designantropologi

Store selskaper (Microsoft, Intel, Telenor etc) har allerede for lenge siden skjønt at det lønner seg å ansette antropologer for å utvikle produkter og for å lage reklame som virker. Trendethnography heter et nytt svensk firma som ble startet opp av Uppsalaantropologen Katarina Graffman og Lundaetnologen Ida Hult.

For å kunne oppdage behovet for et nytt produkt eller for å kunne nå fram med sitt budskap i markedsføringen, krevs det kunnskap om de framtidige kundene. Til avisa Sydsvenskan sier de to at Sveriges befolkning er blitt så mangfoldig at spørreundersøkelser og fokusgrupper ikke lenger er nok. Og uansett vet vi jo at det er stor forskjell på det som en sier og det en gjør:

Antropologene forklarer:

– Om vi undersöker hur man konsumerar television och media sitter vi hemma hos en tv-tittare under en lång period, kanske tjugo veckoslut, för att spåra upp det omedvetna beteendet. Då vänjer man sig vid oss och tröttnar på att ge ”rätta” svar.

Resultatet av en sådan undersökning är till exempel att många ungdomar tittar på ”På Spåret” även om detta av Svt närmast betraktas som ett pensionärsprogram.

De kan også fortelle at “Ungt kvinnligt företagande är helt rätt i tiden”. (Det er stort sett kvinner som har startet opp slike firmaer i Norden)

>> les hele saken i Sydsvenskan

De to antropologene er ivrige bloggere >> besøk bloggen Trendethnography

Det fins mange antropologiske firmaer – både i Norden og ellers i verden, se blant annet min oversikt over firmaer (ikke oppdatert, jeg holder på med en ny linkside).

Jeg har også skrevet mye om denne utviklingen:

SE OGSÅ:

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

Klær og kaffe – To antropologer om trender

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

Feltforskning: Hvem er Mac-brukeren?

IT-bransjen vil ha antropologer

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

(via del.icio.us) En mobiltelefon som lukter lavendel? Slike ideer springer ut fra antropologisk feltarbeid blant mobilbrukere. “Bevægelsen for brugerdreven innovation har kastet sin kærlighed på antropologien”, skriver Danmarks Jurist- og Økonomforbund i en interessant artikkel om antropologenes inntog i erhvervslivet:

For erhvervsantropologerne er det ikke den akademiske søgen efter viden, der er på tapetet. De har skiftet kolonitidens hvide mænds notoriske glasperler ud med mobiltelefoner, tandbørster og løbesko, og målet er, at designe produkter, der taler til vores livsstil, drømme, værdier og ideer. (…)

Antropologernes styrke er, at de kan komme meget tæt på målgruppen.(…) Antropologerne dukker ikke op med fem nye mobiltelefoner og et spørgeskema, men derimod med videokameraer, båndoptagere og vigtigst af alt: Tid til at observere og interviewe.

På feltarbeid blant mobilbrukere fant antropologen Christina Wasson ut at folk åpenbart legger stor vekt på å interagere med produkter med både føle- og luktesansen. Derfor skal nå oppdragsgiveren Motorola vurdere å utvikle aromatiserte telefoner.

Erhvervsantropologien har slått an i Danmark, leser vi. Blant annet firmaet ReD Associates har med suksess gjort den antropologiske metoden til kjernen i sin forretningside.

Eneste “ulempen” er at metoden er dyr og tar tid. Derfor har designfirmaet 1508 utviklet en hurtig markedsanalyse som de kaller for etno-raids: En lynhurtig etnografisk undersøkelse:

Her bruger virksomheden for eksempel 24 timer på at studere borgerservice i Århus Kommune som udgangspunkt for at lave designløsninger. Mikkel Jespersen, partner i 1508, er klar over, at ideen om et “etno-raid” kan skurre i visse ører. “Det er ment som en provokation, og det er næsten en selvmodsigelse, fordi den etnografiske metode er langsommelig. Men vi mener faktisk, at der er noget at hente. Metoden kan bruges i den praktiske virkelighed,” siger Mikkel Jespersen.

Men forskere advarer mot for hurtige analyser, leser vi:

Hvis alle forelsker sig i metoden som et buzzword, men efterfølgende ikke analyserer grundigt nok – hvis det bare bliver en antropologisk flavour – så får man ikke det ud af det, man forventer,” siger Tine Damsholt.

Den situation har man allerede været igennem i USA, fortæller Christina Wasson. Her slog etnografien igennem i stor stil i slutningen af 1990’erne med det resultat, at alle designvirksomheder kunne sige: “Sure, we do etnography!” I praksis var der dog tale om ‘designers with videocameras’: Designere, der lavede feltobservationer, men som ikke havde de akademiske metoder til at forstå deres data.

>> les hele saken på Danmarks Jurist- og Økonomforbunds hjemmeside

SE OGSÅ:

Designbyrå 1508: Etnoraids – den hurtige vej til viden om brugere

Capitalism and the problems of “High speed ethnographies”

Antropolog: Duft er framtidens design

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Popular IT-anthropologists: Observe families until they go to bed

Feltforskning: Hvem er Mac-brukeren?

IT-bransjen vil ha antropologer