search expand

Et befriende språk

Les teksten “Vården måste hantera verkligheten” av sosialantropologen Sara Johnsdotter i Sydsvenskan.

Johnsdotter skriver om “ett ökande antal flickor i Sverige söker sig till vården med oro för att inte blöda på bröllopsnatten. En liten del av dessa flickor upplever att deras liv står på spel”.

Antropologen skriver hverken om nasjonalitet, religion eller “etnisk gruppe”. Hun skriver bare om “flickor i Sverige” og “enskilda individen”.

Sammenlign så hennes artikkel med teksten fra nyhetsbyrået TT Läkarråd om bröllopsblod ifrågasätts. Der er det snakk om “flickor med rötter i så kallade hederskulturer”.

Visst finnes det gode argumenter mot “fargeblindhet”. Men “farge-” eller “religionsblindhet” kan som i dette tilfelle være befriende.

SE OGSÅ:

Skal vi slutte å snakke om kultur?

Slutter å bruke "vestlig"/"ikke-vestlig" og "annengenerasjonsinnvandrere"

– Ikke kall dem for illegale

Rasetenkning i Språkrådet?

– Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Global apartheid: Are you expat or immigrant? (updated)

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Les teksten “Vården måste hantera verkligheten” av sosialantropologen Sara Johnsdotter i Sydsvenskan.

Johnsdotter skriver om “ett ökande antal flickor i Sverige söker sig till vården med oro för att inte blöda på bröllopsnatten. En liten del av dessa flickor upplever…

Read more

Hva er vitsen med Paradise Hotel?

“Jeg kan kun se tomme menneskehylstre uden sjæl og folk der udnytter dem. Ligemeget hvor mange fine ord man pakker det ind i, er det fornedrende at udstille desperate mennesker.”

Det er lett å uttale seg nedlatende om programmer som Paradise Hotel som “Richard”. Han kommenterer refleksjonene til masterstudent i antropologi, Sarah Warny Berg, som har skrevet kronikken Til fest med guderne fra ‘Paradise Hotel’ i Politiken.

Antropologen har vært på feltarbeid for å finne ut hva det er som får folk til å delta i denne reality-serien.

Som antropolog studerer man slike serier som fenomen for å forstå samfunnet vi lever i – helt uavhengig av om det er latterlig for noen eller ikke.

Det er blitt en fin tekst om en Paradise Hotel-fest der Sarah Warny Berg samtidig forteller leserne om at antropologi slett ikke handler om såkalte eksotiske folkeslag på fjerne kontinenter:

Blikket på de andre gjorde, at man senere i antropologien begyndte at vende blikket hjemad og forundre sig over, hvorfor det egentlig var, at man gjorde, som man gjorde i antropologens egen kultur. Jeg spænder derfor tropehjelmen og begiver mig ud på en postmodernistisk safari for at finde ud af, ’hvorfor de gør, som de gør på Diskotek IN’. (…) Tropehjelmen minder mig om, at jeg skal se det fremmede i det velkendte og det velkendte i det fremmede. (…) En tilsyneladende kaotisk diskoteksfest åbenbarer måske en dybereliggende diskurs i samfundet.

Og denne diskursen handler blant annet om medier, ritualer og behovet for å bli sett og anerkjent.

>> les hele saken i Politiken

SE OGSÅ:

Idol og Afghan Star: Slik holder talentprogrammer samfunnet sammen

”Eurovision produces a new form of unity”

Earth Hour – The first globalized ritual?

Exploring the honor culture of social media

Antropolog: Gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse

Estetisk kapital: Masteroppgave blir blogg

"Jeg kan kun se tomme menneskehylstre uden sjæl og folk der udnytter dem. Ligemeget hvor mange fine ord man pakker det ind i, er det fornedrende at udstille desperate mennesker."

Det er lett å uttale seg nedlatende om programmer som Paradise…

Read more

Europas første antropolog som disputerte på tegnspråk

På nettsidene til Örebro universitet er det en kort og interessant sak om Europas første antropolog med doktorgrad som er døv: Goedele De Clerck fra Universitetet i Gent.

Hun holder på med en sammenlignende studier om døve i Flandern, Kamerun og Sverige.

Til våren skal hun på fire måneders feltarbeid i Örebro. Denne byen er ifølge henne unik i verden fordi det finnes så mange innbyggere som kan kommunisere ved hjelp av tegnspråk.

Goedele De Clercks disputas i 2009 var den første disputas som ble avholdt på flandersk tegnspråk.

>> les hele saken

I en nylig publisert artikkel Deaf Epistemologies as a Critique and Alternative to the Practice of Science: An Anthropological Perspective (ikke tilgjengelig uten abonnent), oppfordrer hun til samarbeid mellom hørende og ikke-hørende forskere. Det finnes altfor få døve forskere, og deres innsats trenger støtte, mener hun.

Det finnes lite om henne på nett. Men jeg fant noen notater om et tidligere prosjekt: (Trans)national commonalities in Deaf people’s lives. An exploration of Deaf empowerment, identity, and agency in Flemish and international Deaf people (Word-fil). Det handler blant annet om konseptet “Deaf Culture”: Døve ser seg ikke som funksjonshemmede men som kulturell og språklig minoritet.

I Norge er det Jan-Kåre Breivik som har forsket på dette, se Døve som etnisk gruppe? og New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority.

På nettsidene til Örebro universitet er det en kort og interessant sak om Europas første antropolog med doktorgrad som er døv: Goedele De Clerck fra Universitetet i Gent.

Hun holder på med en sammenlignende studier om døve i Flandern, Kamerun…

Read more

Integrering via arbeid = seksuell trakassering og utbytting

Marianne Rugkåsas doktoravhandling, der hun kritiserer mantraen om at arbeid er nøkkelen til integrering, fikk mye oppmerksomhet. Nesten samtidig påpekte antropolog Anna Gavanas fra Institutet för framtidsstudier at integrering via arbeidsmarkedet for noen kvinner kan bety utbytting og seksuell trakassering.

Antropologen er forfatteren av rapporten Who cleans the welfare state? Migration, informalization, social exclusion and domestic services in Stockholm.

Gavanas har studert hushjelpsbransjen som svenske myndigheter anser som viktig for integrering av kvinner med migrasjonbakgrunn.

I en kronikk i Expressen skriver hun at hun ble sjokkert over arbeidsforholdene:

Som socialantropolog har jag tidigare arbetat med människor som befinner sig i väldigt tuffa omständigheter världen över. Men när jag började tala med människor i den svenska hushållstjänstbranschen chockerades jag över de grymma villkoren. Utpressning och sexuella trakasserier är ett vanligt inslag i förhandlingarna med arbetsgivarna.

Flere kvinner som hun snakket med forteller om kunder som prøver å presse ned prisene og som nekter å betale hvis ikke seksuelle tjenester inngår i prisen.

Et eksempel er Eva fra Ungarn. Da hun kom hjem til en kunde i Stockholmsområdet, åpnet han døra i slåbrok, og på tv-skjermene var det pornofilmer. Litt senere sto han plutslig naken foran henne.


Gavanas kommenterer:

För nyanlända migranter kan hushållstjänstarbete vara en mellanstation på vägen till annat arbete, men också en återvändsgränd till social isolering, exploatering, rättslöshet och sexuella trakasserier.
(…)
Under vilka villkor är det tänkt att migranter ska “integreras” i arbetsmarknaden? Vilket ansvar tar regeringen för de utsatta arbetarna utanför heltidsanställning i den “vita” hushållsbranschens trygghet?

>> les hele saken i Expressen

>> last ned rapporten

Rapporten falt ikke i god jord hos Svenska Dagbladet. “En politiserad produkt där studien har ganska lite med slutsatserna att göra”, mener lederskribent Sanna Rayman. Antropologen bruker nemlig studien for å kritisere planer om skattefradrag for hushjelptjenester.

SE OGSÅ:

Antropolog avslører: Slik blir au pairer utnyttet

Doktoravhandling: “Omsorgsarbete i omvandling. Genus, klass och etnicitet inom hemtjänsten”

Når velferdsstaten møter verden – ny bok

Doktoravhandling: Jobb ikke nøkkel til integrering

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

– Fagforeningene trenger en sosialantropologisk gjennomlufting

Marianne Rugkåsas doktoravhandling, der hun kritiserer mantraen om at arbeid er nøkkelen til integrering, fikk mye oppmerksomhet. Nesten samtidig påpekte antropolog Anna Gavanas fra Institutet för framtidsstudier at integrering via arbeidsmarkedet for noen kvinner kan bety utbytting og seksuell…

Read more

Omskjæring: “Krenk ikke somaliernes stolthet”

Det er et godt tegn, at myndighetene ble dømt for deres framferd i kampen mot omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i et innlegg i Sydsvenskan.

Midt under skoletimen kom politiet og hentet den bare ti år gamle jenta. De tvang henne med til sykehuset. Underlivssjekk! Mydighetene trodde ikke foreldrene som insisterte på at de ikke driver med omskjæring. “Men dere er da somaliere”, sa byråkratene fra sosialkontoet. Grunnen til at jenta ble mistenkt for å ha blitt utsatt for omskjæring var rykter om at jenta hadde vært på en “reise til Afrika”.

Antropologen kommenterer:

Det är inget brott att komma från ett land där omskärelse utförs eller att besöka det landet. Ändå är det just detta som ofta är upprinnelsen till utredningar. Diskrimineringslagen slår fast att det måste finnas mer substans än så i en misstanke innan åtgärder vidtas från myndigheternas sida.
(…)

Arbetet mot kvinnlig omskärelse måste bedrivas på ett sätt som inte undergräver människors rättssäkerhet och värdighet. Domen som gav skadestånd åt en tioårig flicka som tvingats genomgå en gynekologisk undersökning efter misstankar om att ha blivit omskuren är ett viktigt steg i rätt riktning.

>> les hele saken i Sydsvenskan

SE OGSÅ:

– Sara Johnsdotter: Fortell at kvinnelig omskjæring er på vei ut!

– Vår oppfatning av kvinnelig omskjæring er bygget på myter

Yes to female circumcision?

Circumcision: “Harmful practice claim has been exaggerated”

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

Hva har høye hæler og omskjæring til felles?

Det er et godt tegn, at myndighetene ble dømt for deres framferd i kampen mot omskjæring, skriver antropolog Sara Johnsdotter i et innlegg i Sydsvenskan.

Midt under skoletimen kom politiet og hentet den bare ti år gamle jenta. De tvang henne…

Read more