search expand

Europas første antropolog som disputerte på tegnspråk

På nettsidene til Örebro universitet er det en kort og interessant sak om Europas første antropolog med doktorgrad som er døv: Goedele De Clerck fra Universitetet i Gent.

Hun holder på med en sammenlignende studier om døve i Flandern, Kamerun og Sverige.

Til våren skal hun på fire måneders feltarbeid i Örebro. Denne byen er ifølge henne unik i verden fordi det finnes så mange innbyggere som kan kommunisere ved hjelp av tegnspråk.

Goedele De Clercks disputas i 2009 var den første disputas som ble avholdt på flandersk tegnspråk.

>> les hele saken

I en nylig publisert artikkel Deaf Epistemologies as a Critique and Alternative to the Practice of Science: An Anthropological Perspective (ikke tilgjengelig uten abonnent), oppfordrer hun til samarbeid mellom hørende og ikke-hørende forskere. Det finnes altfor få døve forskere, og deres innsats trenger støtte, mener hun.

Det finnes lite om henne på nett. Men jeg fant noen notater om et tidligere prosjekt: (Trans)national commonalities in Deaf people’s lives. An exploration of Deaf empowerment, identity, and agency in Flemish and international Deaf people (Word-fil). Det handler blant annet om konseptet “Deaf Culture”: Døve ser seg ikke som funksjonshemmede men som kulturell og språklig minoritet.

I Norge er det Jan-Kåre Breivik som har forsket på dette, se Døve som etnisk gruppe? og New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority.

På nettsidene til Örebro universitet er det en kort og interessant sak om Europas første antropolog med doktorgrad som er døv: Goedele De Clerck fra Universitetet i Gent.

Hun holder på med en sammenlignende studier om døve i Flandern, Kamerun…

Read more

Doktoravhandling: Mer segregasjon på arbeidsmarkedet

Flere utviklingshemmede enn i dag kan få jobber på vanlige arbeidsplasser når det legges til rette for dem. Men tendensen går i retning økende segregering, viser antropolog Terje Olsen i sin doktorgradsavhandling “Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen av institusjonsomsorgen“.

Han skriver:

Tallene viser at det fortsatt er de fysisk segregerte arbeids- og aktivitetstilbudene som dominerer, i form av dagsentra og varig tilrettelagte arbeidstilbud. Tendensen synes sågar å gå i retning av en økende segregering. Et relativt beskjedent antall personer med en diagnose utviklingshemming, rundt 1300 personer på landsbasis, har sitt virke på en vanlig arbeidsplass, altså i en fysisk integrert setting sammen med ikke-funksjonshemmede.
(…)
Dagsentra og VTA (tilrettelagt arbeid) fremstilles langt på vei som ”standardløsningene” overfor utviklingshemmede og deres nærpersoner. De som ønsker å prøve noe annet opplever å måtte ”kjempe mot systemet” for å få forsøke seg i andre typer av arbeidsmarkedstilbud.

Mens arbeid oppleves som viktig, føler noen utviklingshemmede at det er flaut og skambelagt å jobbe på disse stedene, sier han til forskning.no.

Terje Olsen er blitt intervjuet i nyeste utgaven av Fontene Forskning, som blir utgitt av Fellesforbundet. Han jobber i Nordlandsforskning og har tidligere bl.a. undersøkt helsetjenestene til samer i Tysfjord og fangers jobbmuligheter etter soning. I 1993 dro han på sitt første feltarbeid – til vestkysten av Grønland.

>> Riper i lakken- Intervju med Terje Olsen (Fontene forskning)

>> – Snevert tilbud for utviklingshemmede (forskning.no)

>> last ned doktoravhandlingen “Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen av institusjonsomsorgen”

SE OGSÅ:

– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

– For mer fabrikkantropologi

Flere utviklingshemmede enn i dag kan få jobber på vanlige arbeidsplasser når det legges til rette for dem. Men tendensen går i retning økende segregering, viser antropolog Terje Olsen i sin doktorgradsavhandling "Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen…

Read more

– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa

– Det er blitt mindre toleranse for å vere annleis dei siste tiåra. På nokre felt har toleransen truleg auka, men på andre område er det blitt trongare, sier antropolog Jan-Kåre Breivik til Bergens Tidende.

Ifølgje Breivik er kravet til normalitet mer påtrengende i Norge enn i mange andre land. “Normalitetstyranniet” har fått fornyet styrke, mener han. Røykeloven og fokuset på overvekt og ernæring er eksempler på dette.

Han peker også på at stadig flere fenomener blir diagnostisert, blant annat dysleksi, ADHD:

– Dess fleire diagnosar, dess sterkare krav til normalitet. Å vere dyslektikar eller ha ei lettare form for bipolar liding, til dømes, blir til avvik.

“Sett på spissen kan vi seie at rasehygieniske tankar er tilbake”, sier han:

– Rasehygiene vart på 1930-talet sett på som vitskapeleg og var utbreidd i Noreg. Sjølv om sosialdemokratiske regjeringar i etterkrigstida har tatt avstand, var helsepolitikken i mange tiår prega av dette – av tanken om å dyrke fram ei sunn befolkningsmasse.

>> les hele saken i Bergens Tidende

Breivik har forsket på døve i flere år, se bla. teksten min Døve som etnisk gruppe? og tidligere innlegg Ute med ny bok om døve som verdensborgere, New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority, – Snakk om normalitetssentrisme! og Thomas Hylland Eriksen: “Mangfold er bra, men forskjell er dårlig”

Jeg må også tenke på teksten Mer opprør, takk! der jeg påpekte at det er dårlig nytt at norsk ungdom blitt mer sosialt tilpasset og snillere.

- Det er blitt mindre toleranse for å vere annleis dei siste tiåra. På nokre felt har toleransen truleg auka, men på andre område er det blitt trongare, sier antropolog Jan-Kåre Breivik til Bergens Tidende.

Ifølgje Breivik er kravet til normalitet…

Read more

"Normalitet" og "Trygghet" – Thomas Hylland Eriksen med to nye bøker

Innledingskapitlene av “Trygghet” og “Normalitet” – de to første bøkene av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ligger nå på nett. Bøkene er redigert av Thomas Hylland Eriksen.

Selv om bøkene handler om minoritetsspørsmål, dreier seg ikke alle artikler om innvandrere. “Vårt fokus er”, skriver han, “at det ikke kan tas for gitt at de relevante avgrensningene går mellom «innvandrere» og «etnisk norske»”.

Som antropologen skriver er også nordmenn ofte i en minoritetssituasjon:

Dersom somaliere er en minoritet, hvorfor ikke nordtrøndere? Dersom rettroende sunnimuslimer er en religiøs minoritet, hvorfor ikke rettroende pinsevenner? Og hvis det er riktig at svarte blir diskriminert på arbeidsmarkedet (noe som beviselig forekommer), går det ikke an å si at jobbsøkere over femti også blir diskriminert?

>> les mer om boka Normalitet inkl innledningen (link oppdatert)

Om boka Trygghet skriver han i forordet:

Hvis temaet er trygghet, som i denne boken, vil det vise seg at det finnes både innvandrere og etnisk norske som kan føle seg trygge og utrygge på omtrent de samme måtene. Ofte kan kategorier som alder, klasse og kjønn forklare vel så mye som etnisk bakgrunn.

>> mer om boka Trygghet inkl innledningen (link oppdatert)

>> Knut Olav Åmås’ artikkel i Aftenposten om de to bøkene

SE OGSÅ:

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

Advarer mot trygghetsfundamentalismen. En overdrevet jakt på trygghet skaper utrygghet

Innledingskapitlene av "Trygghet" og "Normalitet" - de to første bøkene av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ligger nå på nett. Bøkene er redigert av Thomas Hylland Eriksen.

Selv om bøkene handler om minoritetsspørsmål, dreier seg ikke…

Read more

Døve som etnisk gruppe med egen kultur?

Antropolog Jan-Kåre Breivik er aktuell med en ny bok: I “Deaf Identities In The Making: Local Lives, Transnational Connections” gir han innblikk i en verden som er ukjent for mange (hørende). Ikke minst utfordrer ha gjengse forestillinger om hva som regnes som normalt. Til tross for en trendy akademisk tittel, så er boka lettlest og også relevant for folk utenfor akademia. Jeg har skrevet en anmeldelse om boka for avisa Utrop. Den begynner slik:

Er ikke døve funksjonshemmede? Folk som mangler en sentral evne til å klare seg i verden? Folk som derfor trenger medisinsk hjelp? Nei da, tvert imot. Flere selvbiografier og ny antropologisk forskning utfordrer gjengse oppfatninger. Mange døve er stolte av å være døv. De har et eget språk – tegnspråk – som flere og flere lingvister har begynt å studere. Kanskje får tegnspråk snart status som tredje offisielt språk i Norge? Mange døve framhever om at det eksisterer en egen døvekultur som er like mye verdt som andre kulturer.

(…)

Kampen som døvene fører minner om andre minoriteters kamp om anerkjennelse. Døve lider av samme type diskriminering som somaliere, homofile og samer i gamle dager. De fikk vite at de var dumme og underlegen. Mange døve led av et dårlig selvbilde på grunn av fordommene de møtte. Spesielt ille går det med døve barn med hørende foreldre.

>> les hele saken på utrop.no

New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority (med utdrag fra boka)

SE OGSÅ:

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

Antropolog Jan-Kåre Breivik er aktuell med en ny bok: I "Deaf Identities In The Making: Local Lives, Transnational Connections" gir han innblikk i en verden som er ukjent for mange (hørende). Ikke minst utfordrer ha gjengse forestillinger om hva som…

Read more