search expand

– Arabiske friskoler er et fristed for barna

Skolene blir beskyldt for å være fundamentalistiske koranskoler. Men hvordan har barna det og hvorfor har foreldrene valgt bort folkeskolen? Disse spørsmålene har antropolog Gry Thorsen undersøkt i sitt “speciale”, leser vi i Information.

Etter fire måneders feltarbeid på en arabisk friskole i København er hun blitt klar over at folkeskolen ikke nødvendigvis er det beste alternativet for etniske minoritetselever i det danske utdanningssystemet.

Antropologen fant ut at den arabiske friskolen er et fristed for barna: Her slipper de å bli sett på som annerledes:

Mange af børnene har erfaringer med mobning i folkeskolen, og næsten alle har oplevet, at der konstant bliver stillet spørgsmål ved deres identitet. Friskolerne bliver derfor et fristed for mange af børnene, fordi de her kan få lov til bare at være børn i stedet for etnisk eller religiøst anderledes”

På friskolen får det enkelte barn flere muligheder for at udfolde sin identitet, fordi etnicitet bliver mindre afgørende for børnenes position, end den gør i den danske folkeskole, hvor børnene først og fremmest kategoriseres som minoriteter.

Der bliver lagt meget vægt på danskhed i folkeskolen, men det fokus gør, at mange af de her børn bliver låst fast i nogle forudfattede positioner, som kan være meget svære at komme ud af.

Noe som kanskje er overraskende er at mange foreldre helst ville sendt barna til folkeskolen – hvis barna kunne lære arabisk:

Mange af børnene og deres forældre ville hellere vælge folkeskolen, hvis der var mulighed for at lære arabisk. Derfor kan det godt undre, at man har afskaffet modersmålsundervisningen. Undersøgelser viser jo, at modersmålet er udgangspunkt for al anden læring. Nogle af børnene taler både dårligt dansk og dårligt arabisk, og det er et stort problem, hvis børnene hverken kan få forklaret et matematikstykke på dansk eller arabisk, så de kan forstå det.

>> les hele saken i Information

Flere andre antropologer har forsket på muslimske friskoler, bl.a. Annette Ihle, se – Muslimske friskoler er bedre enn folkeskolen og Åsa Aretun, se Doktoravhandling: Forskjellene mellom offentlige og muslimske skoler er overdrevet. Å si noe positivt om islam er blitt farlig i disse dager. Åsa Aretun trengte politibeskyttelse for å forsvare doktoravhandlingen sin

Skolene blir beskyldt for å være fundamentalistiske koranskoler. Men hvordan har barna det og hvorfor har foreldrene valgt bort folkeskolen? Disse spørsmålene har antropolog Gry Thorsen undersøkt i sitt "speciale", leser vi i Information.

Etter fire måneders feltarbeid på en…

Read more

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

(Lenkene oppdatert 20.11.2020) Fornorskningen av samene er et mørkt kapittel i norsk historie. I en fersk masteroppgave viser kulturhistoriker Bente Persen at fornorskningspolitikken var motivert ut fra religiøs tro: Kirken så på samer som “halvville” og “djevelbesatte” mennesker som ved hjelp av troen skulle gjøres til “levedyktige nordmenn”.

Denne myten om det samiske samfunnet var grunnlaget for fornorskningspolitikken. Myten ga fornorskningen “mening” og en forklaring på hvorfor og hvordan samene skulle fornorskes, skriver hun.

Funnene hennes er også interessant for innvandringsdebatten. Religiøs nasjonalisme er på frammarsj når vi ser på FrP og debatten om kristne verdier. Religionsviter Torkel Brekke betegner FrPs retorikk som uttrykk for en type “etnisk-religiøs nasjonalisme”.

– Analysen min bekrefter at konservative bibeltolkninger ofte er de mest motstandsdyktige i historien, sier Persen i et intervju med meg.

Kulturhistorikeren fant også materiale som minnet om hijabdebatten:

– For eksempel måtte jeg med engang tenke på hijabdebatten da jeg fant ut at eldre samiske kvinner helt bevisst dekket til hodet med den røde kvinneluen (ládju). Det var en måte å vise motstand på. Misjonærene hadde jo tidligere forbudt kvinneluene, fordi de trodde at djevelen bodde i samekvinnenes hornluer.

I oppgaven siterer hun kirkehistoriker Dag Thorkildsen som mener at nasjonalreligiøsitet er et undervurdert studiefelt i nasjonalismeforskningen

Hun fortalte også om spennende funn i Nasjonalbibliotekets nettarkiv om nordområdene. En spennende nettside som jeg forhåpentligvis kan skrive mer om senere.

Oppgaven vil bli publisert i slutten av oktober.

>> les intervjuet med Bente Persen

>> last ned oppgaven: “At bringe dem fram til mands modenhet” : en studie av fornorskningen av samene i Porsanger, 1880-1980

SE OGSÅ:

Er folketroens troll demoniseringer av samene?

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

Internett – samenes og antropologens beste venn

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

(Lenkene oppdatert 20.11.2020) Fornorskningen av samene er et mørkt kapittel i norsk historie. I en fersk masteroppgave viser kulturhistoriker Bente Persen at fornorskningspolitikken var motivert ut fra religiøs tro: Kirken så på samer som “halvville” og “djevelbesatte” mennesker som…

Read more

Dansker: “Lykkeligst fordi de er vikinger”

happiness-map

Denmark ‘happiest place on earth’ skrev avisene for to år siden. Utgangstesen for et nytt forskningsprosjekt er at vikingerne har lagt grunnlaget for danskernes lykke – og tillit til hverandre, skriver Weekendavisen.

Undersøkelser om ulike nasjoners lykke må tas med en klype salt: Er dette seriøs forskning når en generaliserer på den måten? Kan lykke måles? Hvor mye kan en stole på svarene fra informantene?

Men Danmark følger gjerne opp. Hvorfor har folk i noen land mer tillit til hverandre enn i andre? Hva er det som gjør folk tillitsfulle og lykkelige? Dette er spennende spørsmål som Christian Bjørnskov fra Handelshøjskolen i Århus har forsket på i mange år. Nå skal han ifølge Weekendavisen inngå et forskningssamarbeid med politologer og antropologer.

Christian Bjørnskov forteller:

Danskerne er verdens mest lykkelige folkefærd. Det viser talrige undersøgelser, og det skyldes først og fremmest, at vi grundlæggende har tillid til hinanden. To tredjedele af danskerne mener, at man kan stole på andre mennesker. Det er mere end dobbelt så mange som i Frankrig.

Så forklarer han:

Der er et eller andet, som er svært at forklare – nogle dybe historiske rødder, som går tilbage til vikingerne. Et eller andet system, som bygger på det gamle vikingeordsprog om, at et ord er et ord. Uanset hvilke tal vi sætter ind i modellerne, og hvordan vi vender og drejer det, er befolkningerne i de gamle vikingelande mere tillidsfulde og lykkelige end folk i andre lande.

Artikkelen i Weekendavisen er interessant men den forteller også noe om (danske) forskere, deres selvbilde og syn på verden.

På kartet betyr jo rødere jo lykkeligere.

>> les hele saken i Weekendavisen

SE OGSÅ:

“Tilliten mellom mennesker og til staten gjør Norden så rik”

Veier til et lykkelig liv – ny bok av Thomas Hylland Eriksen

– Vikingene har mer felles med sjørøvere fra Sulawesi enn med dagens norskinger

happiness-map

Denmark 'happiest place on earth' skrev avisene for to år siden. Utgangstesen for et nytt forskningsprosjekt er at vikingerne har lagt grunnlaget for danskernes lykke - og tillit til hverandre, skriver Weekendavisen.

Undersøkelser om ulike nasjoners…

Read more

Fortsatt nasjonalistisk indoktrinering i lærebøkene

“Demokratiet oppsto tidligere i Asia enn i Athen. Selv i nye globalhistoriske lærebøker er Europa-fokuset så stort at viktig fortid forsvinner”, skriver Dag Herbjørnsrud i Ny Tid og kritiserer manglende globale perspektiver:

I kapitlet Monitor 1, samfunnskunnskap for ungdomsskolen, står det for eksempel: «Vi oppfatter at vi som europeere har mer til felles i forhold til resten av verden.» Gjør vi? Kanskje. Kanskje ikke. For finnes det et unikt, historisk europeisk fellesskap på tvers av alle språklige, religiøse og politiske skiller? Mulig, men krigene og murene – i Nord-Irland eller i gamle Øst-Tyskland – kan jo også være et argument for det motsatte.

I sin iver for å skape et felles europeisk identitet ved å konstruere en felles europeisk historie og identitet, nedtoner lærebokforfatterne folkelig kosmopolitisme:

Dagens nordmenn og slovenere konsumerer langt mer amerikansk film, musikk og populærkultur enn tysk eller annen europeisk kultur. Selv universitetssystemet er nå blitt «amerikanisert». USA synes de siste hundre år å ha hatt en langt større kulturell, økonomisk og politisk innflytelse på Norge enn eksempelvis Romania.

I 2007 bruker norske barn kulturpengene på Pokemon, Digimon og mangaserier, for ikke å si Nintendo og Playstation. Alt importeres fra Japan. Mens foreldregenerasjonen er japanisert ved at de mest populære bilene, TV-ene og kameraene kommer fra øya i øst.

Denne kosmopolitiske kulturinspirasjonen er ikke noe nytt: Opplysningstidens Voltaire hentet inspirasjonen i Kina for sitt angrep på den katolske kirke, og hyllet kinesernes ikke-religiøse, fornuftsbaserte og meritokratiske samfunnssystem. Voltaire skrev at «Vesten skylder Østen alt». Mens Romantikken på 1800-tallet hentet sin inspirasjon fra India.

Men en slik globalisert kulturell og økonomisk påvirkning er ennå ikke pensum i Norge.

(…)

Denne euro-nasjonalismen er like ideologisk som den tradisjonelle nasjonalismen.

>> les hele saken i Ny Tid

SE OGSÅ:

Hvor vestlig er demokratiet?

Hjelper kosmopolitisme?

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

– Historiefaget er etnosentrisk

Christian Stokke: Antropologer er etnosentriske

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

"Demokratiet oppsto tidligere i Asia enn i Athen. Selv i nye globalhistoriske lærebøker er Europa-fokuset så stort at viktig fortid forsvinner", skriver Dag Herbjørnsrud i Ny Tid og kritiserer manglende globale perspektiver:

I kapitlet Monitor 1, samfunnskunnskap for ungdomsskolen, står det…

Read more

Kadra, æresdrap og nasjonsbygging

(utkast) En blir ikke født som nordmann. Norge og nordmenn må skapes og gjenskapes gang på gang. Blant annet ved å debattere Kadra-saken , æresdrap og arrangerte ekteskap. En konstruerer og definerer seg selv (nordmenn = likestilt, opptatt av menneskerettigher etc) og “de andre” (underutviklet, uopplyst). Ofte styres disse debattene av kulturell rasisme.

Som forsker Urmila Goel sa på et seminar om debattene i Tyskland:

“Argumentasjonen går slik: Vi hvite tyskere fordømmer arrangerte ekteskap fordi de er påtvunget. Krenkelsen av kvinnenes rettigheter er forankret i den “andre kulturen”. Den “andre kulturen” behandler kvinnene dårlig. Vi derimot er liberale og behandler alle som likeverdige. “Vår kultur” er mye mer avansert. Derfor må vi redde “den andre kvinnen” fra “den andre mannen”

Dette er helt klart rasisme, mener hun, selv om denne rasismen er basert på kultur og ikke biologi – ihvertfall ved første blikk. For implisitt blir kultur forstått som noe arvelig, noe som er inne i kroppen og dermed som noe biologisk.

Tre perspektiver på Kadra-saken: Unni Wikan skriver i sin kronikk i Aftenposten om Kadra at hun “kler seg ‘norsk'” og “ter seg ‘norsk'”, kopler “trusselen mot ytringsfriheten” til islam og æreskodekser.

Teologen Anne Hege Grung sammenligner i sin kronikk Kadra-saken med homo-saken i Den norske kirke der en homofil prest i Oslo bispedømme ble fratatt stillingen sin som vikar fordi han var homofil. Saken utartet ikke til en allmenn hets mot kristendommens homofiendtlighet, eller som en diskusjon om kirken skulle fortsette å være statskirke og motta statsstøtte, skriver hun:

Der saken i Den norske kirke om den homofile vikarpresten ble en belastning for biskopen i Oslo, ble ikke alle medlemmer av kirken i Oslo stilt ansvarlig. Man var antagelig ikke engang inne på tanken. Det som skjer når islam og muslimske miljøer blir anklaget for kvinneundertrykkelse, er at alle muslimer og muslimske ledere kollektivt blir utsatt. Dette er uavhengig av den reelle praksis og tolkning av kvinnesynet som skjer – og som naturligvis blir praktisert forskjellig i de ulike miljøene.

Det har oppstått en myte om islam, slik Edward Said beskrev myten om Orienten: Den er enhetlig, statisk, bakstreversk og må fryktes og kontrolleres.

(…)

Det er all grunn til å kjempe mot kvinneundertrykking som legitimeres av islam der det skjer, slik det bør kjempes mot kvinneundertrykkelse som legitimeres teologisk i deler av den kristne tradisjonen og i andre religiøse tradisjoner. Denne kampen bør skje både i den åpne offentligheten og i de indre rom i trossamfunnene. Men det er også grunn til å kjempe mot den tilleggsdiskrimineringen overfor muslimske kvinner som lett blir resultatet slik den norske diskursen forløper.

Dersom du blir diskriminert av storsamfunnet fordi du er muslim, og deretter får et stempel som undertrykt eller dum fordi du som muslimsk kvinne ikke bryter med din egen tradisjon, har ikke den norske likestillingsdiskusjonen ført til annet enn at majoritetens selvgodhet øker, og muslimske kvinners situasjon i Norge forverres.

Kanskje det mest originale perspektivet på saken finner vi i Morgenbladet der Simen Sætre har forsøkt å skrive De provoserende ytringers norgeshistorie. Vi leser blant annet om et slagsmål i gatene etter at Det Norske Teateret åpnet og satte opp et stykke på nynorsk. Eller om Frelsesarmeens hornmusikanter som ble banket opp da de prøvde å etablere seg i Norge.

Landhandler Sigvardt Nilsen streker over ordet “religion” i sin sønns karakterbok, tilføyer “skit i den”, og får 20 dagers fengsel. Så sent som i 1977 ble Hedningesamfunnets Arild Karlsen banket opp av Aril Edvardsen i misjonsselskapet Sarons dal. Edvardsen hadde sagt fra talerstolen: “Rekk hendene i været dere som har opplevd Herrens mirakler her i Sarons dal.” Karlsen meldte seg, gikk opp på podiet, og fikk en knyttneve i ansiktet.

OPPDATERING: Se også Monica Five Aarseths kommentarer:
Overfallet på Kadra Yusuf – og idiotiske og farlige uttalelser fra Månefestivalen og Kontroversielle utspill

SE OGSÅ:

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Thomas Hylland Eriksen om ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Statsborgerseremonien: “Føler du deg norsk nå?”

(utkast) En blir ikke født som nordmann. Norge og nordmenn må skapes og gjenskapes gang på gang. Blant annet ved å debattere Kadra-saken , æresdrap og arrangerte ekteskap. En konstruerer og definerer seg selv (nordmenn = likestilt, opptatt av…

Read more