli terrorist….høhø!». Majoritetsungdommene står rett ved og selv om de ser ut til ikke å bry seg, er det ikke vanskelig å se at de lytter nysgjerrig til samtalen. Aqueel snur seg plutselig rundt og ser rett på den ene av guttene: «Og så skal jeg sprenge no’ inni ræva DI!». Gutten hopper bakover, synlig bestyrtet, men sier eller gjør ingenting.

Det er selvfølgelig ikke noe mangel på forskning på såkalte minoritetsgutter. Dette er antropologen klar over. Gjennom å se på samspillet og forholdet mellom etniske majoriteter og minoriteter, understreker han, blir dette ikke bare en studie av “dem”, men også av “oss”:

Når informantenes spekulasjon i den etniske majoritetens stereotypier om etnisitet er så effektiv som sosial identifikasjon, koker det ned til at det som gjør informantene til «farlige innvandrergutter», like mye handler om holdninger og oppfatninger hos «oss» som essensialiserte aspekter ved «dem»

Dessuten spiller også andre grupper uten høy status hos folk flest og eliten som pønkere eller motorsykkelgjenger på frykt for å dominere situasjoner og områder.

Trond Gjellum har skrevet en kronikk om oppgaven i Dagbladet og på masterbloggen. Ifjor bidro han i tidsskriftet Antropress med teksten «Bare poteter får spille på laget!» – samtaler om etnisitet i en sofa.

Oppgaven er også tilgjengelig i fulltekst.

SE OGSÅ:

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Forsk på innvandringsmotstanden!

Racism and The Five Major Challenges for Anthropology

Gjør lav klasse etnisitet mer synlig?

Volden langs Akerselva: – Heller gate- enn æreskultur

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Doktoravhandling: Derfor lager de bråk

"Vi er jo ikke sånn farlige, men det er så morsomt å se hvordan dere nervøse poteter reagerer, da". Dette sier "Serchan", en av Trond Gjellums informanter. I sin masteroppgave "Skulle bare skremme' n!" viser antropologen hvordan ungdommer med etnisk…

Read more

Europas første antropolog som disputerte på tegnspråk

På nettsidene til Örebro universitet er det en kort og interessant sak om Europas første antropolog med doktorgrad som er døv: Goedele De Clerck fra Universitetet i Gent.

Hun holder på med en sammenlignende studier om døve i Flandern, Kamerun og Sverige.

Til våren skal hun på fire måneders feltarbeid i Örebro. Denne byen er ifølge henne unik i verden fordi det finnes så mange innbyggere som kan kommunisere ved hjelp av tegnspråk.

Goedele De Clercks disputas i 2009 var den første disputas som ble avholdt på flandersk tegnspråk.

>> les hele saken

I en nylig publisert artikkel Deaf Epistemologies as a Critique and Alternative to the Practice of Science: An Anthropological Perspective (ikke tilgjengelig uten abonnent), oppfordrer hun til samarbeid mellom hørende og ikke-hørende forskere. Det finnes altfor få døve forskere, og deres innsats trenger støtte, mener hun.

Det finnes lite om henne på nett. Men jeg fant noen notater om et tidligere prosjekt: (Trans)national commonalities in Deaf people’s lives. An exploration of Deaf empowerment, identity, and agency in Flemish and international Deaf people (Word-fil). Det handler blant annet om konseptet “Deaf Culture”: Døve ser seg ikke som funksjonshemmede men som kulturell og språklig minoritet.

I Norge er det Jan-Kåre Breivik som har forsket på dette, se Døve som etnisk gruppe? og New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority.

På nettsidene til Örebro universitet er det en kort og interessant sak om Europas første antropolog med doktorgrad som er døv: Goedele De Clerck fra Universitetet i Gent.

Hun holder på med en sammenlignende studier om døve i Flandern, Kamerun…

Read more

Danskhet: “Heller Lasagne enn kulturkanon”

Hvordan er det å være dansk i dag? Hva er danskhet egentlig? Den irske antropologen Richard Jenkins har skrevet boka ‘Being Danish – Paradoxes of Identity in Everyday Life’ som kommer ut senere i år, melder videnskab.dk

Et mål med boka er å vise at danskene ikke er en homogen gruppe. Han er kritisk til den danske regjeringenens forsøk på å bestemme hva danskhet er og ikke er. Det er noe som folket skal bestemme.

Regjeringen har blant annet lansert en kulturkanon, en historiekanon og en demokratikanon.

Til videnskab.dk sier han:

Regeringen vil skabe betydningen af danskhed. Og jeg synes, det er en fejl. Det er danskerne i deres daglige liv, der skal skabe danskheden. Det er ikke regeringen.«
(…)
Ideen med en kanon er dårlig af tre grunde: For det første er det ikke regeringen, der ejer danskhed. For det andet forandrer danskhed sig hele tiden. For det tredje er kanonmodellen overfladisk. Danskhed er en meget kompleks og nuanceret proces.«
(…)
Danskhed er en meget almindelig og folkelig proces. Det er ikke noget, der kommer fra staten. Lad mig give et eksempel fra min bog: Jeg spurgte en skoleelev, ‘hvad er dansk mad?’. Og han svarede flæskesteg, pølser osv., men så tilføjede han: Der er også pizza og lasagne. Og det har han jo fuldstændig ret i, når vi ser på, hvad danske børnefamilier spiser. Lasagne er blevet dansk mad. Det med, at regeringen skal definere danskhed så firkantet, kommer ikke til at fungere.«

>> les hele saken på videnskab.dk

Jenkins er også blitt intervjuet i Information (men der blir han presentert som sosiolog). Integrasjonen med verden i København betegner han som “suksesshistorie”. En grunn er folkeskolen:

»Lad mig sige det på denne måde. Hvis jeg kunne vælge, hvor mine børn skulle gå i skole, ville jeg vælge Danmark frem for England. Jeres skoler fokuserer ikke kun på læsning, skrivning, matematik, men i lige så høj grad på at skabe sociale, samarbejdende børn, der lærer at have det godt med dem selv. Det mærker jeg, når jeg forelæser for danske studerende. I modsætning til i England er jeres studerende ikke bange for at stille spørgsmål og lære at arbejde sammen i grupper. Det er to afgørende kompetencer i verden i dag.«

I et abstract til et foredrag skisserer han mulige framtidsscenarier angående danskheten.

SE OGSÅ:

Hyggen – danskhetens kjerne?

I Danmark: Ikke begynn med osten!

Dansk statsborgerskaps-test for vanskelig for danskene

“Danskene er sine egne verste urostiftere og terrorister”

Danmarks nasjonaldag idag: Nasjonalisme på høyden!

Hvordan er det å være dansk i dag? Hva er danskhet egentlig? Den irske antropologen Richard Jenkins har skrevet boka ‘Being Danish - Paradoxes of Identity in Everyday Life' som kommer ut senere i år, melder videnskab.dk

Et mål med boka…

Read more

Antropolog: Slutt å bruke ordet “innvandrer”!

Svensker som ble født i utlandet fortjener like mye respekt som alle andre svensker. Derfør bør vi “skrota” ordet “innvandrere”, mener antropolog Claes Corlin og den utenlandsfødte forskeren Milena Cvetic.

I en debatt-artikkel i Göteborgs-Posten forklarer de to at begrepet brukes selektivt om visse grupper mennesker (heller om folk med bakgrunn i Somalia enn USA), og ofte på en nedverdigende måte. Forskerne kritiserer også begreper som annen- og tredjegenerasjonsinnvandrer (som ikke lenger er mye i bruk i Norge og ble erstattet av førstegenerasjonsnordmann): “När ska vi egentligen sluta vandra?” er noe som mange lurer på.

De foreslår å bruke ordet immigranter eller utenlandsfødte. Men det viktigste er å bli klar over at grensen mellom svensker og ikke-svensker er kunstige:

Ett något mer neutralt ord är immigranter (från latinets immigro, att flytta in) och som används i engelska och franska. Utlandsfödda är också möjligt och betecknar enbart de som verkligen är födda utanför Sveriges gränser, alltså inte deras barn och barnbarn enligt den tidigare ”arvsyndsmodellen”. I många andra fall är det helt enkelt inte relevant om en person råkar vara född i Arvika eller i Teheran.

Viktigast är dock att inse att uppdelningen mellan svenskar och ickesvenskar är konstgjord och bygger på en förlegad uppfattning om nationell kultur som en tidlös essens. Kultur är istället en process som ständigt förändras och berikas i samspelet mellan människor oavsett deras ursprung. Vi är alla ättlingar till ”invandrare” från istiden och framåt, och alla dessa har bidragit till formandet av den svenska kulturens historia.

>> les hele saken i Göteborgs-Posten

SE OGSÅ:

Assad Nasir: Hvem er en innvandrer?

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

– Vi må slutte å snakke om røtter

Skal vi slutte å snakke om kultur?

– Ikke kall dem for illegale

For mer kosmopolitisme – ny bok for “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Svensker som ble født i utlandet fortjener like mye respekt som alle andre svensker. Derfør bør vi "skrota" ordet "innvandrere", mener antropolog Claes Corlin og den utenlandsfødte forskeren Milena Cvetic.

I en debatt-artikkel i Göteborgs-Posten forklarer de to at begrepet…

Read more