search expand

– For få antropologer opptatt av populærkultur

– Vi anerkjenner sport som svært betydningsfullt for kjønnsidentitet i vår egen kultur, men tenker ikke på det som viktig for minoritetsgrupper, sa sosialantropolog Thomas Michael Walle nylig på en konferanse, melder Kilden.

Walle har studert norsk-pakistanske menn i cricket-miljøet i Oslo. Walles informanter er vant til å måtte forsvare seg i forhold til de ofte stereotype bilder media gir av såkalte innvandrermenn, leser vi.

For å få fram tak i hva pakistanske menn mener at de er, var det viktig for Walle å møte informantene på arenaer hvor de ikke følte seg annerledesgjort. En slik arena fant forskeren på Ekebergsletta i Oslo, hvor pakistanske menn møtes for å spille cricket.
(…)
Forskeren fortalte at cricket er et sentralt sosialt omdreiningspunkt for disse mennene. I cricketmiljøet finner de venner, det drives politikk og utveksles informasjon. I tillegg gir vissheten om at pakistanere over hele verden spiller cricket, en følelse av å knytte seg opp til et globalt Pakistan, og en drøm om et Pakistan man ikke finner på besøk i landet.

Antropologen sier:

– I cricketmiljøet fant jeg menn i relasjon til andre menn, og det er en viktig kilde til å forstå hvordan maskulinitet utformes. Forholdet til majoritetsbefolkningen kom i bakgrunnen, og pakistanerne kom mer tydelig fram som subjekter.

– Cricket representerer selvsagt en kilde til mannlige praksiser og idealer også for etterkommerne. Cricket konkurrerer med andre populære aktiviteter, men mange trekker mot sporten når de blir eldre. Dette bunner ofte i opplevd diskriminering i for eksempel fotballklubben, eller som et økende ønske om å koble seg opp mot en «pakistansk» identitet.

>> les hele saken på KIlden

Bislett Ducks Cricketklubb kommenterer at Walles funn ikke er så overraskende: “Det bør vel ikke være noe annerledes for oss i Bislett Ducks?” og legger til: For det er jo dette Bislett Ducks er tuftet på: Mer tid med gutta!

Walle har også skrevet en lengre artikkel: Cricket og norskpakistansk mannsfellesskap. Den begynner slik:

I løpet av sommerhalvåret er det omlag 20 cricketlag i ligaen i Oslo, og majoriteten av spillerne har bakgrunn fra Pakistan. Cricket-sporten løfter de norskpakistanske mennene ut av dimensjonen majoritet–minoritet, og etablerer et rom der mannlighet kan utformes og uttrykkes på andre premisser. Kanskje derfor er dette feltet i liten grad viet oppmerksomhet, usynliggjort i all sin mannlighet.

Se også tidligere sak i Kilden: Pakistanske menn – styrt av etnisitet? og min tekst om Elise Skarsaunes hovedoppgave Hvem er den muslimske mannen?

- Vi anerkjenner sport som svært betydningsfullt for kjønnsidentitet i vår egen kultur, men tenker ikke på det som viktig for minoritetsgrupper, sa sosialantropolog Thomas Michael Walle nylig på en konferanse, melder Kilden.

Walle har studert norsk-pakistanske menn i cricket-miljøet i…

Read more

Æresdrap: “Alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere”

Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel – alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.

Antropologen oppsummerer den såkalte Ghazala-saken: Ni mennesker ble dømt for drap og medvirkning til drap på 18-årige Ghazala Khan og drapsforsøk på hennes mann, Emal Khan:

Ghazala og Emals forbrytelse, sett fra familiens side, var å ha valgt hverandre. Hun var punjabi fra Pakistan, han pathan (pashtun) fra Afghanistan. Ghazalas familie var rik, Emals var fattig.

Familiens ære var dypt krenket da Ghazala rømte hjemmefra med Emal. De var gift i to dager før familien gjorde kort prosess. Da hadde deler av taximiljøet i København drevet klappjakt på dem i 18 dager; de var blitt drevet fra skanse til skanse, de hadde søkt politibeskyttelse hele tre ganger uten å få det; de hadde søkt tilflukt i en kirke. Til sist brukte familien en lokkedue for å få dem frem: Ghazala ble lokket i døden av sin kjære og fortrolige tante, Perveen.

I sin prosedyre sa statsadvokaten at drapet er å forstå som æresdrap, skriver Unni Wikan og avslutter slik:

Emal Khan eksisterer ikke mer. Han har fått ny identitet. Ghazala Khan er begravet i Danmark på et hemmelig sted.

Gravstenen er navnløs.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel - alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.

Antropologen…

Read more

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Mohammad Usman Rana og Iffit Z. Qureshi kritiserer mediedekningen etter at tre unge norsk-pakistanske søstre er blitt drept av sin egen bror. “Dagen etter begynte diverse konspirasjonsteorier om æresdrap å ta form”, skriver Mohammad Usman Rana:

Et konedrap i en norsk-pakistansk familie gir raskt grobunn for eksotiserende og mystifiserende karakteristikker som “æresdrap”, mens konedrap i en helnorsk familie marginaliseres og avgrenses til såkalte “familietragedier” og “sjalusidrap”.

Denne diskrimineringen, dobbeltmoralen og systematiske forskjellsbehandlingen ble utmerket godt illustrert i norske medier senest i 2005, da tre etnisk norske kvinner ble brutalt drept fordi de ønsket å forlate sine menn. Ved disse anledningene glimret kulturforklaringer og begreper som æresdrap med sitt fravær, selv om disse drapene i større eller mindre utstrekning hadde relasjon til ære, om ikke gjennom synonymer som “sjalusi” og “selvrespekt”.

Mediene og andre aktive aktører i integreringsdebatten er nødt til å være seg bevisst denne problemstillingen, fordi de med en slik adferd er skyldige i å gi det norske folk en skjev og stigmatiserende fremstilling.

>> les hele saken i Aftenposten

Iffit Z. Qureshi kritiserer også at journalistene overser at også etnisk norske menn mishandler og dreper fordi de føler seg krenket. Politikerne tilpasser seg journalistenes forenklede forståelsesrammer. De er dermed med på å forsterke fordommene, sier hun. Hun er overrasket over hvor lite kunnskap norske journalister har om innvandrere, leser vi.

>> les hele saken i Dagsavisen (oppdatert link)

Men har dette noe med manglende kunnskap å gjøre? Jeg tror heller Magnus Marsdal gir oss en bedre forklaring. Majoriteten misbruker drapene for å presentere seg selv som overlegen:

Er det ikkje litt herleg, folkens, med desse muslimane som oppfører seg så middelaldersk? Slik at heilnorske Pølse-Hanssen kan ta dei fatt i beste sendetid, rista dei skikkeleg og innprenta for n-te gang at HER I NOREG er det faktisk ikkje lov med kvinnedrap! TV 2s Holmgang handla denne veka om dette. Oddvars oppspel: «Kan vi forlange at innvandrere tilpasser seg norsk kultur, og hvor langt kan vi gå?»

(…)

Kvar er Oddvar Stenstrøms harmdirrande peikefinger når norske kvinner blir kvelte, skotne og øksa i hel av sine norske ektemenn? Når vi no krev at imamane skal gå mot kvinneundertrykking i kvar ei fredagsbønn, kvifor krev vi ikkje det same av seremonimeister for det norske fredagsritualet, Fredrik Skavlan? Om regjeringa ikkje blir like hard mot valden i norsk mannskultur som mot valden i den pakistanske, ligg det ikkje då eit drag av sjølvgod rasisme over andletet til Bjarne Håkon Hanssen?

>> les Magnus Marsdals kommentar i Dagsavisen (oppdatert link)

I sammenheng med drapene fikk debattene om aldersgrense for ekteskap med utlendinger ny fart. Astrid Meland har skrevet en fin oppsummering og Per Aage Pleym Christensen forklarer med overbevisende eksempler hvorfor Danmark ikke er et eksempel til efterfølgelse når det gjelder bekjempelse av tvangsekteskap. Antropologen Long Litt Woon foreslår økt satsing på utdanning:

Utdanning for både jenter og gutter med innvandrerbakgrunn er viktig for å fremme integrering. Jeg foreslår at ressursene heller brukes direkte til å stimulere til økt utdanning blant disse ungdommene. Hvis tiltakene er vellykkede, får vi i tillegg en utsettelse av ekteskap som bivirkning.

Dessuten burde en se til England:

I Storbritannia tas temaet om tvangsekteskap opp på skolen når elevene har Shakespeares “Romeo og Julie” på pensumet. I Norge kan kanskje Kristin Lavransdatter være en god innfallsport til tematikken?

Som kjent måtte Kristin trosser både faren og konvensjonene for å få sin Erlend.

>> les hele innlegget i Aftenposten “Kristin Lavransdatter på urdu”

SE OGSÅ:

Unni Wikan: For tidlig for å snakke om æresdrap

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Vår tause aksept av drap: Kan de norske “familietragediene” skyldes at enkelte menn ikke takler den raske likestillingen? Det er på tide vi ser på oss selv (Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten, 23.12.05)

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner (Dagsavisen, 13.6.05)

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Nyhetsoversikt over trippeldrapet på VG og NRK

Mohammad Usman Rana og Iffit Z. Qureshi kritiserer mediedekningen etter at tre unge norsk-pakistanske søstre er blitt drept av sin egen bror. "Dagen etter begynte diverse konspirasjonsteorier om æresdrap å ta form", skriver Mohammad Usman Rana:

Et konedrap i en norsk-pakistansk…

Read more

Butikkansatt må kunne urdu

VG

Videobutikken i Oslo vil ha ansatte som behersker urdu like godt som norsk. Eier av Haugenstua Video, Amna Qureshi, forteller de har like mange indiske filmer som amerikanske, og det er derfor nødvendig med denne tospråklige kompetansen.

– Norge er et flerkulturelt land, det vil det forbli. En ekte integrering vil vi likevel først kunne kalle det når etniske nordmenn ønsker å leie indiske filmer i stedet for amerikanske, sier Jon Rogstad, sosiolog ved Institutt for samfunnsforskning

(Artikkel ikke lenger tilgjengelig)

VG

Videobutikken i Oslo vil ha ansatte som behersker urdu like godt som norsk. Eier av Haugenstua Video, Amna Qureshi, forteller de har like mange indiske filmer som amerikanske, og det er derfor nødvendig med denne tospråklige kompetansen.

- Norge er et…

Read more

Unge pakistanere vælger deres egen ægtefælle, bryder det traditionelle mønster

Jyllands-Posten

Unge pakistanere vælger i stigende grad deres egen ægtefælle og bryder dermed det traditionelle pakistanske mønster omkring ægteskaber.

Det siger antropolog på Dansk Folkemindesamling Mikkel Rytter, der gennem interviews har forsket i ægteskabskulturen i det pakistanske samfund i Danmark, der tæller omkring 20.000 personer.

»De unge kan henvise til flere og flere eksempler, hvor andre selv har fundet sin ægtefælle, og på den måde er det en selvforstærkende proces, men det er stadig i vid udstrækning ikke legitimt selv at finde sin ægtefælle,« siger Mikkel Rytter. >> les mer

Jyllands-Posten

Unge pakistanere vælger i stigende grad deres egen ægtefælle og bryder dermed det traditionelle pakistanske mønster omkring ægteskaber.

Det siger antropolog på Dansk Folkemindesamling Mikkel Rytter, der gennem interviews har forsket i ægteskabskulturen i det pakistanske samfund i Danmark, der tæller…

Read more