search expand

Globalisering skapte samisk

I den nyeste utgaven av om tidsskriftet Bårjås utfordrer
Bruce Morén-Duolljá gamle sannheter om samisk språk, melder avisa Nord Salten.

Samisk er ikke så nært i slekt med finsk som man tidligere trodde. Forfedrene til dagens samer var ikke én homogen gruppe som vandret inn fra Asia med ett felles uralsk språk. Den samiske språkfamilien har en lang og nyansert historie og er spredt over et stort geografisk område, forteller han:

– Egentlig er samenes opprinnelse ulike grupper som kom til den skandinaviske halvøya under forskjellige tidsepoker, fra forskjellige retninger og med forskjellige språk. Derfor har de moderne samiske språkene en mer komplisert historie enn navnet finno-ugrisk antyder. Påvirkningen fra og av andre vest-europeiske språk er langt større enn vi har trodd.

Dessuten har samisk også pavirket andre språk.

>> les hele saken i Nord-Salten

Tidsskriftartikkelen er (selvfølgelig) ikke på nett.

Øystein A. Vangsnes jobber som Bruce Morén-Duolljá ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics. På forskning.no skrev han for to år siden om sørsamisk som truet språk, ny forskning og revitalisering.

“Eg trur like fullt det er svært få som er klar over at nokre av dei aller verst stilte språka høyrer heime i våre eigne område”, skriver han.

SE OGSÅ:

Slik endret innvandring samiske ritualer for 2000 år siden

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Vil kartlegge det samiske Salten

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

I den nyeste utgaven av om tidsskriftet Bårjås utfordrer
Bruce Morén-Duolljá gamle sannheter om samisk språk, melder avisa Nord Salten.

Samisk er ikke så nært i slekt med finsk som man tidligere trodde. Forfedrene til dagens samer var ikke én homogen…

Read more

Må en ha samme foreldre for å være brødre?

“Forvirring rundt slektskapet”, skriver Aftenposten og “To brødre som ikke er brødre” om den nigerianske fotballspilleren Felix Ogbukes brorskap med tidligere Lyn-spiller Chinedu “Edu” Obasi Ogbuke. Hvorfor denne mistenkeliggjøringen, spør antropolog Tone Sommerfelt.

De to fotballspillere betegner seg som brødre fordi de har vokst opp i samme hus. Er det ikke det samme som å vokse opp med fosterbrødre eller adoptivbrødre? Hvem ville avkrevd videre utlegninger av en etnisk norsk fotballspillers uformelle referanse til en bror, om det “egentlig” er snakk om en “fosterbror”, skriver hun.

Her fra saken på Aftenpostens fotballsider:

– Så dere har samme mor og far da?

– Nei.

– Hvordan kan dere være brødre da?

– Vi er oppvokst i samme hus. Vi er brødre, sier Felix.

To brødre som ikke er brødre, med andre ord

.

Antropologen skriver:

I mange vestafrikanske språk er det ingen måte å skille begrepsmessig mellom “bror” (halv eller hel) og “fars brors sønn” eller “mors søsters sønn”. Fars søsters barn, og mors brors barn, på den annen side, vil ikke refereres til som søsken (dette mønsteret er karakteristisk for såkalte “Dravide-Iroquois” terminologier).

Begrepsbruken har klare motsatser i sosialt liv – mange av dem som vil kalle hverandre for “søsken” etter dette mønsteret bor i store hus sammen, tilhører de samme sosiale gruppene, og har lignende roller i familielivet.

Det som for oss fremstår som underlig begrepsbruk gjenspeiler levd erfaring for dem det er snakk om. I tillegg brukes søskentermer på “ikke-slekt”, nettopp for å etablere en hyggelig, og likeverdig, forbindelse, ikke ukjent fra amerikansk bruk av ordet “brother”.

Tilsvarende: Hvem ville avkrevd videre utlegninger av en etnisk norsk fotballspillers uformelle referanse til en bror, om det “egentlig” er snakk om en “fosterbror”?

Eller en “adoptivbror”? Er det “egentlig” en relevant forskjell i den sammenhengen begrepet brukes, så lenge den ikke avspeiler levd erfaring? Det er ingen grunn til å tilskrive Felix Ogbuke spekulative hensikter, ei heller å senke våre afrikanske brødres ordbruk ned i kaosens komikk. Begge fremstillingene har en nedlatende form som Felix Ogbuke, og norsk offentlighet, burde spares for.

>> les hele saken i Aftenposten: Når er en bror en bror

SE OGSÅ:

Organdonasjon skaper nye slektskapsbånd

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Somaliske klaner – verdens beste forsikringssystem

“Statoil siviliserer Afrika?” eller “Vi trenger en ny Afrika-journalistikk!”

"Forvirring rundt slektskapet", skriver Aftenposten og "To brødre som ikke er brødre" om den nigerianske fotballspilleren Felix Ogbukes brorskap med tidligere Lyn-spiller Chinedu "Edu" Obasi Ogbuke. Hvorfor denne mistenkeliggjøringen, spør antropolog Tone Sommerfelt.

De to fotballspillere betegner seg som brødre fordi…

Read more

Slutter å bruke “vestlig”/”ikke-vestlig” og “annengenerasjonsinnvandrere”

Statistisk sentralbyrå har endelig ryddet opp i ordbruken sin og slutter å omtale barn av innvandrere som innvandrere. Dessuten skal de ikke lenger bruke begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig”.

Barn født i Norge av to innvandrere vil fra nå av bli kalt ”norskfødte med innvandrerforeldre”. Istedenfor “Vestlig”/”ikke-vestlig” vil SSB gruppere land etter verdensdeler.

Les mer på SSBs hjemmeside og omtale på forskning.no, i Aftenposten og Dagbladet.

Den tidlige begrepsbruken er blitt ofte kritisert, se tidligere saker på antropologi.info Hvor nyttig er begrepene “vestlig” og “ikke-vestlig”? og Hvem er en innvandrer?

Statistisk sentralbyrå har endelig ryddet opp i ordbruken sin og slutter å omtale barn av innvandrere som innvandrere. Dessuten skal de ikke lenger bruke begrepene "vestlig" og "ikke-vestlig".

Barn født i Norge av to innvandrere vil fra nå av bli…

Read more

Tar doktorgrad i Valdres-dialekt ved Universitetet i Arizona

I ett år har hun vært på feltarbeid i Valdres. Antropolog Thea Strand tar doktorgrad i Valdres-dialekt ved Universitetet i Arizona, melder Oppland Arbeiderblad.

Strand forklarer:

– En av grunnene til at jeg valgte Valdres-dialekt, var at jeg kjente den fra før, og at Nitimen kåret den til Norges mest populære dialekt. Det ser ut som folk fra Valdres er mer stolt av dialekten sin nå. Unge folk fra Valdres tar mer vare på dialekten sin enn foreldregenerasjonen gjorde for 20-30 år siden. Faktisk tar de opp ord og uttrykk som ikke har vært i bruk de siste årene.

Strand er norsk-amerikaner, vokst opp i USA, men døpt i Strand kirke i Valdres. Hun har hele tiden holdt kontakt med foreldrenes opprinnelsesland.

Avhandlingens planlagte tittel er “Varieties in dialogue: Dialect use and shift in rural Valdres, Norway”. Hun har fått American Association of University Women Awards

På en dialektkonferanse sa språkviter Brit Mæhlum at dialektene i nærområdene til Oslo (Oppland, Hedmark, Østfold, Vestfold og Buskerud) ikke står like sterkt som nordnorske og vestnorske dialekter. Sistnevnte har ofte rot i motkulturer, ifølge Nationen

SE OGSÅ:

Motstandsdyktige vestlandsdialektar

Råneren og sossen på Tynset: Ungdom viser hvem de er gjennom språket sitt

“Multietnolekt”: Unge krydrer dansk med arabisk

I Finnmark: Mange norske dialekter i språkblandete områder mister sine særtrek

I ett år har hun vært på feltarbeid i Valdres. Antropolog Thea Strand tar doktorgrad i Valdres-dialekt ved Universitetet i Arizona, melder Oppland Arbeiderblad.

Strand forklarer:

- En av grunnene til at jeg valgte Valdres-dialekt, var at jeg kjente den fra…

Read more

Rasisme i Hvalfangstmuseet?

skilt

Ifølge en informasjonstavle i Hvalfangstmuseet i Sandefjord er menneskeheten delt inn i raser. “Mannskapet på en fangstskute var en broket sammensetning av nasjonaliteter og raser”, informerer museet.

Den engelske oversettelsen er også interessant. Museet skriver: “Crews onboard the American whaling ships were multicultural”.

Nå vil kanskje noen mene at en ikke skal rope “rasisme” hele tida. Men forestillingen om at menneskeheten er delt inn i raser – eller kulturer (som er det politisk korrekte begrepet for raser i våre dager – som også den engelske oversettelsen antyder) overlever på grunn av antatte uskyldige formuleringer eller hendelser – noe som ikke minst den nylig avdøde antropologen Marianne Gullestad stadig påpekte, se f.eks Racism: The Five Major Challenges for Anthropology og Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

skilt

Ifølge en informasjonstavle i Hvalfangstmuseet i Sandefjord er menneskeheten delt inn i raser. "Mannskapet på en fangstskute var en broket sammensetning av nasjonaliteter og raser", informerer museet.

Den engelske oversettelsen er også interessant. Museet skriver: "Crews onboard the American whaling…

Read more