search expand

“Noen her som er blitt voldtatt?” Antropolog kritiserer tvilsomt undervisningsopplegg

Har dere alkoholikere i familien? Er noen av dere blitt voldtatt? Slike spørsmål måtte elevene i en svensk skoleklasse svare på – foran hele klassen, melder Sveriges Radios program Kaliber. Opplegget er del av emnet “livskunskap”.

Meningen er å lære elevene opp i såkalt sosial og emosjonell kompetanse. Læreren snakker med elevene om følelser. Alle sitter i en ring. Gruppeterapi på skolen. Hvorfor? For å forebygge mobbing. For å bidra til likestilling. For å fremme positiv tenkning. Flere og flere skoler har livskunnskap “på schemat” etter at regjeringen i 1994 innførte et “värdegrundsuppdrag”: Skolene skal formidle det svenske samfunns grunnleggende verdier.

Men nå etter flere medieoppslag er det blitt kjent at det foregår en del tvilsomme ting i livskunnskapens navn. At metodene som brukes ikke er vitenskaplig fundert. At undervisningen kan være direkte skadelig og i verste fall føre til selvmord. Markedet for trening i sosial og emosjonell kompetanse vokser. Rektorer kjøper inn tjenester fra diverse konsulenter.

Sveriges Radio har blant annet snakket med antropologen Åsa Bartholdsson som har vært på feltarbeid i diverse skoler og fulgt med på livskunnskap-timene. Å diskutere dypt personlige spørsmål offentlig i en skoleklasse krenker elevenes integritet, sier hun. Det gjør heller ikke saken bedre at elever som ikke er villige til å være med på dette, blir mistenkeliggjort av skolen.

>> les hele reportasjen hos Sveriges Radio

Sjekk også kommenataren Livskunskap till vilket pris som helst? av religionsviter Louise Callenberg som har også mange nyttige linker og innlegget Livskunskapen och forskningskommersialiseringen på VA-bloggen (Vetenskap & Allmänhet)

For mer info om Åsa Bartholdssons doktoravhandling, se tidligere omtale Doktoravhandling: “Å skape den normale eleven”.

Har dere alkoholikere i familien? Er noen av dere blitt voldtatt? Slike spørsmål måtte elevene i en svensk skoleklasse svare på - foran hele klassen, melder Sveriges Radios program Kaliber. Opplegget er del av emnet "livskunskap".

Meningen er…

Read more

Rosengård: “Snakk heller om makt enn kultur”

Like etter at 40 flyktninger måtte flykte fra svenske nynazister fra Vännäs til Umeå fortsetter antropolog Aje Carlbom å skrive bekymret om “voldelige mannlige innvandrere” i Rosengård utenfor Malmø. “Carlboms diagnostisering av händelserna i Rosengård är som hämtade från en främlingsfientlig hemsida. Vetenskapens roll, menar jag, är en annan”, , skriver antropolog og sosiolog Diana Mulinari i en krass artikkel i Sydsvenskan.

“Rosengårds bränder handlar om manlighet”, skrev Carlbom:

De som står bakom de utmanande handlingarna är, såvitt jag har förstått, unga män med bakgrund i bland annat Afrika, Mellanöstern och östra Europa. De har sålunda socialiserats i miljöer där manlighet innebär något annat än i svenska medelklassmiljöer. Visst, flera av dem har växt upp i Rosengård som ligger i Sverige, men det är bara ett geografiskt konstaterande. Kulturellt är inte Rosengård en helt svensk stadsdel.

Mulinari er dypt uenig med Carlbom. Maskuliniteten som skapes blant ungdommer i Rosengård er ikke mindre “svensk” enn den som synligjøres i form av en mobb som trakasserer flyktninger i Vännäs:

Den form för maskulinitet som skapas i exempelvis Rosengård när pojkar och unga män utmanar polisen är, som Carlbom påpekar, utan tvekan problematisk men den är inte mindre ”svensk” än den som synliggörs i form av en mobb mot 40-tal försvarslösa flyktingar i Vännäs, i form av fotbollssupportrar på ett flyg mellan Malmö och Stockholm efter en match mellan Malmö och Djurgården, eller den manlighet som för det mesta göms i piketbussar med en jargong som normaliserat ord som apejävlar och hot om kastrering, för att ta några aktuella exempel.

Så låt oss istället prata om makt och konflikter. Låt oss prata om exkludering och motstånd. Låt oss prata om maskulinitet och våld. Men det förutsätter en vilja att diskutera, nyansera och reflektera. Att, som Aje Carlbom gör, förenkla, renodla och förvanska så att allt svenskt blir gott och allt utländsk blir ont, så att människor som är födda i Sverige och med svenskt medborgarskap förvägras rätten att bli kallade svenskar, det är inte bara dålig vetenskap utan bidrar också till att upprätthålla konflikten och problemen.

(…)

Kulturkritikern Slavoj Žižek hävdar i sin bok Violence att det är vårt ansvar som forskare att inte förföras av den mediemanipulering som synliggör vissa former av våld men osynliggör andra.

Kravet på att den nationella insatsstyrkan skulle marschera in i Rosengård är framsprungen av (över)exponeringen av ett visst våld på Rosengård. Samma TV-skärm visar aldrig det symboliska våld – för att låna sociologen Pierre Bourdieus begrepp – som Rosengårdsborna utsätts för.

>> les hele saken i Sydsvenskan “Nidbild av Rosengårds problem”

Se også tidligere innlegg om Carlbom Bekymret over “muslimenes avsondring” – Paranoid antropolog kritiserer mangfoldsideologien (men i FrP-saken om Rosengård avdramatiserte han situasjonen) og om Mulinari som kritiserer innvandringsforskningens fokus La oss studere normaliteten!

SE OGSÅ:

Har studert norsk forståelse av vold og minoriteter

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

– Vold mot kvinner handler ikke om kjønn eller ære

København: Diskriminering skaper brannstiftere

– Vi vet for lite om voldelige menn

Like etter at 40 flyktninger måtte flykte fra svenske nynazister fra Vännäs til Umeå fortsetter antropolog Aje Carlbom å skrive bekymret om "voldelige mannlige innvandrere" i Rosengård utenfor Malmø. "Carlboms diagnostisering av händelserna i Rosengård är som hämtade från en…

Read more

Hva skjer med antropologien i Sverige?

Sveriges Antropologförbund har begynt å blogge. Et av de nyere innleggene har en heller dyster tone. Vart är antropologin på väg? spør Johan Lindquist, ordförande i organisasjonen:

Det institusjonelle landskapet har forandret seg med diverse sammenslåinger:

Kulturantropologiska institutionen i Uppsala har slagits samman med etnologi, Socialantropologiska institutionen i Göteborg har blivit en avdelning inom Institutionen för globala studier, och i Lund har avdelningen för Socialantropologi administrativt blivit alltmer integrerad med Sociologiska institutionen.

Flere stjerner innen faget er blitt pensjonert eller har flyttet. Diverse universitetsreformer legger vekt på rask gjennomstrømming og utdanning “har “anställningsbarhet” som sitt ledord”.

Johan Lindquist har lagt merke til en synkende interesse for Sveriges Antropologförbund. Det ser ut som om organisasjonens hovedoppgave er å organisere den årlige konferansen og ikke å videreutvikle faget:

Frågan är dock om det inte är just nu, i en tid då antropologin har blivit allt svagare i institutionella termer, som vi behöver en starkare nationell organisation. Nu när många av oss har tagit oss igenom betungande institutionella reformer är det viktigt att fundera över hur vi vill utveckla ämnet i det nya landskapet.

>> les hele innlegget

SE OGSÅ:

I Sverige: Færre studerer antropologi

For mye byråkrati, for mye toppstyring, for lite tid til forskning: Jonathan Friedman forlater Sverige med glede

Norsk antropologi i forfall? Thomas Hylland Eriksen intervjuer Harald Eidheim

– Kvalitetsreformen truer antropologifaget

Etter kvalitetsreformen: Like bra feltforskning på kortere tid?

Kvalitetsreform og effektivisering: Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Sveriges Antropologförbund har begynt å blogge. Et av de nyere innleggene har en heller dyster tone. Vart är antropologin på väg? spør Johan Lindquist, ordförande i organisasjonen:

Det institusjonelle landskapet har forandret seg med diverse sammenslåinger:

Kulturantropologiska institutionen i Uppsala har…

Read more

Doktoravhandling ble teaterstykke

“Det är troligen första gången något sådant händer med en doktorsavhandling”, skriver Karina Sundkvist i Piteå-Tidningen. “Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd” er tittelen på Lissa Nordins avhandling i antropologi som nå ble framført som teaterstykke.

Da sjefen i Norrbottensteatern Karin Enberg leste avhandlingen (som kom ut for to år siden) tenkte hun: Dette er stoff for teateret. Hun bestilte et manus og forrige uke hadde stykket premiere.

Anmelderen er begeistret over resultatet på scenen:

I dialogerna finns lagom många och mycket väl valda citat från Lissa Nordins bok insprängda, både hennes egna formuleringar och männens. Dessa tankar kännetecknas av sunt förnuft, skönhet, och ifrågasättande av normer och ideal. Att brottstycken ur en doktorsavhandling kan vara rena poesin visste jag inte, men manusförfattaren har lyckats hitta flera guldkorn.
(…)
Ett lyckat populärvetenskapligt pionjärarbete är en bra sammanfattning på detta sätt att presentera nya forskningsrön.

>> les hele saken i Piteå-Tidningen

Også Norrländska Socialdemokraten skriver Fantastisk teater om okyssta män. Norrbottens Kuriren er enig og melder En skrattspegel om kärlekslängtan och ensamhet.

I et intervju med regissør Anna Azcáraten gir Norrländska Socialdemokraten bakgrunnsinformasjon om forestillingen. Vi får vite at regissøren aldri har vært bort i et stykke som har ført til så mange diskusjoner- om kjærlighet i dette tilfellet altså:

Vår syn på kärleken är så medelklassurban. Och möter vi människor som inte uppfyller detr rätta socaiala beteendet så fungerar det liksom inte. Männen i pjäsen är på många sätt på “rycka-i-flätan-stadiet” och därför skiter det sig.

Det var ikke lett å flytte avhandlingen fra boka til scenen:

Det har varit rätt tufft att göra pjäsen. Den akademiska världen i sig innebär per automatik inga överdrifter och absolut ingen dramatik,. Istället är den fylld av vetenskapligt pläderande; “å ena sidan, å andra sidan”. Men för att det ska kunna sättas upp en pjäs krävs det naturligtvis att det blir just dramatik.

>> les hele intervjuet

TIDLIGERE OMTALE AV AVHANDLINGEN:

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

Den romantiske kjærlighetens vanskelige kår på glesbygda

SE OGSÅ:

Manga instead of scientific paper: How art enriches anthropology

"Det är troligen första gången något sådant händer med en doktorsavhandling", skriver Karina Sundkvist i Piteå-Tidningen. "Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd" er tittelen på Lissa Nordins avhandling i antropologi som nå ble framført som…

Read more

I Sverige: Færre studerer antropologi

Högskoleverket har undersøkt antropologi-utdanningen i Sverige. Kvaliteten er høy, men interessen for antropologifaget i Sverige er minkende, kommer det fram i rapporten som kan lastes ned i sin helhet:

Det finns ett minskat intresse för att studera antropologi. Alla utbildningar utom den vid Högskolan Dalarna visar på vikande studentunderlag. Vid Högskolan Dalarna har det skett en återhämtning under de senaste två åren, framförallt beroende på att utbildningen också erbjudits på distans.

Det vikande studentunderlaget gör att resurserna minskar, vilket i förlängningen kan påverka både stabilitet och möjlighet att avsätta interna medel för forskning. Det märks framförallt vid Linköpings universitet där den tillsvidareanställda lärarkåren inte har någon avsatt tid för forskning i tjänsten

>> mer på Högskoleverkets hjemmeside
 

Högskoleverket har undersøkt antropologi-utdanningen i Sverige. Kvaliteten er høy, men interessen for antropologifaget i Sverige er minkende, kommer det fram i rapporten som kan lastes ned i sin helhet:

Det finns ett minskat intresse för att studera antropologi. Alla utbildningar utom…

Read more