search expand

Hvorfor er videreutdanningskonferansen for antropologer så dyr?

Antronettkonferansen 2009 – Norges eneste etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer, er åpen for påmelding! Kun 50 plasser, så her gjelder det å være rask, skriver Morten Kjeldseth Pettersen i en epost til antropologer.

Antronettkonferansen fokuserer på å oversette antropologisk kunnskap til en mer arbeidslivsorientert kunnskap. I tillegg ønsker konferansen å formidle hva som skjer på forskningsfronten innenfor ulike tema.

Programmet ser interessant ut. Men hvorfor er konferansen så dyr? 3000kr deltakeravgift for to dager er ikke lite. Og hvorfor er det kun 50 plasser? En liten, men eksklusiv forsamling? Jeg skrev tilbake til Morten Kjeldseth Pettersen og spurte:

antropologi.info: Hvorfor er det kun 50 plasser?

Morten Kjeldseth Pettersen: Det er flere grunner til at vi har begrenset antallet deltakere til 50 plasser. For det første så har vi tre parallelle arbeidsgrupper over to dager og erfaringsmessig så begrenser det seg til 15-20 personer i en diskusjon og derfor i en arbeidsgruppe. For det andre så er vi litt begrenset av lokalene. Vi har ett stort lokale og to litt mindre og er derfor begrenset slik.

Hvorfor er konferansen så dyr? Har dere vurdert rimeligere måter å avholde konferansen på?

Det er økte kostnader ved leie av lokaler og lignende som gjør at marginene våre er svært små og vi så oss derfor nødt til å øke prisen tilsvarende for å ikke gå i underskudd. Vi vurderer forskjellige løsninger for å gjøre konferansen rimeligere og håper å kunne senke prisen igjen dersom vi får dette til.

Er (dyre) hoteller det eneste alternativ? Hva med Blindern?

Nei, hoteller er ikke eneste alternativ, skjønt det er praktisk å avholde konferanse i forbindelse med et hotell da vi ofte får rabatter på overnatting og konferansepakke.

Antronettkonferansen arrangeres av Norsk antropologisk forening og regnes som ekstern i forhold til Blindern. Vi må da betale leie for lokaler som andre eksterne aktører også på Blindern.

Det er jo kritikkverdig at NAF regnes som eksterne på Blindern! Rabattene en får på disse hotellene hjelper ikke mye: Som enkeltperson må en ofte likevel ut med 800kr, mens det fins mange gjestehus og pensjonater der en får et enkeltrom for rundt halvparten. Ikke alle har en arbeidsgiver som betaler konferanseavgiften – dette gjelder spesielt antropologer utenfor akademia.

Takk for gode innspill! Dette er ting som jeg kan ta med til styremøtet hvor vi skal diskutere bl.a. konferansen.

Konferansen kan i år skilte med plenumsforedrag av Tian Sørhaug, som skal snakke om antropologi i kunnskapsøkonomien, Iver Neumann, som skal snakke om antropologi og diplomati og Anna Kirah, som skal snakke om å flytte antropologien fra deskripsjon og analyse til å arbeide med mennesker for å iverksette endringer i produkter og tjenester.

I tillegg er det seks arbeidsgrupper fordelt over to dager med følgende tematikk:

1. Britt Kramvig (Norut) & Trine Olsen-Slagman (Kudi): Kan du være min informant?

2. Henrik Sinding-Larsen (Culcom): Kulturendring som en dialektisk prosess i spenningsfeltet mellom personlige relasjoner og upersonlige systemer.

3. Benedicte Brøgger (BI): Å lære av egne erfaringer – og kanskje litt av andres.

4. Cecilie Øien (Fafo): Antropologi og politikkutforming: å formidle antropologisk kunnskap i media og det politiske feltet

5. Ingjerd Hoëm (SAI): Mellom forskning og formidling.

6. Anette Thiis-Evensen (daVinci): Mangfold og bedriftsledelse – viktig, riktig og lønnsomt?

For fullt program og påmelding, se http://antropologi.org/index.php?o=59&e=150&mid=167

Antronettkonferansen 2009 - Norges eneste etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer, er åpen for påmelding! Kun 50 plasser, så her gjelder det å være rask, skriver Morten Kjeldseth Pettersen i en epost til antropologer.

Antronettkonferansen fokuserer på å oversette antropologisk…

Read more

Klimadebatt uten inuitter?

På grunn av klimaendringene kan jegerne i Grønland ikke lenger gå på jakt etter seler, hvalross og isbjørn. Inuittenes framtid blir kun overfladisk nevnt i FNs siste klimarapport, kritiserer antropolog Frank Sejersen i Berlingske Tidende.

Sejersen er en av over 2000 deltakere fra 80 nasjoner som deltok på klimakonferansen i København som ble avsluttet idag.

Isen trekker seg tilbake i Grønland. Større og større deler av Grønland blir nå tilgjengelig for mineral- og oljeutvinning. Hvordan vil jegerne klare denne omstillingen? Mange vil være nødt til å flytte til de fire eller fem større byer. Risikoen for at de ikke vil få jobb, er betydelig, mener antropologen. Han kritiserer både FN og Grønlands selvstyremyndigheter:

Grønlændernes teknologiske, finansielle og kulturelle problemer med at tilpasse sig til klimaforandringerne og transformeringen til et industrisamfund bliver overhovedet ikke nævnt i selvstyreloven. De 400.000 indfødte folk i Arktis, herunder grønlænderne, der kommer i klemme i klimaændringerne, bliver kun overfladisk nævnt i den seneste rapport fra FNs klimapanel. Det er en stor fejl.
(…)
Hvis politikerne som forventet sætter en stor industrialisering i gang, skal de huske at tage lokalbefolkningen med på råd. Ellers kan befolkningen hurtigt blive hægtet af, så det kun kommer nogle få investorer, erhvervsfolk og regioner til gode. Industrialiseringen i kølvandet på klimaændringerne, som der allerede er igangsat i Grønland, kræver nytænkning inden for investeringer og uddannelse. Ellers er der for få, der ville kunne gribe mulighederne og få fordele af klimaændringer.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Sejersen holder på med forskningsprosjektet Urbanisering og naturforvaltning i Grønland. Det fins en større sak om han på Miljøministeriets hjemmeside, se Fangere og forskere

Se også sak om konferansen Kloden risikerer kædereaktion af klimakatastrofer (Information, 13.3.09) og Forskere: Dystre udsigter for klimaet (Danmarks Radio, 12.3.09). Det er en del info på konferansens hjemmeside men av en eller annen grunn har de aliert seg med Microsoft. Det er kun Windows- og InternetExplorer-brukere som får se videoene.

SE OGSÅ:

Institut for Antropologi i København åpner nytt klimasenter

Kan antropologi brukes til å minske energiforbruket?

Sinking cities, unhappy reindeers, emaciated looking polar bears: When is the Arctic no longer the Arctic?

Den ukjente fattigdommen på Nord-Grønland

Inuit language thrives in Greenland

På grunn av klimaendringene kan jegerne i Grønland ikke lenger gå på jakt etter seler, hvalross og isbjørn. Inuittenes framtid blir kun overfladisk nevnt i FNs siste klimarapport, kritiserer antropolog Frank Sejersen i Berlingske Tidende.

Sejersen er en av over 2000…

Read more

Havbruk: Trussel for miljøet eller redningen for verdens fattige?

Manglende jordbruksareal, svekket villfiskbestand, økte matvarepriser i verden: Havbrukseventyret kan bli historien om en økologisk katastrofe. Men det kan også bli historien om helt ny kapasitet for matproduksjon hvis bransjen tenker mer langsiktig og tar forbrukeren på alvor, mener antropolog Marianne Lien.

I et foredrag ved Forskningsrådets konferanse HAVBRUK 2008 i Tromsø presenterte hun “et annerledes perspektiv på oppdrettsvirksomhet for de mer enn 300 deltakerne fra havbruksforskning, -næring og -forvaltning”, ifølge Forskningsrådet.

For å bli en redning for verdens befolkning må bransjen tenke mer på forbrukeren. Lien stilte seg uforstående til at næringen ikke oppfatter forbrukerens helse som særlig viktig. En følger regelverket og holder nivået av dioxin innenfor EUs maksgrense – that’s it: “Hvorfor er det ikke mulig i Norge å kjøpe økologisk laks, eller organisk laks, eller rett og slett laks som er produsert med spesiell omtanke økologi, dyrevelferdsmessig eller lignende?”, spør hun. Det er mulig i Skottland.

Hvis forbrukerne tas på alvor, kan de også spille på lag med næringen mer enn de gjør i dag, mener hun. Manglende åpenhet i bransjen kan skape mistillit. Det er ingen god ide å selge oppdrettstorsk uten å fortelle forbrukeren at det faktisk er oppdrettstorsk:

– Vi kan få en polarisering som på sikt undergraver det gode potensialet som ligger i havbruk. Det finnes mange veier og mange valg. Tilnærming mellom produsent og forbruk, med større åpenhet og større ansvarlighet, kan gjøre det lettere å treffe valg som vil være bærekraftige på lenger sikt, også økonomisk.

>> les hele saken på Forskningsrådets nettsider

SE OGSÅ:

What anthropologists can do about the decline in world food supply

Marianne Lien: Mattrygghet fremfor ernæring?

Trendy å handle miljøvennlig?

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Når lokalbefolkningen må konkurrere om fiskeressurser med utenlandske investorer

Manglende jordbruksareal, svekket villfiskbestand, økte matvarepriser i verden: Havbrukseventyret kan bli historien om en økologisk katastrofe. Men det kan også bli historien om helt ny kapasitet for matproduksjon hvis bransjen tenker mer langsiktig og tar forbrukeren på alvor, mener antropolog…

Read more

Påmeldingsfrist til NAFs årskonferanse: 1.april !

Påmeldingsfristen til årskonferansen i Norsk antropologisk forening er blitt flyttet til 1.april. Konferansen går av stabelen 4.-6. mai i Tromsø.

Beskrivelsen av konferansens tema Tid sted og rom er litt kryptisk formulert. Litt mer konkret derimot er programmet.

Konferanser i Norge er dyre. En trøst: Det er avsatt midler til studentstipend på inntil kr 3.000. Kanskje flere studenter vil møte opp iår?

SE OGSÅ:

Er det viktigere å pugge til eksamen enn å delta i en fagkonferanse?

Elsker å snakke om seg selv: Selvbevisste antropologer på konferanse

Norwegian anthropology conferences are different

What’s the point of anthropology conferences?

Påmeldingsfristen til årskonferansen i Norsk antropologisk forening er blitt flyttet til 1.april. Konferansen går av stabelen 4.-6. mai i Tromsø.

Beskrivelsen av konferansens tema Tid sted og rom er litt kryptisk formulert. Litt mer konkret derimot er programmet.

Konferanser i Norge er…

Read more

Kristendommen øker mer enn islam

Vi hører mye om Islam, men det er de kristne karismatiske bevegelsene som øker mest av verdens religioner, kom det nylig fram på antropologikonferansen Vital Matters i Bergen. Konferansen tok blant annet for seg veksten i religiøs aktivitet etter 11.september-angrepet i 2001.

Den kristen-karismatiske bølgen er spesielt tydelig i USA. Siden 1960 har medlemstallet i enkelte amerikanske karismatiske bevegelser økt med nesten 2000 prosent.

Antropologen Jean Comaroff mener at mens mange europeere ser på Europa som sekulært, blir det av mange utenfra sett på som et kristent kontinent.

Hun advarer mot å overlate for mye makt til de religiøse bevegelsene. Mange av dem ønsker mindre statlig styring og kan undergrave statene de selv er en del av:

De som deltar aktivt i slike karismatiske bevegelser er mindre medlemmer av staten enn de er av sine kirker. Det religiøse samfunnet er medlemmenes alt: deres familie, nettverk og trygghet. Dette gjelder også mange andre land enn USA. I Ghana er det kristne samfunn som leverer posten, i Sør-Afrika gjør de politiets jobb og tar seg av kriminelle.

Vi må ikke tro at utfordringene fra denne typen religiøse grupperinger ikke er noe som angår ”oss”. De er svært profesjonelle i måten de rekrutterer på. De er veldig hippe, og de øker svært raskt i omfang.

Ifølge Comaroff ser man de samme tendensene også innenfor hinduisme, jødedom og Islam.

Tanya Luhrmann har forsket på hvordan folk i ulike amerikanske trossamfunn kommer til å tro at Gud eksisterer. Hun sa:

– For svært mange amerikanere er det derfor helt naturlig når George W. Bush kan høre Guds stemme, for de gjør de jo også selv. De har gått gjennom en læringsprosess der kontakten med Gud blir tettere og tettere. De går på date med Gud i parker, de har med sandwich og brus og snakker med Gud om hverdagslige ting.

Det viktigste for disse karismatiske bevegelsene er å få folk til å tro på Gud, de har ikke så strenge regler for hvordan man skal leve. De hører gjerne på rock, det er ofte lov å danse, det viktigste er å tro og ha Gud med seg hele veien.

Luhrmann tror at en grunn til de kristne bevegelsenes populatritet er den økende sosiale isolasjonen i USA: Færre har daglig kontakt med slekt og venner, medlemstallene i fagbevegelsen har droppet sterkt, 25 prosent av alle amerikanere bor alene.

­– Kirken gir sosial intimitet med Gud, men også med andre mennesker, og er sånn med å tette et hull i disse menneskenes liv, mener hun.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

På feltarbeid blant pilegrimsvandrere i Santiago

Typisk norsk å vere med i trussamfunn

Der religionen skiller bygda: Om læstadianismen i Nordnorge: På de årlige møtene samles opptil 100 000 troende

Vi hører mye om Islam, men det er de kristne karismatiske bevegelsene som øker mest av verdens religioner, kom det nylig fram på antropologikonferansen Vital Matters i Bergen. Konferansen tok blant annet for seg veksten i religiøs aktivitet etter 11.september-angrepet…

Read more