Norge | antropologi.info

“Hvorfor i all verden skal Hege Storhaug og myndighetene ha innsyn i det?”

Published on October 3, 2011 by lorenz Posted in familie, islam, kjønn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

(via Konrads tankesmie) For tiden kjører Nettavisen i samarbeid med Hege Storhaug og Walid al-Kubaisi enda en av disse åpenbart fortsatt populære anti-islam kampanjene. Denne gangen har de tatt for seg frivillige samlivsavtaler som i Nettavisen kalles “nytelses-” og “turistekteskap”.

Nettavisen og dens kilder er rystet av disse praksiser og slår alarm.

“Felles for alle frivillige samlivsavtaler som inngås mellom muslimer i Norge er at det handler ikke om noe mer mystisk enn at to parter avtaler seg i mellom hva som skal gjelde i forholdet deres. Hvorfor i all verden skal Hege Storhaug eller myndighetene ha innsyn i det?”, svarer sosialantropolog Linda Alzaghari i innlegget Sex, løgn og sharia som også er publisert i Dagsavisen.

Alzaghari skrev masteroppgave om muslimske samlivspraksiser i norsk kontekst. Hun er daglig leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk. På Dagsavisens Nye meninger har hun hittil skrevet åtte innlegg.

SE OGSÅ:

Moralpoliti et innvandrerproblem?

Der en kvinne er gift med flere menn: Doktorgrad på flermanneri i Tibet

On African Island: Only women are allowed to propose marriage

“Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Slik bør Oslo-terroren endre forskningen

– Ingen vits å argumentere mot anti-muslimske konspirasjoner

Advarer mot kulturrasistisk feminisme

(via Konrads tankesmie) For tiden kjører Nettavisen i samarbeid med Hege Storhaug og Walid al-Kubaisi enda en av disse åpenbart fortsatt populære anti-islam kampanjene. Denne gangen har de tatt for seg frivillige samlivsavtaler som i Nettavisen kalles “nytelses-” og “turistekteskap”.…

Legger ut forskningsprosessen på Youtube

Published on September 28, 2011 by lorenz Posted in feltarbeid metode etnografi, kunnskapsdeling på Internett, miljø og økologi, Norge, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Fem videoer har de hittil lastet opp på Youtube. De handler ikke bare om feltarbeidet, men viser også hva som skjedde med dataene etterpå på kontoret.

Camilla Brattland forteller om dette videoprosjektet i et innlegg på forskning.no.

Hun er PhD-stipendiat og tilknyttet Fávllis-prosjektet om samisk fiskeri.

Å filme forskningsprosessen har vært en tankevekkende erfaring, skriver hun:

Sett i ettertid representerer videoklippet om forskningsprosessen ett av mange steg på veien og hva som på det tidspunktet så ut til å være en holdbar analyse av fiskersamfunnet i Porsanger. Gjennom en film eller et kort videoklipp kan publikum imidlertid selv reflektere over temaet det handler om, også etterpå kunne vurdere forskerens tolkninger av samfunnet på et friere grunnlag enn kun gjennom den skrevne analysen.

Videoklippet illustrerer slik et sentralt poeng for kunnskapsproduksjon i antropologien, og også annen forskning. Konklusjonene avhenger av de metodene og midlene som forskeren har til rådighet, og kunne med andre utgangspunkt og andre faglige spørsmål sett annerledes ut. Gjennom å synliggjøre metoden som har blitt brukt, er dette imidlertid med på å forklare hvordan resultatene er kommet fram til. Etter vår erfaring gjør det å bruke film i prosjektet dette til både en tankevekkende og morsom øvelse.

Videoene ble filmet av visuell antropolog Sirkka Seljevold

Her er en av dem. Resten finner du her

5/5 Kartlegging av fjordfiske i Porsanger.mov

SE OGSÅ:

Open Source Fieldwork! Show how you work!

Another way of doing fieldwork: Developing websites with your informants!

On fieldwork: "Blogging sharpens the attention"

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Får ingen publiseringspoeng for å lage film

Antropress: For mer antropologi på blogger, YouTube og Twitter!

Fem videoer har de hittil lastet opp på Youtube. De handler ikke bare om feltarbeidet, men viser også hva som skjedde med dataene etterpå på kontoret.

Camilla Brattland forteller om dette videoprosjektet i et innlegg på forskning.no.

Hun er PhD-stipendiat og…

Når integrering betyr undertrykkelse

Published on September 18, 2011 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, identitet etnisitet, individ og samfunn, innvandring migrasjon, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Sannsynligvis synes de fleste at integrering er noe positivt og at innvandrere skal integreres i det norske samfunnet. Men mange migranter har føtter og røtter i mange land. For dem kan en integrering, slik norske myndigheter krever, virke undertrykkende.

Dette sier Jana Sverdljuk i et intervju med Kilden. Hun er stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, ved NTNU i Trondheim og forsker på russiske kvinner i Norge.

Dersom det ikke er mulig å ha en transnasjonal identitet, har vi et system som undertrykker den transnasjonale migranten, mener Sverdljuk og forklarer:

– Hvis du ser på introduksjonslovene i de nordiske landene, så finnes det i dem en ide om at det er migranten som skal integreres i det systemet som er i Norden fra før. Dette skaper en sterk kobling mellom systemet og migranten, der det blir en likhet mellom det å være borger og det å være nordisk. Jeg ville forsøke å utfordre denne koblingen, og i stedet sette fokus på det å være en global verdensborger, der identiteten hører til flere steder samtidig.

Saken er allerede 4 uker gammel, men forskeren tar opp et noe viktig som man sjeldent hører i integreringsdebatten.

Jana Sverdljuk har tidligere i sommer skrevet en veldig god slakt av den statlige Brochmannrapporten som beskrev visse typer innvandring som en byrde for den norske velferdsstaten: Velferd – et sensitivt anliggende :

Et alternativ til spørsmålet ”hvordan gjøre norsk velferd mindre attraktivt for utlendinger?” kan være å spørre ”hvordan er det mulig å tilrettelegge velferdstilbud i en verden som er kjennetegnet av globalisering?”
(…)
Forskningskonklusjoner som er laget med utgangspunkt i et skille mellom ”oss” og ”dem” – mellom aktive nordmenn og passive innvandrere – inviterer til diskriminerende tenkning snarere enn å motvirke slike holdninger.

SE OGSÅ:

Antropologer: – Legg til rette for sirkulær migrasjon!

Avdekker store mangler i migrasjonsforskningen

Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

Doktoravhandling: Jobb ikke nøkkel til integrering

Antropolog: Slutt å bruke ordet "innvandrer"!

Les bygdebøker!

How to challenge Us-and-Them thinking? Interview with Thomas Hylland Eriksen

Dette…

Masteroppgave: Når kvinner voldtar menn

Published on September 3, 2011 by lorenz Posted in feltarbeid metode etnografi, kjønn, master-/ hovedoppgaver, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Mange menn blir seksuelt misbrukt av kvinner, men få tør snakke om det, og få forsker på det. Nå har Rannveig Svendby levert sin masteroppgave i sosialantropologi Fra de stummes leir. Menns beretninger om seksuelle overgrep fra kvinner og menn, melder nettstedet Kilden.

Hun har intervjuet 13 menn som har opplevd seksuelle overgrep fra kvinner, noen også fra menn.

I oppgavens konklusjon skriver hun:

Beretningene deres tydeliggjør behovet for å utvide forståelser av kjønn og seksuelle overgrep, slik at overgrepshistorikk også kan gjenkjennes som en mannlig erfaring – og ikke en eksklusivt kvinnelige erfaring.

For temaet er fortsatt tabu, og menns overgrepshistorier blir ofte ikke trudd, forteller hun i intervjuet med Kilden:

– Spesielt vaksne menn som hadde blitt utsette for overgrep frå kvinner blei ikkje trudd. Ein av informantane fortalde om den psykiske belastinga som ligg i at han som mann ikkje passar inn i førestellinga om eit overgrepsutsett menneske, fordi valdtekt er noko som berre skjer med kvinner. Vi har ikkje eit omgrepsapparat for å definere kvinners seksuelle misbruk av menn som noko anna enn sex.

Men hvordan kan kvinner bli overgripere når menn er sterkere enn kvinner? Antropologen fant ut at fleste overgrepene skjedde uten fysisk vold eller tvang:

– Maktforholda i mange seksuelle overgrep ligg på eit anna nivå enn det reint fysiske. Fleire av informantane var fysisk sterkare enn overgriparen og var både fortvila og overraska over at dei ikkje hadde nytta muskelkraft for å kome seg ut av situasjonen.

Antropologen har forresten ikke vært på feltarbeid. Studien er likevel “i tråd med antropologiens grunnverdier”, forklarer hun i oppgavens kapittel to. Hun siterer Kathinka Frøystad som er kritisk til at antropologer skal la seg begrense i valg av tema og sted på grunn av fagets metodikk. Det vil føre til stagnering.

Svendby skriver:

I stedet for å avvise muligheten for å gjennomføre en antropologisk studie om menn som har opplevd seksuelle overgrep, fordi felten i dette tilfellet ikke uten videre kan tilpasses antropologien, mener jeg derfor at det er fruktbart, og i samsvar med antropologiske prinsipper, å insistere på at antropologien i dette tilfellet må tilpasses felten. Dette er en konstruktiv tilnærming som ikke bare gjør en viktig studie mulig, men også demonstrerer antropologiens fleksibilitet, dagsaktuelle status og muligheter i fremtiden.

>> les hele saken i Kilden

>> last ned oppgaven

>> kronikk i Aftenposten 13.9: Kvinners overgrep mot gutter og menn

Rannveig Svendby har vært en ivrig deltaker i den offentlige debatten og har gjort en formidabel jobb i å formidle antropologisk kunnskap til folk flest, blant annet på bloggen hennes på aftenposten.no, i flere kronikker og foredrag. Se oversikt på hjemmesiden hennes.

SE OGSÅ:

Flertall for gutter i kjole

Når antropologer utfordrer tattforgittheter…

"Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv"

Typisk norsk å voldta?

Nye etnografiske og kulturvitenskapelige samlinger på nett

Published on August 22, 2011 by lorenz Posted in historie, Kultur tradisjon kunnskap, kunnskapsdeling på Internett, museum, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Fra presentasjonen til Kulturhistorisk museum, UiO

Onsdag 24. august er den offisielle åpningen, men allerede nå kan vi ta en titt: Etter flere års hardt arbeid er den etnografiske samlingen til Kulturhistorisk museum i Oslo nå lagt ut på nett, melder antropolog Daniel Winfree Papua på sin blogg Recontextual.

Samlingen er svær og delt opp i ikke mindre enn 14367 temaer fordelt på 4847 steder i hele verden. Det er gøy å bla i den, siden man har åpenbart lagt mye vekt på at presentasjonen skal være både lekker og brukervennlig. En ulempe er bruken av flash. Det er en del gjenstander uten bilde, digitaliseringen er en pågående prosess.

På unimus.no får vi vite at også Tromsø museum er aktuelt med en ny samling på nett som også inneholder en stor samisk samling.

Fra de samiske samlingene ved Tromsø museum